Det er under overskriften "Unge spør" at vi får vite at den kristne julen har sitt utgangspunkt i den romerske feiringen av solguden.

Også kirken sier at kristne «kuppet jula»

Jula har sitt utgangspunkt i den romerske solfesten "Sol Invictus" hevder Den norske kirke. – Feil, feil, feil, sier Bjørn Are Davidsen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 17.12.2013 kl 20:51

Årsaken til at man feirer jul er ikke bare fordi frelseren Jesus ble født, skal vi tro Den norske kirke. De skriver at den kristne julefeiringen har sitt opphav i den romerske feiringen av solguden «Sol invictus»

Slik er det formulert under overskriften «Hvorfor feirer vi jul» på denne nettsida.

  • «I Romerriket hadde man hatt en fest på denne dagen til ære for Solguden. Da Romerriket fikk en keiser som var positiv til kristendommen (keiser Konstantin), erstattet de solfesten med en "bursdagsfest" for Jesus»

Den norske kirke har en lenke videre til Den katolske kirke. Her slås det i tillegg fast, under overskriften «En hedensk fest ble kristnet», at det ikke var så vanskelig å erstatte solfesten med en kristen høytid.

Slik formulerer Den katolske kirke seg:

  • «Å erstatte "Sol Invictus"-festen med en kristen fest var ikke vanskelig. Det var jo langt på vei hedninger som tidligere hadde feiret "sol invictus" som nå var blitt kristne, og raskt sluttet opp om festdagen i dens nye betydning».
  • «Samtidig, eller noe før, hadde den samme "kristning" av vintersolvervsfesten funnet sted i Egypt og Arabia».

– Feil, feil, feil

Forfatter Bjørn Are Davidsen ble nylig intervjuet i et oppslag i Vårt Land med overskriften «Historisk feil å si at kristne har kuppet julen».

I saken ble spesielt en formulering fra Human-Etisk Forbunds nettsider kritisert. Her skrev forbundet at «de kristne la Jesu fødsel til midtvinter, fordi det var da man feiret jul». Dette er nå fjernet fra Human-Etisk Forbunds historiske framstilling av juletradisjonen, etter at Davidsen påpekte feilen.

Davidsen blir ikke overrasket når Fritanke.no forteller at også Den norske kirke og Den katolske kirke viderebringer historier om at kristne på et vis «overtok» tidligere tradisjoner, og at dette er grunnlaget for dagens julefeiring.

– Dette er og blir feil, og det blir ikke mer sant av at Den norske kirke og katolikkene gjentar det. Det blir heller ikke mer riktig av at feilen har lange tradisjoner, sier han.

Davidsen forklarer at denne oppfattelsen har sirkulert i lang tid, og at den trolig stammer fra margen til en utgave av en syrisk bibelkommentar skrevet av Dionysius bar-Salibi. På 1100-tallet skrev noen der at kristmessen ble lagt på samme dag som den romerske solfesten Sol Invictus. Så ble det stille i mange hundre år før dette ble snappet opp på 17-1800-tallet og etablert som en sannhet.

– Siden den tid er det ikke så mange som har tatt seg bryderiet med å sjekke kildene fra antikken, kommenterer Davidsen.

Han presiserer at kildene tyder på at kristne lenge hadde hatt en tradisjon for at Jesus var født 25. desember, også før romerne startet opp med sin "Sol Invictus"-fest.

I pakt med jødisk tradisjon mente man at martyrer ble henrettet samme dato som de ble unnfanget. Tertullian konkluderte rundt år 200 med at Jesus ble korsfestet 25. mars og da var det bare å legge til ni måneder for å finne fødselsdatoen. Romerne begynte ikke å feire "Den uovervinnelige sol" før rundt år 270.

Les hvordan Davidsen begrunner sine utsagn her og her (se spesielt undertittelen "Som julekvelden på Zeitgeist" og referanse 9).

Likevel: Jula er ikke bare kristen

I etterkant av Vårt Land-artikkelen har det vært en debatt på nettet mellom Davidsen og Human-Etisk Forbunds pressesjef Jens Brun-Pedersen om opphavet til jula. Det viser seg at de to ikke er så uenige som man kanskje kan få inntrykk av.

– Jeg er helt enig med Brun-Pedersen og Human-Etisk Forbund i at jula i dag er et sammensurium av både kristne og ikke-kristne, sekulære elementer. Det er alt for enkelt å si at jula utelukkende er en kristen høytid med kristent opphav. Både hedninger og kristne kan feire jul med god samvittighet, forsikrer Davidsen.

Ansvarlige i Den norske kirke har ikke vært tilgjengelig for kommentar i dag.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Reservasjonslegen Katarzyna Jachimowicz vant i Høyesterett i forrige uke. Men retten er klar på at dommen gjelder bare henne.

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Etter å ha vært på styremøte i IHEU i London, blant annet sammen med Kristin Mile, ble Gulalai Ismail arrestert, fratatt passet og satt på en liste over folk som ikke får lov til å reise ut.

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Det ble rekordpåmelding til Humanistisk konfirmasjon i år også. Nå er andelen av årskullet nesten oppe i 20 prosent.

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Den negative utviklingen vi rapporterte om i august er snudd. Nå øker medlemstallet i Human-Etisk Forbund igjen.

Tro og livssyn får mer penger

Tro og livssyn får mer penger

Den norske kirke får mer. Økningen til de andre tros- og livssynssamfunnene er enda større.

Dømt til døden for ateisme i Saudi-Arabia – i dag protesterte Human-Etisk Forbund utenfor ambassaden

Dømt til døden for ateisme i Saudi-Arabia – i dag protesterte Human-Etisk Forbund utenfor ambassaden

HEFs generalsekretær Trond Enger holdt appell utenfor den saudiarabiske ambassaden i Oslo i dag, til støtte for den dødsdømte Ahmad Al Shamri.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...