Protesterer mot FN-debatt om homo-vold

De islamske statene i FNs Menneskerettighetsråd er på krigsstien igjen. Nå protesterer de mot at rådet i dag tar opp vold mot homofile. (7.3.2012)

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 07.03.2012 kl 14:48

Når FNs Menneskerettighetsråd i Genève i dag arrangerer en paneldebatt om diskriminering av og vold mot homofile, er det til offisiell protest fra OIC, lobbygruppen bestående av de fleste muslimske land.

Organisasjon for islamsk samarbeid (OIC) har en permanent delegasjon til FN, og har tidligere fremmet og fått vedtatt en rekke resolusjoner mot blasfemi i FNs organer. OIC består av 57 islamske stater, mens fem stater har observatørstatus, deriblant Russland.

I et brev til Menneskerettighetsrådet (som denne uka er samlet til sin 19. sesjon), ført i hånden av Pakistans FN-ambassadør, Zamir Akram, uttrykker OIC «dyp bekymring over at kontroversielle tema som seksuell legning og kjønnsidentitet introduseres i Menneskerettighetsrådet». Og videre at «OIC-landene har vært tydelige i sin motstand til å ta hensyn til slike kontroversielle begrep i en internasjonal, menneskerettslig kontekst».

Foretrekker fokus på kjønn

OIC er «alvorlig bekymret over forsøket på å introdusere begreper uten juridisk fundament i menneskerettighetene», og er «sjokkerte over forsøket på å fokus på enkeltpersoner, på grunnlag av abnormal seksuell oppførsel, uten å fokusere på åpenbare tilfeller av intoleranse og diskriminering i ulike verdenshjørner, basert på hudfarge, rase, kjønn eller religion, for å nevne bare få eksempler».

I OIC-brevet heter det at «temaet seksuell orientering er uakseptabelt for OIC», på grunnlag av en signert avtale fra Menneskerettighetsrådets Verdenskongress i 1993. Avtalen innebærer at når menneskerettigheter vurderes, skal man også ta hensyn til nasjonale og regionale forskjeller, og ulik historisk, kulturell og religiøse bakgrunn.

OICs medlemsland uttrykker «bekymring over at Rådet skal diskutere tema som handler om personlige handlinger og preferanser, som ikke har å gjøre med grunnleggende menneskerettigheter. Debatten skifter fokus fra reell problematikk, som fortjener Menneskerettighetsrådets oppmerksomhet».

IHEU reagerer skarpt

Roy Brown, tidligere president i den humanistiske paraplyorganisasjonen IHEU og nå organisasjonens NGO-representant i Menneskerettighetsrådet, reagerte skarpt på OICs protest. I sin uttalelse overfor rådet på mandagens møte kalte Brown OICs protest en viktig påminner om at i enkelte stater gjelder ikke menneskerettighetene for alle.

– Det er åpenbart en gapende mangel på kunnskap om og forståelse for homoseksualitet og transpersoner hos både befolkning og stater. Uttalelser som at homofile truer menneskehetens framtid levner ikke disse medlemsstatene mye ære, tordnet Brown, som videre mente OIC-landene forsøkte å hindre kritikk av deres egne, forkastelige menneskerettslige overtramp.

– Debattens målsetning, som vi mener har vært gjort klinkende klar, er ikke å promotere homoseksualitet, men å bidra til å beskytte homofile fra vold, avsluttet Brown.

Historisk minoritetsrapport

Paneldebatten er basert på en historisk rapport utgitt av FNs høykommisær for menneskerettigheter i desember ifjor. Rapporten er den første i sitt slag, og dokumenterer hvordan seksuelle minoriteter blir utsatt for grove menneskerettighetsbrudd over hele verden:

"76 land forbyr homofile forhold og fem land har dødsstraff. FNs høykommissær viser hvordan nasjonale lover og praksis fører til drap, voldtekt, tortur og andre former for grov trakassering og diskriminering av seksuelle minoriteter", melder Utenriksdepartenmentet.

- Menneskerettighetene gjelder alle. Derfor er det viktig å kjempe sammen med andre land og organisasjoner for homofile, lesbiske, bifile og transpersoners rettigheter, slik at også de får de samme rettighetene som mange av oss tar for gitt, uttalte miljø- og utviklingsminister Erik Solheim her.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre kommenterte at rapporten representerer en milepæl i det internasjonale arbeidet mot diskriminering av seksuelle minoriteter, og at Norge ser frem til å delta aktivt i den viktige debatten om rapporten fremover.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil bruke 70 mill. på ny kirke selv om stadig færre i kommunen går i kirken

Vil bruke 70 mill. på ny kirke selv om stadig færre i kommunen går i kirken

Prioriterer kirke over ungdomsskole.

Skammens marsj i Warszawa

Skammens marsj i Warszawa

11. november marsjerte de polske statslederne gjennom Warszawa, i spissen for et tog der en stor del av deltagerne var åpenlyse høyreekstremister.

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...