Humanistisk vigsel er snart den mest populære livssynsseremonien i Skottland. Dette bildet er fra en humanistisk vigsel i Norge. Foto: Human-Etisk Forbund

Skottland: Humanistisk vigsel snart størst av livssynsalternativene

De skotske humanistene fikk vigselsrett for ti år siden og ser i år ut til å gå forbi den skotske statskirken i antall vigsler.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 19.06.2015 kl 10:15

Det skotske humanistforbundet har hatt vigselsrett omtrent like lenge som Human-Etisk Forbund og feirer nå tiårsjubileum for den første humanistvigselen. Den fant sted i Edinburgh Zoo 18. juni 2005, og paret som var det første som ble humanistisk gift, Karen Watts og Martin Reijns, er fortsatt gift og feirer 10-års bryllupsdag i dag.

Årsaken de oppga for å gifte seg humanistisk ligner på den mange norske par oppgir. Watts sa til media den gang at siden ingen av dem er religiøse ville det føltes hyklersk å gifte seg i en kirke, mens den borgerlige vigselsseremonien ville ha føltes «litt kald».

– Vi ønsket noe mer meningsfylt enn den borgerlige seremonien.

Humanistisk kjempesuksess

Humanistvigsler i Skottland er en gedigen suksess. Ifølge BBC passerte humanistisk vigsel den katolske kirkes vigsel i 2010, mens Gordon MacRae i Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon i Skottland, Humanist Society Scotland, anslår at det i år vil gjennomføres 4200 humanistvigsler. I så fall kommer humanistene til å gå forbi den skotske statskirken, Church of Scotland, i antall. Kirkens andel av vigslene har dalt fra mer enn 10 000 på begynnelsen av 2000-tallet til 4616 i 2013, og stadig synker tallene.

I Skottland utgjør halvparten av alle vigsler borgerlige seremonier utført av offentlig tjenestemann, slik som i Norge. På samme måte som i Norge har en rekke livssynssamfunn vigselsrett, og disse seremoniene klassifiseres som religiøse eller trosbaserte (belief) seremonier.

Ikke lov i Wales og England

Det var etter vurdering av den europeiske menneskerettighetskonvensjonen at skotske myndigheter bestemte at humanistene skulle få ha «autoriserte vigslere» på lik linje med prester, pastorer og andre religiøse ledere.

I resten av Storbritannia er humanistiske vigsler fortsatt ikke lovlige. Par i England, Wales og Nord-Irland kan få en humanistisk vigselsseremoni, men må på tinghuset for å gjøre den juridisk bindende. Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon i Storbritannia, British Humanist Association, har lobbyert for å få legalisert humanistisk vigsel i hele landet, og ikke bare i Skottland.

Sommeren 2013 kom nyheten om at den konservative britiske regjeringen, etter påvirkning fra støttepartiet liberal-demokratene (LibDem), hadde satt i gang arbeid for å gi også humanister vigselsrett. Det var selvsagt en god nyhet for landets humanister.

Men tidlig i desember i fjor kom den dårlige kontrabeskjeden: Statsminister James Cameron la ned veto mot forslaget. Årsaken skal angivelig være at Camerons politiske rådgiver Lynton Crosby mente spørsmålet var for marginalt.

Nyheten ble ikke tatt godt imot av British Humanist Association (BHA):

– Det er en skam at statsministeren hindrer tusenvis av unge par en mulighet til å starte samlivet sitt på en måte som er personlig og betydningsfullt for dem. Forslaget skader ikke noen, det har bred folkelig og politisk støtte, og det vil øke antallet mennesker som gifter seg hvert år, konstaterte generalsekretær i BHA, Andrew Copson, i en pressemelding.

Les også: Kjent statskirkeprest i England: Hadde kanskje ikke møtt opp hvis en venn giftet seg humanistisk

7000 vigsler på ti år

Human-Etisk Forbund fikk vigselsrett i 2004, som trådte i kraft nyttårsaften 2004. Da fant den første humanistiske vielsen sted. Ti år senere – nyttårsaften 2014 – ble tre par viet av forbundets vigslere: Ett i Nordland, ett i Oppland og ett i Østfold.

Les mer om Humanistisk vigsel her.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

I tillegg fjernes anbefalingen om aktiv påmelding. Krfs ønske om at alle skoler skal pålegges å arrangere gudstjenester ligger bak.

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen kjøper argumentasjonen til «de nordiske folkekirkene». Finn ut hvorfor.

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Prester fjernes som offentlige tjenestemenn og grunnloven skal endres.

Utnevnelsen av Kavanaugh kan føre til tap i humanistenes første sak i Høyesterett

Utnevnelsen av Kavanaugh kan føre til tap i humanistenes første sak i Høyesterett

Greier Trump å viske ut skillet mellom stat og kirke i USA? En viktig symbolsak er på vei.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...