Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell sier at eksisterende Steiner- og Montessoriskoler skal bli offentlige. Men hvordan SV vil avvikle de øvrige privatskolene er fortsatt uklart. Foto: SV.

Sandvig: - Grunnleggende kunnskapsløst fra SV

- SV kan umulig vite hvilke rammebetingelser som faktisk gjelder på livssynsområdet, mener tidligere SV-topp Bente Sandvig.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 24.03.2009 kl 11:27

I helga vedtok et knapt flertall på SVs landsmøte at alle trossamfunn som benytter seg av unntaksadgangen i likestillingsloven og diskriminerer ved ansettelse, skal miste retten til statstilskudd. Partiet vedtok, også her med knapt flertall, også at de på sikt vil avvikle alle pedagogiske og religiøse alternativer til den offentlige skolen.

Bente Sandvig er oppgitt over vedtakene.

- Vedtakene vitner om en grunnleggende kunnskapsløshet rundt hvilke rammebetingelser som faktisk gjelder på livssynsområdet, sier hun.

Sandvig var partisekretær i SV fra 1989 til 1993 og er i dag leder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). Hun er også fagsjef i Human-Etisk Forbund. Sandvig var, som tidligere partisekretær, tilstede på helgens SV-landsmøte som foregikk i Bergen.

- Alle må få, eller ingen

Det som først og fremst vitner om kunnskapsløshet er ifølge Sandvig SV-flertallets forestillinger om at stat eller kommune ganske enkelt kan fjerne offentlig støtte til ett enkelt eller et utvalg trossamfunn.

- Pengene som tros- og livssynssamfunnene får fra staten og kommunene er ikke "offentlig støtte". Pengene er en lovpålagt kompensasjon for at det offentlige skal få lov til å gi penger til Den norske kirke uten å komme i konflikt med menneskerettighetene. Norge vil bli dømt umiddelbart i Strasbourg hvis man begynner å forskjellsbehandle her, sier hun.

Hun understreker at det eneste mulige alternativet til dagens modell, er å gå inn for en fransk modell der staten ikke betaler penger til tros- og livssynssamfunnene i det hele tatt.

- Menneskerettighetene krever likebehandling. Hvis én får, må alle få. Og hvis én ikke får, så kan ingen andre få heller. Dette er en rammebetingelse som SV bare må forholde seg til, men som det later til at flertallet dessverre ikke har visst om, sier Sandvig.

- Ledelsen har blitt tatt på senga

SVs landsmøte vedtok også at alle religiøse og pedagogiske alternativer til den offentlige skolen skal avvikles. Barn som har behov for alternativ pedagogikk, skal få dette i den offentlige skolen, heter det. Sagt med andre ord: Det blir ikke lenger tillatt å opprette og drive privatskoler i Norge hvis SV får viljen sin.

Dette er et annet område som er svært problematisk i forhold til menneskerettighetene. Da Fritanke.no snakket med menneskerettighetsekspert Njål Høstmælingen om dette i desember 2007, var han helt klar på at å nekte foreldre å etablere privatskoler på religiøst eller alternativt pedagogisk grunnlag ville være åpenbart i strid med menneskerettighetene.

Hvordan SV mener avviklingen av de religiøse og pedagogiske skolene skal gjennomføres, er svært uklart.

Uttalelser fra partileder Kristin Halvorsen og kunnskapsminister Bård-Vegar Solhjell tyder på at det kan bli aktuelt å la staten overta eksisterende Steiner- eller Montessoriskoler. Det sies imidlertid ingenting om hvordan SV vil gå fram for å avvikle de religiøse skolene.

Bente Sandvig synes ikke det virker som om SV vet hva vedtaket skal innebære.

- Dette er ikke utredet i det hele tatt, og nå virker det som om partiledelsen gjør hva de kan for å avdramatisere og nedtone vedtaket. Mitt inntrykk er at ledelsen har gått på et nederlag. De har blitt tatt på senga, og vet ikke helt hvordan de skal forholde seg til det, sier hun.

Sandvig understreker at foreldre har sterke menneskerettigheter på dette feltet som SV ikke bare kan hoppe bukk over.

- SV burde heller ha konsentrert seg om å føre strengere kontroll med de religiøse skolene, for det er noe man faktisk kan gjøre uten å komme i konflikt med menneskerettighetene, understreker den tidligere partisekretæren.

Hun understreker at hun er en varm tilhenger av fellesskolen og mener den er det beste bidraget til å realisere Barnekonvensjonens mål for undervisning.

- Oppslutning om fellesskolen må man imidlertid vinne gjennom argumentasjon og en skikkelig satsing, og ikke gjennom å forby alternativer, sier hun.

- Skremmende at slikt blir vedtatt uten debatt

Bente Sandvig tror mye av dette kunne ha vært unngått hvis det hadde blitt lagt opp til en mer prinsipiell debatt på landsmøtet

- Problemet med slike landsmøter er at det aldri blir noen reell debatt. Alle stiller bare med sine ferdigskrevne manus om egne kjepphester og forholder seg i liten grad til prinsipielle spørsmål. Hvis det hadde vært mulig å kommentere underveis, ville kanskje en del av disse tingene ha blitt ryddet opp i. Jeg blir i grunnen ganske skremt av at slike ting som kommer på kant med Norges menneskerettslige forpliktelser kan bli vedtatt med knapp margin nærmest uten debatt, sier hun.

Sandvig legger til at en annen utfordring for SV er å sikre at den offentlige skolen virkelig blir religionsnøytral.

- Hvis den offentlige skolen skal være obligatorisk slik SV vil, så må den være reelt religionsnøytral. Og her synes jeg partiet har vært for ettergivende i en del saker, som for eksempel i saken om skolens formålsparagrafer, og i det å ta dommen fra Strasbourg om skolens KRL-fag på alvor, sier hun.

- Halvorsen og Solhjell understreker at SV "ikke skal bryte noen menneskerettigheter". Betyr ikke dette at de i praksis opphever hele vedtaket?

- Jo, på mange måter gjør det jo det. Alternativet er at SV går inn for å snu opp ned på alt og innfører en fransk modell der ingen får offentlig støtte i det hele tatt, heller ikke Den norske kirke. Dette vil kreve omfattende lovendringer og være en langt mer ytterliggående politikk på dette området enn SV noen gang har stått for, sier Sandvig.

Hun legger til at også når det gjelder avviklingen av privatskolene er det vanskelig å se for seg hvordan dette skal kunne gjennomføres uten å bryte menneskerettighetene.

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil bruke 70 mill. på ny kirke selv om stadig færre i kommunen går i kirken

Vil bruke 70 mill. på ny kirke selv om stadig færre i kommunen går i kirken

Prioriterer kirke over ungdomsskole.

Skammens marsj i Warszawa

Skammens marsj i Warszawa

11. november marsjerte de polske statslederne gjennom Warszawa, i spissen for et tog der en stor del av deltagerne var åpenlyse høyreekstremister.

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...