Teolog og religionsforsker Oddbjørn Leirvik mottok Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunns dialogpris for 2014 under rådets årlige «gjestebud» i går.

– Bakgrunnen for en slik pris er at vi ønsker å sette pris på en person eller organisasjon som gjennom mange år har arbeidet for dialog mellom tros- og livssynssamfunn. Årets kandidat har vært en av disse som har gått i front, sa leder i Samarbeidsrådet, Espen Lynne Amundsen, i sin annonsering av prisen.

En enstemmig jury stod bak å gi prisen til Oddbjørn Leirvik, professor i interreligiøse studier ved Det teologiske fakultet i Oslo.

Leirvik har deltatt i og drevet med religions- og livssynsdialog i mer enn to tiår. Han har både vært deltaker i dialoger, bidratt til utvikling av begreper på dialogfeltet og utviklet dialogens politiske betydning. Det startet da han som ung sogneprest i Oslo inviterte muslimer til dialog på tidlig åttitall, seinere har han vært involvert i dialogsenteret Emmaus, samt dialogprosjektene på Nansenskolen og i kontaktgruppen mellom Den norske kirke og ulike trossamfunn.

– Leirvik sprer sine kunnskaper og erfaringer om dialog til teologistudenter, kirkefolk, minoriteter, myndigheter og befolkningen ellers, gjennom både kurs og dialog, deltagelse, en rekke egne bøker og artikler, debattinnlegg og egne nettsider. Og i god dialogisk ånd er han ikke redd for å si sin mening; det å synliggjøre uenigheter er en viktig del av dialogen.

– Å få denne prisen er overveldende og gjør meg veldig glad, sa Leirvik etter å ha mottatt prisdiplom og et kunstverk i form av en ugle, som skulle representerte prisvinnerens klokskap og sindighet.

– Religionsdialog er en svært sentral del av livet mitt, personlig de siste 25 åra, og også faglig. Jeg kjenner meg privilegert gjennom å ha det både som personlig engasjement og gjennom faglig fokus.

Leirvik så tilbake på de 25 årene han har vært aktiv innen dialogarbeidet.

– I dag vet vi at religionsdialog veldig ofte har politisk horisont – kanskje litt for mye. Jeg blir nostalgisk når jeg ser tilbake. De første dialogene var ikke politiske, men tok opp bønn, faste, kropp og spiritualitet, sa han.

Disse temaene er fortsatt til stede i den nyere dialogen mellom kristne og buddhister, mens dialogen mellom kristne og muslimer har blitt mer etisk og politisk.

– Med den politiske utviklingen siden 90-tallet har jeg kjent på at religionsdialogen har vært politisk orientert. Vi vet at det finnes sterke konfronterende krefter på begge sider, som spiller ut konfronterende identitetspolitikk. Jeg opplever at religionsdialogen har vært en motvekt til konfronterende identitetspolitikk – en tillitsvekkende motvekt. Jeg håper at jeg sammen med veldig mange av dere som sitter her har vært med på å yte motstand mot de konfronterende kreftene, slik at vi kan tørre og tro at flertallet i befolkningen faktisk ønsker dialog heller enn konfrontasjon, sa han.

– Samarbeidsrådet er det fremste uttrykket for den etablerte religionsdialog i Norge. Men vi har også de bilaterale dialogene mellom Den norske kirke og Islamsk råd, med buddhistene, med jødene – og faktisk seinere i denne måneden oppretter vi en kontaktgruppe mellom Den norske kirke og Human-Etisk Forbund!

Leirvik fortsatte med å spørre om religionsdialogen er i ferd med å bli FOR etablert?

– Det er veldig bra at den er blitt etablert, men vi trenger kanskje også litt mer frie initiativ. Kanskje litt mer aktivistpreget dialog? For eksempel mellom kristne og muslimer og andre på tvers av livssyn for likestilling mellom kjønnene. Eller kanskje noe helt annet, at kristne og humanetikere sammen utforsker hva åndelighet er for noe. Hvis det ikke er plass innenfor det etablerte, la oss ta nye initiativ og la hundre blomster blomstre!