Kontakt
Peter Fonda (t.v.) skal spille en av erkefiendene til den kontroversielle amerikanske ateisten Madalyn Murray O'Hair i ny film om livet hennes.
Madalyn Murray O'Hair grunnla American Atheists. Til slutt ble hun drept. Nå kommer snart filmen.
Even Gran
Publisert: 07.03.2016 kl 14:04
Sist oppdatert: 07.03.2016 kl 14:46
Stifteren av American Atheists, Madalyn Murray O'Hair, har blitt kalt «Den mest hatede kvinnen i USA». Det har kommet flere bøker og filmer om henne, men nå ligger det an til at historien om livet og den tragiske døden hennes vil nå ut til en videre publikum.
I fjor sommer ble det nemlig klart at Netflix planlegger en film om henne, med Melissa Leo i hovedrollen som O'Hair.
I forrige uke ble det kjent at Peter Fonda, blant annet kjent fra klassikeren Easy Rider, er lagt til rollelisten, melder Deadline.com. Han skal spille Reverend Bob Harrington, en predikant som blant annet ga ut en LP-plate med tittelen «10 Reasons Why Madalyn Murray O'Hair Must Be Stopped – and ten ways to stop her».
Se opptak fra en debatt mellom Harrington og O'hair fra 1970.
I 1963 vant Madalyn Murray O'Hair, sammen med Edward Schempp, en høyesterettssak som sier at det ikke er lov til å be i amerikanske offentlige skoler. Sønnen hennes Bill Murray, som hun førte saken på vegne av, har senere snudd seg bort fra ateismen og blitt predikant en evangelisk kristen menighet.
O'Hairs kommentar var at sønnen var «hinsides menneskelig tilgivelse».
Madalyn Murray O'Hair ble drept i 1995 sammen med to av sine barn. Drapet var bestialsk. Gjerningsmannen var en tidligere ansatt i American Atheists.
Nå skal altså alt dette bli film.
I 2012 kom det en dokumentar om hvordan drapet på O'Hair og hennes to barn ble løst. I 2010 hadde tv-serien Disappeared en episode om drapet.
Les mer om Madalyn Murray O'Hair i denne Fritanke.no-saken.
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.
