Livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad slår fast at stat og kirke fortsatt ikke er skilt i Norge, noe KrFs utspill er et tydelig tegn på. Foto: HEF

– Overraskende overtolkning av KrF

SV og Venstre fikk nedstemt sine forslag om å skille kirke og stat i Stortinget mandag. KrF tolker det som en støtte til «bevaring av kristne verdier» i Grunnloven.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 02.06.2015 kl 08:04

SV gikk lengst av de to partiene. De vil fjerne formuleringen i Grunnlovens §2 om at «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv», slik at det eneste som blir stående igjen av paragraf to er «Denne grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene». Det vil ikke Venstre være med på, men bortsett fra dette er partiene enige i grunnlovsforslagene som ble behandlet i Stortinget mandag.

Begge partiene ønsker å oppheve dagens paragraf fire om at «Kongen alltid skal bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion». I tillegg foreslår både Venstre og SV å endre paragraf 16. Hovedgrepet er at de begge fjerner dagens formulering «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten».

Venstre vil ellers beholde formuleringen i paragraf 16; «Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse». SVs hovedforslag innebærer at dette strykes, og at paragrafen kun sier «Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje». SV lanserer imidlertid to ulike alternativer for hvordan prinsippet om religionsfrihet kan formuleres inn i paragraf 16, hvorav det siste er likt Venstres forslag.

Forslagene ble ikke overraskende nedstemt av de andre partiene mandag. Bare SV stemte for SVs forslag, mens Venstre fikk støtte fra Miljøpartiet De Grønnes ene representant.

En viktig del av grunnmuren

KrF innkasserer Stortingets avvisning av forslagene som en seier. I en pressemelding uttaler stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan at Stortinget med dette bekrefter at «kristendommen preger vårt menneskesyn, våre verdier, våre lover, vår historie og vår kultur».

– De kristne verdiene skal fremdeles være en viktig del av grunnmuren for det norske samfunnet, sier Grøvan.

– Overraskende av KrF

Livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad, mener KrF legger alt for mye i vedtakene fra Stortinget.

– Dette er overraskende fra KrF. De overtolker. Det er urimelig å legge så mye i dette som de gjør. Vedtaket betyr at de andre partiene ikke vil gjøre noe med forholdet stat/kirke før man har hatt en grundig prosess og fått et nytt bredt forlik. De vil ikke endre Grunnloven etter «benkeforslag», noe vel heller ikke SV og Venstre hadde ventet seg, sier han.

Les mer om forliket dagens statskirkeordning bygger på.

Helgestad viser til en undersøkelse som Norstat gjorde på vegne av Human-Etisk Forbund i 2014, som viser at én av tre tror staten og Den norske kirke allerede er skilt. Dette til tross for at Grunnloven fortsatt slår fast at Den norske kirke er Norges «folkekirke» og ellers står i en særstilling med en egen kirkelov med mer.

Helgestad mener utspillet fra KrF tyder på at ryktene om statskirkens død er betydelig overdrevet.

– KrFs utspill viser hvordan kristenkonservative bruker dagens grunnlov og kirkeordning til å argumentere for at stat, kirke og kristendom fortsatt er tett koblet sammen. Vi er ikke i mål med skillet mellom stat og kirke før Grunnlovens paragrafer 2, 4 og 16 er endret i tråd med forslagene fra SV og Venstre, Kirkeloven er fjernet og vi har fått en felles lov for alle tros- og livssynssamfunn inkludert Den norske kirke, sier han.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Ni av ti europeiske jøder mener at det har blitt mer antisemittisme de siste fem årene, viser en EU-undersøkelse.

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Men på ett spørsmål er Finland mest religiøst.

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Dugnadsarbeidet for Brunstad Kristelige Menighet har et slikt omfang at det må regnes som ordinært arbeid, mener Arbeidstilsynet.

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Presenterer sitt forslag til ny GMO-regulering i dag.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...