Britiske muslimer kan velge om de vil avgjøre sivile saker i en sharia-domstol eller i det vanlige britiske rettssystemet.

Rettskraftige sharia-dommer tillates i Storbritannia

Det britiske rettssystemet delegerer arveoppgjør, skilsmisse- og familievoldssaker til religiøse sharia-domstoler. Da får sønnene all arv, og voldsmenn sendes hjem med et klapp på skuldra.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 22.11.2013 kl 11:27

I en arveoppgjørssak bestemte nylig sharia-domstolen i Nuneaton, i tråd med de muslimske sharia-lovene, at sønnene skulle få dobbelt så mye av arven som døtrene. I en vanlig britisk rettssal ville arven ha blitt fordelt likt.

I en annen sak var en mann tiltalt for seks tilfeller av familievold. Han fikk beskjed om å ta kurs i sinnemestring og lytte på råd fra eldre religiøse ledere. Ellers fikk han ingen straff.

Sheikh Faiz-ul-Aqtab Siddiqi forteller til Daily Telegraph at i mange familievoldssaker som skal opp i en av sharia-domstolene, så trekker kvinnene ofte anmeldelsene sine før de kommer opp.

Siddiqi, som deltar i koordineringen av sharia-domstolene i Storbritannia, mener det må være en fordel at sharia-domstolene hjelper folk til å bli enige, slik at de ikke belaster det vanlige rettssystemet med småsaker.

Regler for privat rettergang åpner for sharia

Årsaken til at Sharia-dommene kan være rettskraftige er Storbritannias lovgiving for privat rettergang - voldgift. Resultatet fra den private rettergangen regnes som rettskraftig hvis begge parter er enige om å anerkjenne domstolen.

Det britiske rettssystemet har i stillhet anerkjent dommene fra sharia-domstolene og gitt dem status som rettskraftige dommer, skriver Daily Telegraph. Tidligere var voldgiftsavsigelsene mer rådgivende og forutsatte i større grad at begge parter anerkjente hver enkelt beslutning, skriver avisa.

Så langt har det blitt opprettet sharia-domstoler i London, Birmingham, Bradford/Manchester og Nuneaton/Warwickshire. To nye planlegges i Glasgow og Edinburgh.

Sharia-domstolene begynte å avsi dommer i august 2007 og har det siste året avgjort over 100 saker om skilsmisser, arveoppgjør, nabokrangler mm.

Seks av sakene har handlet om familievold mellom gifte par. Her har sharia-domstolene samarbeidet med politiet, melder Daily Telegraph.

Oppmerksomheten rundt sharia-domstolene i Storbritannia har kommet i etterkant av Rowan Williams mye kritiserte uttalelse om at slike sharia-domstoler er "uunngåelige".

Williams er erkebiskop av Canterbury og leder dermed den anglikanske kirken.

- Dommene er ulovlige

Praktiseringen av sharia i det britiske rettsvesenet vekker sterke reaksjoner.

Det konservative parlamentsmedlemmet Dominic Grieve sier til Daily Telegraph at han anser beslutningene fra slike sharia-domstoler som ulovlige.

- Britisk lov er absolutt, og slik må det fortsatt være, sier han.

Bloggeren Damian Thompson synes også det bør bli en slutt på praksisen.

- Det er ekkelt når politiet tillater sharia-"domstoler" å overtale kvinner til å trekke anmeldelsene mot sine ektemenn. Jeg bruker anførselstegn her, for dette er selvsagt ikke virkelige domstoler. Dette er lokale muslimske ledere som først og fremst er opptatt av at muslimske regler skal gjelde foran vanlige sivile borgerrettigheter, skriver Thompson.

Sharia i Norge?
Norge har en voldgiftslovgiving ikke ulik den britiske. Så vidt Fritanke.no kjenner til, har det ikke blitt gjort forsøk på å bruke denne loven til å opprette sharia-domstoler i Norge.

Fritanke.no har forsøkt å få kontakt med Islamsk Råd Norge i morgentimene i dag for å få en kommentar, men har ikke fått noe svar. Vi kommer tilbake til dette senere.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Kunnskapsministeren forventer flere på skolegudstjenester. Trond Enger tror det motsatte vil skje.

150 påmeldt, ingen kom

150 påmeldt, ingen kom

Skuffelsen var stor. De var automatisk påmeldt, men ingen stortingsrepresentanter dukket opp på HUs alternative opplegg.

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trodde ny nasjonal veileder la nye føringer. Beklager feilen.

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Kommunestyret opprettet en ren omsorgsstilling isteden.

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Juridisk utredning:

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Human-Etisk Forbund har bedt en advokat vurdere om Kongsberg kommune har lov til å ansette en kommuneprest.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...