I USA må alle barn, hver dag, sverge sin troskap til nasjonen; "One nation, under God".

Rettsprosess for å fjerne «under God» fra troskapsløfte i USA

De som ønsker å beholde «One nation under God» i troskapsløftet i USA mener det har med politisk filosofi å gjøre, ikke religion. Onsdag var saken i retten.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 06.09.2013 kl 14:21

Amerikanske humanister har i lang tid kjempet for å få fjernet ordene «under God» fra troskapsløftet til nasjonen som alle skoleelever i USA må framsi hver dag på starten av skoledagen.

Nå har et foreldrepar saksøkt delstaten Massachusetts for at troskapsløftet er diskriminerende overfor ikke-troende. Onsdag var saken oppe i Høyesterett i delstaten.

Troskapsløftet lyder slik:

I pledge allegiance to the flag
of the United States of America,
and to the Republic for which it stands:
one Nation under God, indivisible,
With Liberty and Justice for all.

Rettsaken føres på vegne av et anonymt foreldrepar som mener at barnet deres blir diskriminert i den offentlige skolen når dette troskapsløftet framsies hver morgen. De har valgt å være anonyme av hensyn til barnet.

Hovedargumentet er at ordene «under God» i troskapsløftet tydelig kommuniserer at det å være en patriot i USA inkluderer det å tro på Gud. Ateister anses dermed ikke, av staten, som like patriotiske som de troende. Dette mener foreldreparet er i strid med delstatslovene i Massachusetts som forbyr diskriminering på grunnlag av livssyn.

– Barn som hver morgen må love troskap til staten på en måte som framhever gudstro på denne måten, får hver dag høre at ateister er dårligere patrioter enn troende, sa de klagende foreldrenes advokat, David Niose under rettshøringen på onsdag, ifølge Huffington post.

Han er tidligere president i Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon i USA, American Humanist Association. Nå er han presiden i Secular Coalition of America.

De som forsvarer at “under God” fortsatt skal inkluderes i troskapsløftet, mener det er frivillig å si løftet og understreker at ikke er ment som en trobekjennelse, men som et uttrykk for politisk filosofi.

– Løftet handler om hva nasjonen vår er grunnlagt på. Våre rettigheter kom ikke fra en konge, en tsar eller en dronning. De kom fra noe høyere, sa Geoffrey Bok, en av advokatene som forsvarer den saksøkte delstaten, under rettshøringen.

Selv om saken var oppe til rettshøring onsdag, vil det ta flere måneder før saken kommer.

– Skolen sier at ateister er mindreverdige

American Humanist Association er svært tydelige i hva de mener om saken.

– Patriotisme har ingenting med religion å gjøre, men det er beskjeden Massachusetts sender alle barn ved å kreve en lærer- og skolestyrt øvelse der man erkjenner at nasjonen er «under Gud», sier Roy Speckhardt, generalsekretær i American Humanist Association.

Han understreker at troskapsløftet er utformet nettopp for å få alle barn til å føle troskap, noe som gjør den religiøse diskrimineringen verre.

– Enhver daglig øvelse i den offentlige skolen bør inkludere alle barn i Massachusetts, uten å framstille troende som bedre patroiter enn ikke-troende, sier han.

Ny strategi for å få fjernet ordene

Tidligere har amerikanske humanister forsøkt å få fjernet ordene «under God» ved å vise til at de er i strid med grunnloven.

Den amerikanske grunnloven er nemlig sterkt sekulær. I grunnlovens første tillegg heter det at det skal være en «wall of separation» mellom stat og religion, og at staten ikke skal vedta noen lover som fremmer religion (Congress shall make no law respecting an establishment of religion).

Strategien med å henvise til denne grunnlovsteksten har imidlertid ikke ført fram. Rettshøringen i Massachusetts sist onsdag er første gang amerikanske humanister forsøker seg på delstatsnivå, ved å henvise til en lovparagraf som forbyr diskriminering. Hvis denne strategien lykkes, vil man prøve på samme måte i andre delstater, varsles det.

Humanister har også prøvd seg med tilsvarende rettssaker mot teksten «in God we trust» på amerikanske pengesedler og mynter, samt mot frasen «so help me God» som ofte framsies i offentlige edsavleggelser. Ikke noe av dette har ført fram.

Under rettshøringen i Boston på onsdag ble det nevnt en tilsvarende formulering fra åpningen av retten samme dag; "God save the Commonwealth of Massachusetts".

Dommerne ville vite hvorfor ikke ateistene gikk til angrep på dette også.

Advokat David Niose svarte, ifølge Huffington post, at denne referansen er seremoniell og ikke blir gjentatt hver eneste dag gjennom 13 år for barn i den offentlige skolen. Det gjør en betydelig forskjell, konstaterte han.

"Under God" kom først inn i 1954

Ordene «under God» var ikke opprinnelig en del av troskapsløftet i USA. Gudsreferansen kom først inn i 1954. Ifølge American Humanist Association skjedde dette midt under de beryktede kommunistutryddelsene til den republikanske senatoren Joseph McCarthy. Hensikten skal ha vært å distansere seg fra det «gudeløse» Sovjetunionen, skriver de.

Det opprinnelige troskapsløftet, som første gang ble vedtatt i kongressen i 1942, hadde ingen referanser til Gud.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...