Olav den hellige (t.v.) grunnla Sarpsborg i 1016. Nesten tusen år senere har kampsaken hans fått innpass byens kommuneplan. Ilustrasjon: Gerhard Munthe

Sarpsborg alene med kristne verdier

#Østfoldkommunen Sarpsborg har en kommuneplan med kristen formåls­paragraf. - Høyst uvanlig, opplyser Kommunenes sentralforbund. I år skal planen...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 13.06.2006 kl 12:55

Østfoldkommunen Sarpsborg har en kommuneplan med kristen formåls­paragraf. - Høyst uvanlig, opplyser Kommunenes sentralforbund. I år skal planen behandles på nytt.

Tekst: Morten Harper

Et vindu mot din framtid heter den, Sarpsborgs kom­mune­plan frem mot 2016. Rett nok ble byen offisielt grunnlagt av Olav den hellige, men selv ikke den ambisiøse sagakongen hadde vel sett for seg at tankegodset hans skulle prege kommunale dokumenter nesten tusen år senere. I kommuneplanen fremholdes «kristne grunnverdier» som én av fem bærebjelker for verdigrunnlaget, sammen med blant annet solidaritet og deltakelse.

Human-Etisk Forbunds lokallag i Sarpsborg mener den kristne forankringen er både ekskluderende og provoserende:

- Kommunen må basere seg på felles, menneskelige grunnverdier, og ikke knytte seg direkte til kristendommen. Formuleringen kan virke støtende, og er på tvers av visjonen om Sarpsborg som en inkluderende by, sier HEF-lagets nestleder, Berit Smedsrud.

Hun forteller at det har vært lite debatt om denne kristne formålsparagrafen, som Sarpsborg bystyre vedtok i 2002. HEF-laget har heller ikke har fått noen reaksjoner etter flere medieoppslag nå i vår.

- Det er vanskelig å si om den har hatt eller vil få noen praktiske konsekvenser. Uansett er det viktig å få frem at dette prinsipielt er uholdbart, legger hun til. Smedsrud opplever ikke Sarpsborg som en spesielt kristen by, og påpeker at kommunen er blant dem som har flest ulike religiøse samfunn.

- Det vi imidlertid opplever er en voldsom lokal fokus på Olav den hellige, som også kan få en religiøs slagside. Man overser at det finnes ulike meninger om hvem som var Sarpsborgs grunnlegger, legger hun til.

- God tradisjon
Sarpsborgs ordfører, Jan Olaf Engsmyr (Ap), mener formuleringen er helt uproblematisk.

- Dette er uttrykk for gode tradisjoner som vi har hatt her i Sarpsborg i mange år. Du kan vel si at vi ikke har tenkt nøye på konsekvensene verken i den ene eller andre retningen, men jeg har aldri hørt om at bestemmelsen har skapt noen form for problemer, forsikrer Engsmyr.

Han mener verdigrunnlaget praktiseres på en liberal måte, og viser til at han som ordfører blant annet har holdt tale ved HEFs navnefest i Sarpsborg.

- Hvis det er uten betydning, kan dere ikke like godt fjerne begrepet?

- Jeg ser det heller slik at det ikke er noen grunn til å endre på en formulering som ikke har skapt problemer. Dessuten tror jeg den godt speiler befolkningens holdning.

- I kommunens egne skriv legges det vekt på at kommune­planen skal være samlende. Er det ikke en merkelig form for konsensus å forankre planen i ett bestemt livssyn?

- Det er nok ingen politikere som har tenkt i de banene. Vi har selvsagt ikke ønsket å utelukke noen. Jeg ser ikke bort fra at vi kunne klargjøre eller omformulere det som står, men jeg tror neppe et flertall i bystyret vil støtte at «kristne grunnverdier» tas ut av planen, konkluderer ordføreren.

Ikke vanlig

Pressekontakt Rune Bye i Kommunenes sentralforbund opplyser at de ikke har vært borti en tilsvarende formulering i andre norske kommuner. - Etter det vi kjenner til, er det høyst uvanlig å vise til et kristent formål i kommuneplanen, utdyper han.

Kommuneplanlegger i Sarpsborg, Tore Vabø, har heller ikke sett en slik bestemmelse i andre kommune­planer, men legger til at han primært har kjennskap til kommunene i Østfold. Sarpsborgs kommuneplan skal i år opp til ny behandling. I retningslinjene fra administrasjonen heter det at man legger opp til en «lett revidering» der verdigrunnlaget i hovedsak ligger fast.

- Politikerne står likevel fritt til å gjøre alle end­ringene de måtte ønske, også når det gjelder planens visjon og verdigrunnlag, poengterer Vabø.

Det er Arbeiderpartiet sammen med SV og Senter­partiet som har flertall i bystyret. SVs gruppeleder Odd Jan Skriubakken forteller at partiet under behandlingen for fire år siden fremmet et alternativt forslag der «kristne grunnverdier» ikke ble nevnt.

- Vil dere nå i høstens nye behandling ta initiativ til at formuleringen fjernes?

- Vi har ikke diskutert dette i partiet, men på egne vegne ser jeg gjerne at denne formuleringen strykes. Jeg ser ikke poenget med at et kommunalt plandokument tar spesifikt standpunkt til religiøse verdier.

Skriubakken anser det som sannsynlig at saken vil bli tatt opp, men tror ikke bystyrebehandlingen vil resultere i at formuleringen endres. - Den kristne forankringen er veldig viktig for noen, mens det for de som er skeptisk ikke betyr så mye fordi ordlyden ikke har fått noen store praktiske konsekvenser.

Gruppeleder for opposisjonspartiet Høyre, Kristen Fredrik Stray, er enig i at spørsmålet godt kan tas opp igjen, og at politikerne bør være åpne for å gjøre justeringer. Men han legger til at han aldri har oppfattet bestemmelsen som diskriminerende.

- Fra kommunens side har vi hele tiden hatt et godt og åpent forhold for eksempel til humanetikerne. Det blir feil å legge for mye livssynpolitikk i dette. Verdigrunnlaget handler mest om felles tradisjoner.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...