Kampen mot skadelige kulturelle skikker er ikke ny, men regjeringen mener at det gjøres for lite på området. Derfor la de i dag, i samarbeid med Plan Norge, fram en strategi for å trappe opp arbeidet mot:

• Barneekteskap
• Kjønnslemlestelse – kvinnelig omskjæring
• Preferanse for sønner – at sønner alltid foretrekkes og at jenter har lav verdi og i verste fall vanskjøttes og drepes.

Det er ingen tvil om at det i all hovedsak er jenter som er offer for disse skadelige praksisene.

I strategidokumentet kan vi lese at omtrent 12 millioner mindreårige jenter tvinges til å gifte seg hvert år, mens omtrent fire millioner kvinner utsettes for kjønnslemlestelse. Beregninger fra FN viser at det absolutte antallet jenter som utsettes for barneekteskap vil forbli på samme nivå framover, mens kjønnslemlestelse trolig vil øke fram mot 2030 hvis ikke motinnsatsen styrkes.

Kjønnslemlestelse og barneekteskap er mest vanlig i land og områder med utbredt fattigdom, sårbarhet og lav sosioøkonomisk utvikling. Land med høy forekomst av både barneekteskap og kjønnslemlestelse er for eksempel Burkina Faso, Guinea, Mali, Somalia, Nigeria, Etiopia, Sierra Leone, Eritrea, Tsjad, Gambia, Liberia, Mauritania, Sudan og Jemen.

Når det gjelder preferanse for sønner er dette vanskeligere å definere. Det regnes imidlertid som en god indikator hvis et land har et høyere demografisk underskudd på kvinner enn det man burde forvente. Her er Asia tyngdepunktet, med India og Kina som de fremste eksemplene. Andre land med tilsvarende kjønnsubalanse er Bangladesh, Indonesia, Nigeria, Pakistan, Armenia, Aserbajdsjan og Vietnam.

Skjevheten har ikke blitt bedre av at de siste årenes utvikling innen fosterdiagnostikk har gjort det lettere å velge bort jentefostre.

Norge med samlet strategi for første gang

Statssekretær i Utenriksdepartementet Aksel Jakobsen (Krf) la i dag fram den nye strategien på vegne av regjeringen. Da han ble spurt om Norge vil ta en ledende rolle i å bekjempe de skadelige skikkene svarte han entydig ja.

Strategidokumentet som ble lagt fram i dag framstår som en viljeserklæring fra regjeringen om at dette arbeidet nå skal trappes opp. Det nevnes ingen konkrete tiltak i dokumentet. Regjeringen lover å løfte og styrke arbeidet mot de skadelige skikkene, arbeide for å øke oppmerksomheten rundt problemet og lover at de vil fortsette for å jobbe målrettet med de midlene man har til rådighet, for mest mulig effektivt å kunne motarbeide de skadelige tradisjonene.

Jakobsen understreket at dette er første gang Norge presenterer en samlet strategi for å bekjempe skadelige skikker, noe han i seg selv mente er et tydelig signal om at regjeringen nå tar dette arbeidet på alvor.

Advarte mot bruk av religion

Utenriksdepartementet og Plan Norge hadde invitert ungdomsaktivist Tatenda Kombora fra Zimbabwe og Dr. Nafissatou J. Diop fra FNs befolkningsfond til lanseringen. De to deltok i et panel sammen med statssekretær Jakobsen, og ble spurt ut av Agnes Nordvik og Hamza Ali fra Plan Norges ungdomsgruppe.

Kombora advarte mot at skadelige praktiser ofte forsvares ved å vise til religion.

– I dag er det alt for lett å vise til religion for å opprettholde skadelige skikker. Vi må bli flinkere til å sette ned foten når religion brukes som et argument for å fortsette undertrykkingen. I dag gir man seg alt for ofte når dette argumentet brukes. Det er et stort problem, understreket hun.

Kombora mente også det er et problem med religiøse hjelpeorganisasjoner, der det ofte jobber folk som selv er med på å opprettholde skadelige skikker.

Nafissatou J. Diop pekte på at mens det er unge kvinner som rammes av skadelige skikker, så er det eldre menn som bestemmer. Snittalderen på ledende politikere i afrikanske land er over 60 år, fortalte hun.

Her mente Tatenda Kombora at Norge kunne bidra.

– Dere kan presse på for at ungdom får en stemme inn i det politiske systemet. Det er helt avgjørende. Eldre menn rammes ikke av disse skadelige skikkene, men det gjør vi unge kvinner, understreket hun.

Barneekteskap nærmest en dødsdom

Også Human-Etisk Forbund engasjerer seg mot skadelige skikker, og er særlig opptatt av hvordan religion brukes for å opprettholde dem.

– Vi ser med stor bekymring på at religion fremdeles brukes for å legitimere skadelige skikker. For de 70.000 unge jentene som hvert år dør i fødsel eller som følge av fødselskomplikasjoner, er ekteskapet tilsvarende en dødsdom, sier Ina Nygård Mossin, internasjonal seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund.

Humanists International, Human-Etisk Forbunds internasjonale paraplyorganisasjon, la fram tallet på dødelighet i fødsler for FN forrige måned. De ba FNs menneskerettighetsråd skjerpe kampen mot barneekteskap, blant annet for å redusere dødelighet blant unge mødre.