Anders Garbom Backe overleverer signert grunnlovsforslag til stortingsrepresentant Michael Tetzschner (H) på lørdag, under HUs demonstrasjon. Foto: Dan Raoul Husebø Miranda

Sju av ni ungdomspartier skrev under på HUs krav

Humanistisk Ungdom samlet sju av ni ungdomspartier i demonstrasjon for skille av stat og kirke foran Stortinget på lørdag. – Her er det snakk om et generasjonsskille, sier HU-lederen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 06.05.2014 kl 09:02

I helga var det landsmøte i Humanistisk Ungdom (HU). På lørdag formiddag dro delegatene i samlet flokk til Stortinget for å demonstrere for en inkluderende grunnlov.

HU hadde invitert alle de politiske ungdomspartiene til å delta. Sju av ni ungdomspartier møtte opp med leder, nestleder eller generalsekretær. De eneste som ikke ønsket å delta på aksjonen var Senterungdommen og KrfU.

– Alle ga klart uttrykk for at det var viktig å delta. Flere av dem droppet andre avtaler for å komme, sier leder i Humanistisk Ungdom, Anders Garbom Backe til Fritanke.no.

Han er svært godt fornøyd med aksjonen, som også ble dekket av NRK Kveldsnytt.

Aksjonen startet ved at alle delegatene fra HUs landsmøte, rundt 50 personer, gikk til Stortinget med banner, flagg og sin egenskrevne grunnlov. Der møtte de representantene fra ungdomspartiene. Anders Garbom Backe holdt en appell, og deretter signerte de sju ungdomspolitiske lederne HUs grunnlovsforslag, som til slutt ble overlevert til Michael Tetschner, stortingsrepresentant fra Høyre.

– Det er bra ungdommen engasjerer seg i Grunnloven, sa Tetzschner da han takket for grunnlovsforslaget fra HU og de sju ungdomspartiene.

Han kommenterte også at det er for sent å komme med forslag nå, men fikk til svar at SV og Venstre allerede har levert inn forslag som tilfredsstiller HUs krav, og at det bare er å stemme for disse. Endringsforslagene skal endelig vedtas før 17. mai, da Grunnloven fyller 200 år.

Klar holdning blant ungdom

Garbom Backe mener den klare holdningen for livssynslikestilling og mot statskirkeordningen blant ungdomspartiene, er et klart signal til eldre generasjoner.

– Grunnloven er et dokument som skal vare i lang tid, og da blir det ekstra viktig å lytte til oss som skal ta over, sier Garbom Backe.

Han mener den saken avslører et klart generasjonsskifte. For dagens unge er det helt opplagt at staten må være nøytral og vi ikke kan forskjellsbehandle folk etter hvilket livssyn de har, mener han.

– Vi er vokst opp i et mangfoldig Norge, og tar dette for gitt. Det er unaturlig for oss å favorisere noen livssyn framfor andre. Ungdomspartienes holdning gir et klart signal om hvordan dette vil utvikle seg framover. Jeg skulle ønske politikerne kunne ta signalene allerede nå, for den forskjellsbehandlingen de legger opp til nå vil ikke holde over tid, sier Garbom Backe.

Ny grunnlov før 17. mai

Utgangspunktet for HUs aksjon er den pågående kampanjen Sikre en inkluderende Grunnlov som ble lansert for en måneds tid siden.

Hovedmålet med kampanjen er å justere Grunnloven på tre sentrale punkt;

  • Den norske kirke ikke bør framheves som «Norges folkekirke» i §16.
  • Formuleringen «vår kristne og humanistiske arv» ikke bør brukes som Norges felles verdigrunnlag i §2.
  • Kongen bør ikke være forpliktet til å bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion, slik det står i §4. HU ønsker at Kongen og hans etterfølgere skal ha samme religionsfrihet som alle oss andre.

I år fyller Grunnloven 200 år, og det ligger inne 40 forslag til grunnlovsendringer som ble framsatt i forrige stortingsperiode. Det betyr at de kan behandles endelig nå.

I morgen tirsdag, legger Kontroll og konstitusjonskomiteen fram sin innstilling til endringene som skal vedtas og tre i kraft før 17. mai.

Reaksjon fra KrfU

Leder i KrfU, Emil Erstad, har skrevet en begrunnelse for hvorfor han ikke møtte opp, til tross for at også hans organisasjon er for å skille stat og kirke.

Innlegget er et svar til et utspill fra tidligere leder i HU, Dan Raoul Husebø Miranda i bloggen Tankeferd.

Se flere bilder fra aksjonen

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Prester fjernes som offentlige tjenestemenn og grunnloven skal endres.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...