IHEU mener vitenskap og rasjonalitet må være styrende for humanistbevegelsens holdninger til genmodifisert mat, ikke religiøs tro på det dette representerer "tukling med skaperverket" eller at det er "unaturlig".

Presser HEF på for mer genmanipulert mat?

På sosiale medier har det de siste dagene blitt hevdet at Human-Etisk Forbund indirekte, gjennom IHEU, støtter lobbyvirksomhet i FN-systemet for mer genmanipulert mat. Stemmer dette?

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 20.04.2013 kl 16:14

De siste dagene har det blitt spredt et bilde på nettet der det hevdes at «som medlem av Human-Etisk Forbund går 5 prosent av din årlige medlemsavgift til IHEU som jobber aktivt innen FN for GMO landbruk». Det oppfordres videre til «å ta et etisk valg for vår planet» og melde seg ut av Human-Etisk Forbund.

Hva er bakgrunnen for dette? Er det virkelig sant at IHEU, Human-Etisk Forbunds internasjonale paraplyorganisasjon, entydig lobber i FN for mer bruk av noe så kontroversielt som genmodifisert mat?

Betegnelsen GMO er en forkortelse for «genetisk modifisert organisme».

Det har aldri vært fattet noen vedtak i Human-Etisk Forbund om saken. Det har i grunnen aldri vært noe tema heller. Men kan det likevel være at forbundet uvitende blir brukt som finansieringskilde for aggressiv pro-GMO lobbyvirksomhet? Bør forbundet hyle opp og bruke sin innflytelse i den internasjonale humanistbevegelsen for å få en slutt på dette?

Vitenskap og rasjonalitet må ligge til grunn

Bakgrunnen for kritikken er denne posten i bloggen Garden of Serendipity. Her brukes sitater fra IHEUs nettsider og uttalelser fra Ana Lita, direktøren for det tidligere «IHEU-Appignani Humanist Center for Bioethics» for å underbygge budskapet om at Human-Etisk Forbund indirekte "lobber for GMO i FN".

Hva er det egentlig IHEU sier i artikkelen det vises til? Kilden viser seg å være en åtte år gammel artikkel (fra 2004) som handler om at IHEU hadde opprettet et senter for humanistisk bioetikk, «IHEU-Appignani Humanist Center for Bioethics» etter en donasjon fra Louis Appignani Foundation

Daværende "executive director" i IHEU, Babu Gogineni, deler i artikkelen sine tanker om hvilke utfordringer en humanistisk bioetikk står overfor. Han advarer mot at premissene for debatten skal legges av religiøs pliktetikk om «tukling med skaperverket», og de ofte irrasjonelle protestene mot alt som oppfattes å utfordre «naturens renhet».

– Humanister er nødt til å legge rasjonalitet og vitenskap til grunn. Det som vitenskap og rasjonalitet gir oss grunn til tro tjener mennesket best, er også det en humanistisk bioetikk må basere seg på, mener Gogineni.

Så har den tidligere IHEU-direktøren også noen ganske tydelige holdninger til genmodifisert mat. Han frykter at hvis GMO motarbeides, blir det vanskeligere løse verdens sultproblemer. Han kritiserer propaganda fra «GMO-puritanister» for å ha motvirket at fattige land i Afrika fikk tatt imot nødhjelp fra USA fordi maten var genmodifisert.

– GMO-mais har blitt fortært i USA i flere tiår nå, uten noen katastrofale konsekvenser, mens de afrikanske landene fortsetter å sulte, skriver Gogineni.

Ikke noe enkelt spørsmål

Den overnevnte HEF-kritiske bloggposten trekker også fram et intervju med Ana Lita, direktøren på det i 2004 nystartede «IHEU-Appignani Humanist Center for Bioethics». Også dette intervjuet er fra 2004.

Her sier Ana Lita at GMO kan hjelpe til å øke produktiviteten, slik at det blir produsert mer mat for å avhjelpe underernæring og sult. Hun understreker også at de som advarer mot GMO ofte er irrasjonelle i sin opphøyelse av «det naturlige».

Lita understreker imidlertid også at GMO slett ikke er noe enkelt spørsmål.

– Vi innbiller oss ikke at det er noe enkelt svar på dette. Poenget for oss humanister er at debatten rundt GMO på legge humanitære, kulturelle, miljømessige og pragmatiske faktorer til grunn, sier hun.

Ana Lita advarer i et annet intervju på IHEUs nettsider mot de sterke næringsinteressene som ofte er involvert.

– Vi har en utfordring med næringsinteresser som ikke står demokratisk ansvarlig. Videre forskning og utvikling av GMO er avhengig av markedskreftenes innovative kraft. Samtidig ser vi at ting styres av multinasjonale konglomerater som ikke later til å være begrenset av normene lagt ned av det globale fellesskapet, sier Lita.

IHEU ingen pådriver for GMO

Begge artiklene det vises til, er som nevnt fra 2004. Hva har skjedd siden den tid? Har den skjulte kampen for GMO i IHEU blitt intensivert i den grad at Human-Etisk Forbund bør begynne å si stopp?

Tidligere styreleder i Human-Etisk Forbund, Roar Johnsen, er i dag økonomileder i IHEUs styre. Han har sittet i ledelsen av IHEU siden 2005. Johnsen har ingen store vedtak eller kampanjer for GMO å fortelle om i perioden fra 2004 og fram til i dag.

– IHEU har aldri vært noen pådriver for GMO, men vi er nok enige om at det er feil å stoppe forskning på GMO bare fordi det finnes noen som mener at GMO er «tukling med skaperverket» eller «unaturlig», sier Johnsen.

Han forteller litt om bakgrunnen for at «IHEU-Appignani Humanist Center for Bioethics» ble opprettet i 2004. Det var en ganske spesiell tid.

– I 2004 var det mange aktører i FN-systemet som kjempet for et globalt forbud mot GMO. Det synes vi ble feil. Vi mennesker har jo alltid drevet med genmodifisering gjennom kryssing av planter eller dyr, så dette er ikke noe nytt. Det er også potensielle fordeler med genmodifisering som det er synd å gå glipp av bare fordi noen mener det er «unaturlig» eller «i strid med skaperverket», sier Johnsen.

Han poengterer også at Babu Goginenis artikkel må tolkes i lys av situasjonen i hans hjemland India med mye sult og feilslåtte avlinger.

Ingen penger fra Human-Etisk Forbund

Siden 2004 har «IHEU-Appignani Humanist Center for Bioethics» blitt frikoblet fra IHEU. I 2011 skiftet senteret navn til «Global Bioethics Initiative». Det er fortsatt finansiert av donasjonen fra Louis Appignani Foundation i 2004. Senteret er nå underordnet American Humanist Association, leser vi på Wikipedia-sida om Louis Appignani.

– Går det penger fra IHEU til «Global Bioethics Initiative»?

– Nei, ikke til det nye senteret. IHEU var med å finansiere driften de første årene i tillegg til donasjonen fra Appignani. Men etter at American Humanist Association tok over eierskapet og styringen av senteret, har ikke IHEU bidratt økonomisk, sier Johnsen.

Han understreker at dette ikke er noen stor sak for IHEU, og at det aldri har blitt fattet noen vedtak eller uttalelser om saken.

Holdningen er ganske enkelt den samme som både Gogineni og Ana Lita ga uttrykk for i 2004, nemlig at humanisters meninger om GMO må styres av det samme som humanisters holdninger til alt mulig annet, nemlig vitenskap og rasjonalitet og hva som på en bærekraftig måte legger forholdene best til rette for menneskelig livskvalitet.

GMO utforskes i ny bok på Humanist Forlag

Det er ingen tvil om at GMO er et kontroversielt tema. Selv om det er vitenskapelig konsensus om at det ikke er noen helsefare forbundet med å spise GMO-produkter, så er dette et omstridt tema som man ikke kan si at humanistbevegelsen har, eller kanskje skal ha, «noen mening om». Det handler ikke bare om helsefare. Det handler også om muligheten for at GMO kan skape ubalanse i økosystemet, for eksempel.

Det eneste humansitbevegelsen er enig om, er hvilke kriterier saken skal bedømmes etter, som nevnt over. Les ellers WHOs gjennomgang av problematikken.

Humanist Forlag er nå i gang med en ny bokserie de kaller Pro et contra. Her vil ulike vanskelige etiske dilemma bli presentert på en kort og lettfattelig måte. Bjørn Stærk lanserte nylig sin bok om ytringsfrihet. Senere kommer det en bok om genmodifisert mat av Audrun Utskarpen.

Fritanke.no vil komme tilbake til temaet når Utskarpens bok lanseres.

Les mer om kontroversene rundt genmodifisert mat på engelsk Wikipedia.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Liberale holdninger til bioteknologi på HEFs landskonferanse

Liberale holdninger til bioteknologi på HEFs landskonferanse

Sjekk hva deltagerne svarte på spørsmålene.

– Vi må endre selvbilde og innse at vi har blitt mainstream

Stort flertall ikke-religiøse:

– Vi må endre selvbilde og innse at vi har blitt mainstream

Dobbelt så mange ikke-religiøse som religiøse, ifølge ny undersøkelse.

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

– Dette er den viktigste møteplassen for Human-Etisk Forbund i år, sier generalsekretær Trond Enger.

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Reservasjonslegen Katarzyna Jachimowicz vant i Høyesterett i forrige uke. Men retten er klar på at dommen gjelder bare henne.

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Etter å ha vært på styremøte i IHEU i London, blant annet sammen med Kristin Mile, ble Gulalai Ismail arrestert, fratatt passet og satt på en liste over folk som ikke får lov til å reise ut.

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Det ble rekordpåmelding til Humanistisk konfirmasjon i år også. Nå er andelen av årskullet nesten oppe i 20 prosent.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...