Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Cato Høve mener det er feil å la kirka ta FN-dagen og FNs budskap til inntekt for seg selv.

Cato Høve mener det er feil å la kirka ta FN-dagen og FNs budskap til inntekt for seg selv.

Skole feirer FN-dagen med gudstjeneste

Ved Dalgård skole i Trondheim feires FN-dagen med bønn, salmesang og preken. - FN står for pluralisme og fellesskap. Dette henger ikke helt sammen, sier Cato Høve, forelder på skolen.

Publisert:

Sist oppdatert: 07.10.2009 kl 13:00

Den 23. oktober skal elevene ved Dalgård skole i Trondheim feire FN-dagen. Da reiser de i samlet flokk til gudstjeneste i Nidarosdomen. Det er Byåsen prosti som har invitert skolen til gudstjenesten.

Cato Høve er forelder ved skolen. Tidligere denne uka tok han kontakt med Human-Etisk Forbund for å få råd om hva han kan gjøre og hvordan man som forelder bør reagere på denne typen utflukter. Han uttaler seg gjerne når Fritanke.no tar kontakt.

- Jeg har så langt sett mellom fingrene på at skolen benytter kirkerommet i forbindelse med julegudstjenestene, men nå synes jeg skolen har gått for langt. FN står for pluralisme, fellesskap og mangfold. Det blir helt feil å pakke dette inn i én spesiell religion og la kirka ta denne dagen og FNs budskap til inntekt for seg selv, konstaterer Høve.

Han forteller at slik dette blir praktisert, fører tilbudet til at hans sønn og datter, som er elever ved skolen, må stå utenfor en av årets største fellesopplevelser.

- Det er merkelig at skolen velger å bruke selveste FN-dagen i kirken. I FNs ånd skal man samle, ikke splitte, sier Høve.

Han tviler ikke på at skolen har sitt på det tørre rent juridisk, men forundrer seg over at skolen ikke ser hvor feil dette blir.

Uklart alternativ

Skolen lover at det skal bli et alternativ for de som ikke ønsker å delta. Det er altså fritaksrett. Høve er likevel sterkt kritisk.

- For det første er det som sagt mildt sagt underlig å legge opp til noe som splitter elevene religiøst på selveste FN-dagen, uansett hvor bra det "alternative opplegget" er. Dessuten er det uklart hva dette "alternativet" blir i praksis. Det fremgår av skrivet fra skolen (se pdf) at mine barn vil få "tilbud om en livssynsnøytral markering av FN-dagen på skolen". Et slikt uspesifisert alternativ blir i praksis lite fristende sammenlignet med det å få være med på en "fin tur sammen med alle de andre til Nidarosdomen", sier Høve.

Han planlegger å ta saken opp med skolen og skolens foreldreutvalg, for om mulig å hindre at flere FN-dager feires i kirken.

Rektor: - Naturlig å feire FN i kirken

Rektor ved Dalgård skole, Torunn Hergum, ser ingen grunn til å ta selvkritikk. Hun sier til Fritanke.no at å markere FN-dagen med en gudstjeneste, er uttrykk for nettopp det mangfoldet FN står for.

- I år markeres FN-dagen i Trondheim blant annet med en gudstjeneste i Nidarosdomen. Vi bruker hvert år å få tilbud om deltakelse i fredsgudstjeneste for ett klassetrinn fra den lokale statskirkemenigheten, som for vår skole er Byåsen menighet. Vi ser positivt på at vi i år har fått invitasjon for hele skolen til Nidarosdomen, sier hun.

Hergum mener dette arrangementet vil gi elevene på skolen en viktig erfaring knyttet til den felles norske kulturarven.

- Vi er klar over at FN ikke er forankret i en kristen tradisjon. I andre land kunne man kanskje ha markert dagen i en moské, dersom det hadde vært naturlig. På skolene i Norge markeres FN-dagen også på ulike måter - uten religiøs forankring. Det er jo nettopp dette som er mangfold. Jeg kan ikke se noe galt i å markere FN-dagen i en kirke. Det oppleves som en naturlig ting å gjøre, med utgangspunkt i Norges kristne kulturarv og tradisjon, og så lenge dette er lovlig, sier Hergum.

Hun legger til at å få oppleve en gudstjeneste i Nidarosdomen, Norges nasjonalhelligdom, er noe alle burde unne seg å oppleve, uansett hvilket livssyn man måtte ha.

I tråd med formålsparagraf og kultur

Hergum poengterer videre at det ikke bare er fordi det er et kristent arrangement at hun har sagt ja til å invitere elevene til dette.

- Hvis vi hadde blitt invitert til et FN-arrangement i regi av Human-Etisk Forbund, så er det ikke i utgangspunktet noe i veien for at vi kunne ha deltatt på dette også, sier rektoren.

- Er du ikke bekymret for å splitte elevene på FN-dagen? Hadde det ikke vært bedre med et mer samlende arrangement?

- Det er vanskelig å finne aktiviteter knyttet til etiske og moralske verdier som ikke kan oppfattes støtende på en eller annen måte. Det er derfor vi nå har fått mulighet til å søke om fritak slik det er beskrevet i Opplæringslovens § 2-3a. Når det gjelder dette arrangementet, så er det helt i tråd med skolens formålsparagraf og vår norske kulturarv. Vi bryter ikke med noen lover eller forskrifter. Jeg kan derfor ikke se at vi gjør noe galt med dette arrangementet, konstaterer hun.

Hergum understreker at når det er fritaksrett, så vil det, som ved de årlige julegudstjenestene, blir arrangert et alternativt opplegg. Det gjelder også for forberedelsen til arrangementet. Detaljene i dette alternative opplegget er imidlertid ikke klart ennå.

- Det er en lærer som har fått ansvaret for dette, og jeg stoler på at det blir bra, sier rektoren.

Hun har full respekt for de som reagerer på arrangementet i Nidarosdomen, men understreker at det blir feil hvis et mindretall skal stille seg i veien for et lovlig tilbud som det store flertallet gjerne deltar i.

- "Deilig er jorden" er fullt ut akseptabel

Etter en kjapp gjennomgang av ukeplanene lagt ut på Dalgård skoles nettside, finner Fritanke.no et skriv til foreldrene til skolens førsteklassinger (se pdf) om at skolen "skal delta i fredsgudstjeneste 23.oktober i Nidarosdomen" og at "ukas sang vil de neste ukene være sanger vi skal synge på denne gudstjenesten."

Rektor Torunn Hergum forteller at de aktuelle sangene førsteklassingene skal øve på er Barn av regnbuen, Morgendagens søsken, Stopp ikke mobb, Jeg folder mine hender små og Deilig er jorden.

Hun synes det er rimelig å la alle elevene delta i syngingen av disse sangene.

- Dette er norske tradisjonssanger som er fullt ut akseptable å lære bort i norsk skole. Tre av dem har ikke religiøst innhold, men alle fem bygger på "grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon", slik det står i skolens nye formålsparagraf i Opplæringslovens §1, konstaterer Hergum.

- I skrivet skolen har sendt ut står det at "Elever som er fritatt fra gudstjenesten vil heller ikke delta i eventuelle forberedelser til gudstjenesten i forkant." Betyr dette at førsteklasseforeldrene har rett til å kreve fritak fra den annonserte syngingen?

- Foreldre kan selvsagt reservere seg mot at barna synger sanger med religiøst innhold, men vi kan ikke legge til rette for alternativ undervisning de gangene dette gjøres i klasserommet, sier hun.

Hun understreker at alt om rett til fritak står i Opplæringsloven.

- Vi bruker å informere alle foreldre om høsten om at de må ta kontakt med oss dersom det er spesielle ting de ønsker å be seg fritatt fra når det gjelder livssynsspørsmål, sier rektor.

Delta i diskusjon om denne saken på Verdidebatt.no

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook