Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås synes det er på tide å stamme inn trossamfunns rett til å diskriminere på grunn av kjønn eller seksuell legning.

- På tide å stramme inn

#Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås ønsker mer kontroll med diskriminering innenfor tros- og livssynssamfunn. Hun ønsker å fjerne unn...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 19.03.2007 kl 11:19

Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås ønsker mer kontroll med diskriminering innenfor tros- og livssynssamfunn. Hun ønsker å fjerne unntaket disse har fra diskrimineringslovene.

Tekst og foto: Even Gran
Publisert 19.3.2007

- Mange trossamfunn tolker religionsfriheten alt for vidt. De tror de står fritt til å diskriminere på grunn av kjønn eller seksuell legning som det passer dem selv. Dette må vi skjerpe inn. Vi har lovgiving i Norge som sikrer mot slik diskriminering, og som er like sterkt forankret i menneskerettighetene som den religionsfriheten unntakene er begrunnet i. Jeg synes staten bør oppheve det generelle unntaket som tros- og livssynssamfunnene i dag har fra de lovene som skal hindre diskriminering.

Dette sa likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås på Human-Etisk Forbunds landskonferanse på Lørenskog søndag. Gangås var invitert til en paneldebatt sammen med Marianne Borgen fra Redd Barna, tidligere HEF-generalsekretær Lars Gule og professor i statsvitenskap Hege Skjeie.

Bør HEF ha lov til å diskriminere?
Gangås medgikk at det kan være rimelig å forskjellsbehandle når det er snakk om lederstillinger i et tros- eller livssynssamfunn, men at det er irrelevant å kreve en spesiell livssynstilhørighet, kjønn eller seksuell legning når man tilsetter i underordnede stillinger.

- Det er usaklig av trossamfunnene å nekte homofile å bli vaktmestre eller sekretærer, eller kreve spesielle trosbekjennelser i slike typer jobber, mente hun.

Lars Gule var uenig. Han argumenterte for at det er helt nødvendig å diskriminere ved alle tilsettinger i tros- eller livssynssamfunn. Han brukte HEF som eksempel.

Gule framholdt at det ville ha blitt uholdbart hvis en vaktmester eller resepsjonist i HEF hadde tilhørt et annet trossamfunn.

- Dette handler om arbeidsmiljø. Et tros- eller livssynssamfunn må ha tillit til at ting som blir tatt opp internt, holdes internt, og ikke blir lekket til et annet trossamfunn av tilsatte som har sin primære trostilhørighet et annet sted. Dette ville skape en mistillit internt som ville være reelt hemmende for driften, mente han.

Han poengterte at hvis HEF kan diskriminere på denne måten, blir det urimelig å nekte andre tros- og livssynssamfunn å gjøre det samme, ut fra utvelgelseskriterier de mener er relevante for seg.

Gule avviste innvendinger om at diskriminering på grunn av seksuell legning må kunne forbys fordi det er "usaklig".

- For mange trossamfunn er dette en høyst saklig. For dem handler det om å handle rett overfor Gud, og å unngå å dømt til evig fortapelse og slikt. Vi humanister synes selvsagt dette er usaklig, men det er fordi vi mener hele troen deres er usaklig. Det kan vi synes, men hvis staten skulle begynne å dømme trosforestillinger på samme måte, vil det være i strid med religionsfriheten, understreket han.

Som svar på dette poengterte Gangås at det helt sentrale er å vurdere hva som er "saklig grunn" til å diskriminere.

- Er det en saklig grunn, er det greit. Men hvis det ikke er det, kan og må vi gripe inn. Vi tar allerede i dag affære overfor mange religiøst begrunnede overgrep, og det er ingen som er uenig i det. Spørsmålet er hvor mye vi skal tillate før storsamfunnet griper inn, og det er her jeg synes det kan være grunn til å stramme grepet, poengterte hun.

Som eksempel nevnte Gangås en sak fra Stavanger, der en kristen menighet krevde at ansatte i en barnehage menigheten eide, pliktet å leve i tråd med en streng kristen etikk, at de ikke var skilt, at de var gift i et heterofilt parforhold og en rekke andre ting. De risikerte oppsigelse hvis de brøt noen av disse reglene.

- Er dette saklig fra trossamfunnets side? Her er det snakk om ansatte i en barnehage. Jeg synes ikke dette er saklig, spesielt siden de strenge begrensningene overhodet ikke ble nevnt i utlysningstekstene til stillinger i barnehagen.

Gangås trakk også fram et eksempel fra en lærebok som har blitt brukt på en norsk kristen skole. Her fikk elevene følgende oppgave: "Er det hustruer, hunder eller katter som skal adlyde sine ektemenn? Strek under det som passer."

- Det er åpenbart at en slik bevisst spredning av kjønnsdiskriminerende holdninger er noe som staten bør blande seg inn i, noe som også skjedde i dette tilfellet, slo hun fast.

- Mer diskriminering hvis Gangås får gjennomslag

Lars Gule kommenterte etter debatten overfor Fritanke.no at det å oppheve unntaksbestemmelsene for tros- og livssynssamfunnene, kan være å gjøre seg selv en bjørnetjeneste.

- Unntaksbestemmelsene som tros- og livssynssamfunnene har fra diskrimineringslovgivingen, er egentlig regler som sier noe spesifikt om hvor grensen mellom individets vern mot diskriminering på den ene siden, og hensynet til religionsfrihet på den andre, skal gå. Hvis man fjerner disse detaljerte bestemmelsene slik Gangås tar til orde for, står religionsfriheten der fortsatt like sterkt, men da uten disse detaljerte bestemmelsene. Dermed overlater man et større tolkningsrom til aktørene på begge sider, sa Gule.

Han er redd for at resultatet av dette kan bli mer, og ikke mindre diskriminering.

- Jeg er ikke i tvil om at domstolene vil legge størst vekt på religionsfriheten hvis det skulle bli noen rettssaker rundt dette. Det er ikke hensynet til ikke-diskriminering som vil vinne gjennom hvis tolkningsrommet åpnes opp på denne måten. Dermed kan resultatet av Gangås' forslag paradoksalt nok bli mer diskriminering av kvinner og homofile i trossamfunn, poengterte Gule.

Har man "valgt det selv"?

Lars Gules mener storsamfunnet må tåle mer diskriminering i tros- og livssynssamfunn enn hva man bør tåle ellers. Hovedargumentet hans for dette, er at mennesker som blir diskriminert i et trossamfunn alltid har en muligheten til å trekke seg ut.

- Når man er frivillig i en organisasjon, må man finne seg i reglene i denne organisasjonen. Man kan ikke påberope seg statens hjelp for å endre de interne reglene, mente han.

Dette ble imøtegått både av Beate Gangås, og de to andre paneldeltagerne Marianne Borgen og Hege Skjeie.

- Friheten til å bryte ut av trossamfunn er illusorisk for mange. Gules tilnærming problematiserer ikke reelle maktforhold i trossamfunnene, slo Hege Skjeie fast.

Marianne Borgen var opptatt av de mindreårige. De har ikke "valgt selv", og har heller ingen mulighet til å bryte ut. Borgen la fram en forskningsrapport fra Redd Barna som viser at barn innenfor sekteriske kristne miljøer i Norge har urovekkende oppvekstforhold som bryter med FNs barnekonvensjon på en rekke punkt.

- Jeg synes samfunnet har ansvar for å gripe inn på vegne av disse barna. Vi bør ikke privatisere problemet, og gjøre det til "den enkeltes problem". Overgrep og konvensjonsbrudd mot barn er et samfunnsproblem som ikke kan beskyttes av religionsfriheten, slo hun fast.

Lars Gule svarte at det allerede er ordninger på plass som skal hindre overgrep mot barn, og nevnte barnevernet som eksempel. Når det gjelder voksne i trossamfunn, understreket han at den frie vilje alltid er begrenset av en rekke faktorer, og at dette ikke er noe prinsipielt annerledes for medlemmer i trossamfunn.

- Hvis vi konkluderer med at sektmedlemmene ikke har noen fri vilje og reell mulighet til å bryte ut, har vi på en måte nedvurdert den enkeltes verdighet. Det synes jeg blir feil. Mennesket har alltid en kjerne av fri vilje. Det er mulig å bryte ut, og vi har en rekke eksempler på det. Derfor må den enkelte tåle konsekvensene av sine egne valg, og storsamfunnet må tåle at de som bruker sin frie vilje til å bli værende i slike trossamfunn, blir utsatt for mer diskriminering enn hva det er rimelig å tåle når det gjelder offentlige arenaer, slo Gule fast.

Generalsekretær i HEF, Kristin Mile, var uenig med sin forgjenger.

- Jeg vil understreke at det bare er tros- og livssynsorganisasjonene som har rett til å diskriminere i dag. Andre organisasjoner kan ikke det. Hvis for eksempel LO begynner å diskriminere etter kjønn eller seksuell legning, kan man ikke bare si at "det er bare å melde seg ut". LO og andre organisasjoner har ikke lov til å diskriminere, slå Mile fast.

Hun synes det er god grunn til å diskutere om tros- og livssynsorganisasjonene fortsatt bør ha et unntak fra diskrimineringslovene.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Prester fjernes som offentlige tjenestemenn og grunnloven skal endres.

Utnevnelsen av Kavanaugh kan føre til tap i humanistenes første sak i Høyesterett

Utnevnelsen av Kavanaugh kan føre til tap i humanistenes første sak i Høyesterett

Greier Trump å viske ut skillet mellom stat og kirke i USA? En viktig symbolsak er på vei.

To humanister men ingen ateister i Representantenes hus

Valg i USA:

To humanister men ingen ateister i Representantenes hus

Hvor mange ikke-religiøse tror du ble valgt i går, i et land der nesten 25 prosent betegner seg om ikke-religiøse?

En speider trenger ikke lenger være «åpen for Gud»

En speider trenger ikke lenger være «åpen for Gud»

– Vi vil inkludere flest mulig, sier speidersjefen. – En svært god nyhet, sier HEF-sjef og tidligere speider.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...