Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) har status som Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. I svaret sitt til Gjønnes-utvalget levner de ingen tvil om at en grunnlovsfestet statskirkeordning er i strid med menneskerettighetene.

Tekst: Even Gran
Publisert 7.12.2006

Så langt har motstandere av statskirkeordningen vært forsiktige med å påstå at statskirken er i direkte strid med menneskerettighetene. Det som blir sagt, av HEF og andre statskirkemotstandere, er gjerne noe i retning av at "ordningen er i strid med menneskerettighetenes intensjoner".

Nå går imidlertid Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) ett skritt lenger. I sitt høringssvar til Gjønnes-utvalgets utredning om statskirkeordningen, slår senteret fast at statskirkeordningen slik den er i dag, uten tvil er i strid med menneskerettighetskonvensjonene Norge er forpliktet av.

SMR kritiserer Gjønnes-utvalget for å gi inntrykk av at norske myndigheter har langt større spillerom på menneskerettighetsfronten enn hva som er reelt.

- Fremstillingen i Gjønnes-utvalget rapport tar ikke i tilstrekkelig grad inn over seg den rettslige konflikten som finnes mellom statskirkeordningen og de internasjonale menneskerettighetene, poengterer SMR.

Tre årsaker
Senteret skisserer tre forhold for å begrunne at statskirkeordningen er i strid med menneskerettighetene.

- Den er i strid med reglene knyttet til tros- og livssynsfrihet samt forbudet mot diskriminering, skriver senteret. - For det andre kan statskirkeordningen lede til menneskerettighetsstridig myndighetspraksis. Til slutt står ordningen i motsetning til de hensyn og ideer som de internasjonale menneskerettighetene bygger på, heter det i høringsuttalelsen.

Som begrunnelse for det første, nevner SMR ordningen med at mer enn halvparten av Regjeringen må tilhøre statskirken

- Dette er et eksempel der det oppstår konflikt med forbudet mot diskriminering og bruk av tvang/urimelig påvirkning i tros- og livssynsspørsmål.

For det andre nevnter senteret Kongens konfesjonsplikt.

- Dette er dels et inngrep i Kongens religionsfrihet, og dels et konstitusjonelt uttrykk for diskriminering på grunnlag av tros- eller livssynsgrunnlag, står det i høringsuttalelsen.

SMR poengterer at selv om dette ikke har ledet til noen konkrete klager for norske domstoler, og at saken dermed heller ikke er brakt inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, står de like fullt i motstrid til de menneskerettighetsbestemmelsene Norge er bundet av.

- Diskriminering basert på religion og tro forbys blant annet Den Europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 14 og FNs menneskrettighetskonvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 4 og 26, skriver SMR.

Senteret legger til at slik diskriminering kan skje når statskirken gis privilegier fremfor andre tros- og livssynssamfunn. De nevner at dette er forsøkt avdempet med økonomiske støtteordninger til tros- og livssynsamfunn utenfor statskirken, men at disse ordningene likevel ikke er tilstrekkelig for å sikre ikke-diskriminering.

- Problemstillinger rundt bønnerop fra minareter, bordbønn i offentlige skoler, praktiseringen av KRL-faget, offentlige fridager og restriksjoner knyttet til halal- og koshermat viser at diskriminering på grunnlag av tro og livssyn faktisk forekommer, skriver senteret.

Uheldig signal

- Et flertall for fortsatt statskirke vil innebære at vi viderefører en særstilling til ett trossamfunn, og dermed en fortsatt fare for menneskerettsstridig religionsdiskriminering, sier SMRs direktør Geir Ulfstein til Fritanke.no.

Han tror også en videreføring av statskirkeordningen vil gi et uheldig signal til andre stater om at blanding av religion og politikk aksepteres.

STL ønsker også oppløsning

Samarbeidsrådet for tros- og livssynsamfunn (STL) er også kritisk til statskirkeordningen. I sin høringsuttalelse til Gjønnes-utvalget sier de at dagens statskirkeordninger er problematisk i forhold til de menneskerettslige prinsippene Norge er forpliktet på.

Til Vårt Land sier STLs leder Jan Benjamin Rødner at "Kirkemøtets uttalelse må tillegges særlig vekt i vurderingen av det fremtidige forholdet mellom staten og Den norske kirke".

Uten at STL eksplisitt går inn for noen av de tre alternativene, må dette kunne tolkes som en støtte til mellomløsningen - at grunnlovsforankringen av statskirken opphører og at Kirken heller forankres i en ny kirkelov. Det var nettopp dette Kirkemøtet kom fram til i midten av november.