Sam Harris mener ateistbegrepet marginaliserer den viktige kampen for rasjonalitet, vitenskap og fornuft.

Sam Harris: - Vi bør slutte å kalle oss ateister

Forfatteren av bestselgeren The End of Faith, Sam Harris, liker ikke begrepet ateisme. - Vi som kjemper for rasjonalitet og fornuft bør slutte å kalle oss ateister, mener han.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 16.12.2011 kl 11:41

WASHINGTON DC: Sam Harris er en av forgrunnsfigurene i den såkalte nyateistiske bevegelsen. Boka hans, The End of Faith har solgt i høye opplag, spesielt i USA. Til tross for dette liker ikke Harris at bevegelsen han er en del av, bruker begrepet "ateisme" om seg selv

Han overrasket forsamlingen på Atheist Alliances årlige konferanse i Washington DC sist helg ved å slå fast at det navnet bevegelsen bruker om seg selv, bør forkastes.

- Ateistbegrepet får fram altfor mange negative assosiasjoner. Folk får piggene ut bare ordet nevnes. Det gjør at vi støter fra oss folk som ellers ville ha vært enig med oss. Dessuten er ateisme verken et livssyn eller en filosofi. Begrepet er alt for snevert, slo Harris fast.

Han understreket at han ikke én eneste gang har brukt begrepet i boka The End of Faith. Han synes bevegelsen heller bør definere seg positivt på en måte som får flere folk med på laget.

- Hvis vi heller framhever det vi kjemper for, som rasjonalitet, vitenskap og fornuft, er jeg sikker på at langt flere slutter seg til. Jeg synes for eksempel Richard Dawkins gjør det riktig når har kaller organisasjonen sin Foundation for Reason and Science, sa Harris til HNN og Fritanke.no etter foredraget.

Unødvendig avsporing

Harris mener ateistbegrepet er en felle som er blitt satt opp, og som "ateistene" tråkker oppi med begge beina.

- Det er som å komme til et sted der noen er blitt drept, og så legge seg rett oppi kritt-omrisset på asfalten. Når vi bruker begrepet "ateisme" aksepterer vi premissene til de religiøse og går rett i fella. Resultatet er at vi framstår som langt mer marginale og ytterliggående enn vi faktisk er, konstaterte Harris.

Han synes ikke bevegelsen bør kalle seg noe som helst. Isteden bør alle stå klar til å kritisere religion, pseudovitenskap og irrasjonalitet når som helst, mener han.

- Det er viktig at folk kjemper for rasjonalitet, vitenskap og fornuft når anledningen byr seg. Det er denne kampen som er hovedmålet vårt. Da trenger vi kanskje ikke noe navn i det hele tatt. Det er ihvertfall idiotisk å marginalisere denne viktige kampen ved å velge et navn som støter folk bort. Det er elendig PR å bruke et navn som på mange måter gjør at man taper diskusjonen i utgangspunktet, sa Harris.

Som eksempel på dette nevnte han at ateister ofte blir konfrontert med at "Hitler og Stalin også var ateister".

- Så lenge vi kaller oss ateister, må vi leve med dette Hitler/Stalin-argumentet. Det er en avsporing som er vanskelig å forsvare seg mot, og som gjør at det blir mindre oppmerksomhet rundt de viktige tingene, slo han fast.

Harris innrømte til tross for dette at han selv også noen ganger tvinges til å kalle seg en ateist.

- Folk skjønner ikke hva jeg står for hvis jeg ikke bruker ordet. Men da forklarer jeg alltid hva jeg legger i begrepet, slik at de ikke skal få et skjevt inntrykk, sier han.

Nølende Dawkins

Harris fikk ikke overraskende en del motbør for utspillet. En konferansedeltager ble så provosert at han truet med å "kaste alle Harris-bøkene sine".

De andre kjente forfatterne som var tilstede var delte i spørsmålet. Richard Dawkins var usikker på hva han skulle mene da HNN og Fritanke.no intervjuet ham om saken.

- Jeg fordøyer fortsatt hva han sa. Det er mange som ikke liker ateister. Harris har et poeng der. Samtidig har vi behov for en merkelapp. Nei, jeg har faktisk ikke bestemt meg helt for hva jeg skal mene, sa en nølende Dawkins.

Daniel Dennett, forfatter av boka Breaking the Spell, var enig med Harris.

- Jeg liker heller ikke begrepet ateisme. Det er feil å la andre definere hva vi skal hete. Troen på at det ikke finnes en gud er bare en liten del av det jeg står for, og "ateisme" er langt fra dekkende, sa Dennett til Fritanke.no under en pause på konferansen.

Han synes imidlertid bevegelsen fortjener et navn og slo et slag for begrepet "Brights"; et annet omdiskutert forslag til hva bevegelsen bør kalle seg selv.

Vil heller være "anti-teist"

Christopher Hitchens er uenig med Harris. I et intervju med HNN sier han at konfrontasjonen med begrepet "ateisme" er uunngåelig.

- Jeg tror det er meningsløst å tro at man kan unngå en konfrontasjon med dette begrepet. Jeg har i hvert fall ingen problemer med å svare ja når noen spør meg om jeg er en ateist, sa Hitchens.

Han er forfatter av boka God Is Not Great: How Religion Poisons Everything, og regnes for å være blant de mer aggressive religionskritikerne i den nyateistiske bevegelsen.

Hitchens sier videre til HNN at han godt kan være enig i at "ateist" er utilstrekkelig, men da med motsatt fortegn i forhold til Harris. Han foretrekker nemlig å bli kalt en "anti-teist", for å gjøre brodden mot religion enda skarpere.

Meningsløst utgangspunkt

Presidenten i American Atheists, Ellen Johnson, er uenig med Harris. I en kommentar på HNN publisert i går, skriver hun at det ikke spiller noen rolle hva bevegelsen kaller seg.

- De troende bryr seg svært lite om hva vi kaller oss. De religiøse vil hate oss og lyve om oss uansett, mener hun.

Johnson synes Harris' utgangspunkt er meningsløst.

- Er den amerikanske kreftorganisasjonen "bare mot noe" når de kjemper mot kreft? Er de en "negativ" organisasjon? Er Greenpeace en "negativ organisasjon" fordi de kjemper mot forurensing? Høres det ikke dumt ut? Likevel kjøper vi glatt disse argumentene når det gjelder oss selv, skriver Johnson.

Les hele foredraget til Sam Harris i Washington Post

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...