Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Arfan Bhatti (t.h.) er en av hovedpersonene bak en gruppe muslimske ytterliggående jihadister som er i vekst i Norge. Bildet er fra en demonstrasjon utenfor Stortinget i januar 2012.
 Foto: Even Gran

Arfan Bhatti (t.h.) er en av hovedpersonene bak en gruppe muslimske ytterliggående jihadister som er i vekst i Norge. Bildet er fra en demonstrasjon utenfor Stortinget i januar 2012. Foto: Even Gran

– Positivt med splittelse blant muslimer

Norske muslimer demonstrerte samlet mot Muhammed-karikaturene i 2006. Nå er de splittet. Jihadistene demonstrerte alene utenfor USAs ambassade fredag.

Publisert:

Sist oppdatert: 26.09.2012 kl 13:31

Islamfiendtlige krefter ynder å framstille muslimer som en samlet gruppe som reagerer i flokk. I Norge har muslimer så langt demonstrert samlet når de har blitt provosert av noe. Dette styrker inntrykket. Sist fredag så vi imidlertid et brudd med dette. For første gang splittet muslimene seg i to.

En ytterliggående jihadistisk gruppe anført av Arfan Bhatti og Ubaydullah Hussain demonstrerte mot filmen Innocence of muslims foran den amerikanske ambassaden i Oslo. Demonstrantene hyllet Osama bin Laden og mente at den drepte nederlandske filmskaperen Theo van Gogh «fikk som fortjent», melder VG.

Men det var ikke her det store flertallet av norske muslimer valgte å markere sin motstand mot filmen. Det ble gjort på Youngstorget i Oslo, i regi av Islamsk råd Norge. Her møtte rundt 6000 demonstranter opp, melder NRK.

VG skriver at det ble sendt rundt en sms i forkant av demonstrasjonene fra jihadist-gruppa til Bhatti &co som advarte mot å stille på arrangementet til Islamsk råd. «Det er stor forskjell melllom Markeringen og Protest. Vi skal gjøre Protest» het det i meldingen.

Skremmende jihadist-miljø

Ekspert på islam og ekstremisme Lars Gule er bekymret for veksten i jihadist-miljøet til Arfan Bhatti og Ubaydullah Hussain.

– Dette er en voldsforherligende, ekstremistisk gruppering. Selvsagt er det bekymringsfullt at slike miljø vokser. De trekker til seg radikaliserte personer fra ulike konservative muslimske miljøer, men er ikke selv knyttet til noen bestemt menighet. De unge konservative muslimene i Islamnet har for eksempel tatt avstand fra demonstrasjonen. Likevel er det klart at enkeltpersoner herfra kan la seg lokke over til jihadistenes rekker, sier Gule til Fritanke.no.

I januar demonstrerte jihadist-gruppa til Bhatti &co foran Stortinget. Da var det bare rundt 30 som møtte opp. På fredag hadde gruppa vokst til ca. 70-80.

– Mediene meldte om rundt 150 demonstranter, men da tror jeg de tok med alle oss som stod og så på. Jeg vil anslå at det var rundt 70-80 demonstranter der, sier Gule. Han var til stede og observerte demonstrasjonen.

Langt verre enn ml-bevegelsen

Gule mener voldsretorikken til denne nye jihadist-grupperingen er langt verre enn det som preget deler av vestresida på 70-tallet.

– For eksempel så ml-bevegelsen på 70-tallet aldri på vold som et mål i seg selv. Det var et nødvendig onde. For disse jihadistene er volden i større grad et mål i seg selv. Dette er støttet av en religionstolkning som forteller dem at det gir evig frelse å dø i strid for Guds sak. De søker martyriet. Disse religiøse overbevisningene er skumle, og rettferdiggjør en helt annen holdning til vold enn venstresida noen gang har hatt, sier Gule.

– For disse jihadistene er volden i større grad et mål i seg selv. Dette er støttet av en religionstolkning som forteller dem at det gir evig frelse å dø i strid for Guds sak. De søker martyriet.

Internasjonal, grenseløs bevegelse

Gule forklarer at jihadismen er en internasjonal bevegelse på en hel annen måte enn 70-tallets venstreradikale bevegelse var. Der venstreorienterte reiste rundt i verden for å lære og få inspirasjon til den hjemlige kampen, forteller jihadismen at alle jihadister, uansett hvor de bor, er del av den hellige globale krigen på vegne av islam.

– Når man går inn i konkrete konfliktområder, som for eksempel Jemen, Libya eller Syria, finner man ofte folk fra en rekke land som soldater for islamistiske grupperinger. De tilhører alle denne samme globale bevegelsen, sier Gule.

I juni ble det oppdaget en norsk statsborger som fikk trening hos al-Qaida i Jemen. Gule mener dette er et godt eksempel på det han snakker om.

– Han hadde ikke reist ned dit for å få «våpentrening» til hjemlig bruk. Han var der for å kjempe sammen med sine muslimske brødre i den globale hellige krigen. Dette er en tanke med røtter tilbake i islamismen på 70-tallet, men som for alvor tok av med al-Qaida, Osama bin Laden og hans strategi hvor han forsøker å forene ulike militante islamistgrupper, samtidig som han angrep ambassader og krigsskip, og til slutt angrepene på World Trade Center i 2001, sier Gule.

Han legger til at jihadist-gruppa som demonstrerte utenfor den amerikanske ambassaden på fredag synes å være en løst sammensatt gruppe.

– Gruppa er satt sammen av ulike folk, og det ikke sikkert alle er så veldig religiøse. Noen, spesielt lederne, har nok en sterk religiøs overbevisning. Andre er mer politisk motivert, mens andre igjen bare er ute etter bråk. Slike voldsforherligende grupperinger trekker alltid til seg mennesker med ulike motiver, sier han.

Positivt med splittelse

Samtidig som han er bekymret for at den radikale jihadist-gruppa i Norge er i vekst, synes han det er positivt at muslimene nå for første gang viser en tydelig splittelse i et sentralt stridsspørsmål.

– Det vil ofte finnes ytterliggående grupper som mobiliserer rundt «gode saker». Det avgjørende er hvordan man forholder seg til slike grupper. Nå har de i praksis blitt marginalisert ved at det store flertallet muslimer valgte å demonstrere et annet sted og i tillegg valgte å markere tydelig avstand til jihadistenes retorikk. Det er svært positivt. Når slike marginale radikale grupperinger har en viss framgang, kommer det gjerne en motreaksjon. Jeg tror derfor vi vil se mer av dette. På et overordnet plan vet vi jo at muslimer i Europa heldigvis blir mer sekulariserte jo lenger de bor her. Da må slike motsetninger komme fram, sier han.

Gule mener prinsipielt at Islamsk Råd helst burde ha latt være å demonstrere mot filmen.

– Det er jo helt bak mål å demonstrere for innskrenking av ytringsfriheten og mot sære og tåpelige ytringer fra enkeltpersoner i et liberalt samfunn, selv om det skjer i fredelige former med invitert biskop og ordfører. Det er trist at de reagerer som de gjør. Islamsk Råd og muslimer flest burde ha trukket på skuldrene og ikke brydd seg. Men når de likevel demonstrerte, fikk det den viktige og positive sideeffekten at demonstrasjonen til de ytterliggående jihadistene ble marginalisert, sier han.

– Islamsk råd burde ikke ha demonstrert. Men når de likevel demonstrerte, fikk det den viktige og positive sideeffekten at demonstrasjonen til de ytterliggående jihadistene ble marginalisert.

Gule mener dette kan være en positiv utvikling fra demonstrasjonene mot Muhammed-karikaturene i 2006, der alt for mange gikk i samlet flokk.

– Karikaturdemonstrasjonene og lignende samlede markeringer, har gitt næring til de islamofobes ideer om at «alle muslimer er ekstreme». Etter fredagens splittede demonstrasjon, hvor de radikale jihadistene ble marginalisert, har det blitt tydeligere at det er forskjell på muslimer, og at det store flertallet tar avstand fra vold og trusler, sier Gule.

Han advarer imidlertid mot å tro at det går riktig vei helt av seg selv.

– Mange muslimer opplever at stigmatiseringen ikke opphører selv om de «tilpasser seg». Denne skuffelsen kan føre til at flere unge mennesker blir frustrert og radikaliseres. Den beste måten å motvirke ytterligere radikalisering på, er derfor å bygge et inkluderende samfunn, sier Gule.

Kommentarfeltet er stengt mellom kl 23:00 og kl 06:00 norsk tid.