Anne Stensvold, professor i religionssosiologi ved Universitetet i Oslo, synes det høres ut om om dekan Trygve Wyller prøver å få lagt ned Teologisk fakultet. Foto: UiO

Professor i religionshistorie vil legge ned Teologisk fakultet

– Det får være grenser for å undergrave sin egen eksistens. Mener Wyller vi skal ha et ikke-kristent teologisk fakultet? spør Anne Stensvold. Hun er professor i religionshistorie ved UiO. (17.1.2008)

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 11.02.2013 kl 13:59

Før jul var dekan ved Teologisk fakultet (TF) ved Universitetet i Oslo, Trygve Wyller, ute i Fritanke.no og forsikret leserne om at teologi slett ikke er noe "kristent fag".

- Teologi er et vanlig universitetsfag som jobber med teksttolkning av Bibelen og andre kristne grunnlagsdokumenter, sa Wyller.

Utgangspunktet var et utspill i Fritanke.no fra religionshistorikeren Sissel Halden om at Teologisk fakultet bør sekulariseres.

Wyller mente imidlertid at Halden slo inn åpne dører. - TF er sekularisert for lengst, poengterte han.

Kan man utdanne prester uten trostilhørighet?
Dette får professor i religionshistorie Anne Stensvold til å reagere.

- Hvis teologi er "humanioraforskning på den kristne tradisjon" som Wyller hevder, så skjønner jeg ikke hvorfor TF fortsatt skal være et eget fakultet, sier hun.

Stensvold synes det høres ut som om Wyller prøver å få hele fakultetet nedlagt.

- Jeg synes det er forbausende at han går så langt i å oppløse bindingen TF har til den kristne trostradisjonen, framholder Stensvold.

Hun poengterer at hele eksistensberettigelsen til TF er at de skal utdanne prester til Den norske kirke.

- Og hvordan skal de greie det, hvis de ikke på en eller annen måte identifiserer seg med kristendommen som tro og ser seg selv som deltagere i norsk, kristen tradisjon, spør hun.

Hvis TF skal legges ned mener hun deler av fakultetet kan overføres religionshistorie.

- Vi driver også med humanioraforskning på de kristne grunnlagsdokumetene, som Wyller sier de driver med på TF, så det bør vel gå bra. De på TF som driver med kirkehistorie, kan sikkert få en plass på Historisk institutt, mens de som driver med systematisk teologi, kanskje kan finnes seg til rette på Filosofisk institutt? antyder Stensvold.

Teologi betyr "læren om Gud"

Men alt dette går bare bra dersom Wyller har rett i at teologi har utviklet seg til et ikke-kristent fag, forutsetter Stensvold. Det tror hun imidlertid ikke noe på, og derfor antar hun egentlig at en slik sammenslåing vil by på en rekke problemer.

- TF har åpenbart en helt annen tradisjon enn resten av universitetet, uansett hva Wyller sier. Teologi betyr tross alt "læren om Gud", og da ligger det jo implisitt at Gud faktisk finnes og at troen må forsvares. Ikke alle TF-ansatte har denne innstillingen, men Wyller kommer ikke utenom at et viktig mål for mye av den forskningen som foregår på TF er å støtte opp om kirken og de troende. Dette blir veldig vanskelig å kombinere med målsetningen for et fag som for eksempel religions-historie, som først og fremst er opptatt av virkningshistorien til religionene uten å ta stilling til om det finnes noe "sant" eller verdifullt i dem, sier Stensvold.

Hun legger til at forskjellen mellom de to fagtradisjonene ganske enkelt kan beskrives med at teologer befinner seg innenfor, mens religionshistorikere befinner seg utenfor det feltet eller den institusjonen de studerer.

- Det sier seg selv at det blir to ganske forskjellige tilnærminger, understreker hun.

Et helt fakultet utdanner bare fem prester i året

For å underbygge at TF er en egenartet institusjon som befinner seg midt mellom kirken og universitet , nevner hun, i tillegg til fagets historie, at fakultetet fortsatt har en egen fakultetsprest, samt at vitenskapelig ansatte må være medlemmer av Den norske kirke.

Stensvold etterlyser mer diskusjon om TFs forhold til norsk, kristen tradisjon og mener at det skaper forvirring at Wyller går ut og beskriver teologi som en "helt vanlig universitetsfag", når realiteten er noe helt annet.

- Mener virkelig Wyller at TFs forhold til kristendommen kan sammenlignes med kunsthistorikernes forhold til billedkunsten?

Hun nevner videre at TF lever et farlig liv. Ved Universitetet i Lund ble det teologiske fakultetet nylig nedlagt og underordnet andre fag, på samme måte som Stensvold antyder kan bli en løsning også ved Universitetet i Oslo.

- Det utdannets omtrent fem prester i året fra TF. Og for å få utdannet disse fem prestene holder man liv i et helt fakultet. Det sier seg selv at det ikke er holdbart i lengden, slår Stensvold fast.

Hun legger til at TF nok ser dette selv, og derfor er svært opptatt av å opprette andre studietilbud for å berettige sin egen eksistens. Hun etterlyser en tydeligere profil fra TFs side.

- TF står for en liberal, moderne kristendomsforståelse. De faglig ansatte er, som medlemmer av Den norske kirke, representanter for statskirkens lærdomstradisjon. Dette gjør TF til noe helt unikt, mener Stensvold.

Hun viser videre til Wyllers utsagn til Fritanke.no om at det bare er enkeltpersoner som er kristne, og ikke faget i seg selv.

- Her skjønner jeg ikke hva han mener. Betyr det at den teologien som bedrives ved TF ikke er en del av norsk, kristen tradisjon? I såfall kan ikke jeg se hvorfor teologi skal være et eget fakultet, sier Anne Stensvold.

- Hvis vi forutsetter at TF faktisk er kristent, synes du da det hører hjemme på et universitet?

- Ja, det kan det godt gjøre. Jeg synes ikke det er noen grunn til å kaste et slikt prosjekt ut fra universitetet. Vi har alle våre forutinntatte holdninger på en eller annen måte. Poenget er at vi må være åpne om det, og bevisste på at vi har dem.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Patrik Lindenfors i HEFs svenske søsterorganisasjon Humanisterna tror vårt naboland er på bedringens vei.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...