Færre tror på Gud. Samtidig skjerpes frontene. Det blir flere ateister, men også flere som betegner seg som "personlig kristne". Tallene er fra Norsk Monitor-undersøkelsen, 1985 - 2009.

Ny undersøkelse bekrefter svekket gudstro

Stadig hører vi at "religionen er på vei tilbake", men i virkeligheten ser det ut til å være motsatt, ihvertfall i Norge. Samtidig blir det flere ateister.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 06.04.2010 kl 14:58

I 1985 svarte 53 prosent ja på spørsmålet om de "tror på Gud", i undersøkelsen Norsk monitor. I dag svarer 43 prosent ja på samme spørsmål, altså en nedgang på ti prosentpoeng.

Samtidig har det blitt flere ateister. I 1985 svarte 21 prosent klart nei på spørsmål om de tror på Gud. I dag har andelen økt til 34 prosent. Andelen som svarer "vet ikke", eller ikke svarer, har gått ned med tre prosentpoeng, fra 12 til 9 prosent.

Det blir ofte hevdet at nedgang i tradisjonell gudstro kompenseres av økende tro på new age, engler, healere og snåsamenn. De nye tallene fra Norsk monitor sår tvil om dette. Resultatene viser at andelen som "tror det finnes mennesker som kan se inn i fremtiden" har falt fra 44 prosent i 1985 til 32 prosent i dag. Samtidig har også troen på astrologi falt fra 48 prosent i 1985 til 39 prosent i dag.

Ingen ateist-vekkelse

Norsk Monitor er en undersøkelse som har blitt kjørt av Synovate (tidligere MMI) annethvert år siden 1985. De ferskeste tallene ble hentet inn via spørreskjemaer i fjor høst. Forskningsopplegget og spørsmålene har vært det samme hele tiden.

- Tallene kan derfor sammenlignes og brukes til å vise utviklingstrekk, sier Ottar Hellevik. Han er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og er fagansvarlig for Norsk monitor.

Overfor Fritanke.no understreker Hellevik at nedgangen i gudstro ikke skyldes at enkeltpersoner slutter å tro. Det er altså ingen ateistvekkelse på gang. Han mener heller at nedgangen skyldes generasjonsutskifting.

- Hvis den samlede gudstroen skal holde seg over tid, må troen til de eldste som dør erstattes av tilsvarende religiøsitet hos yngre mennesker. Det er nettopp det som ikke skjer. Unge mennesker i dag tror mindre på Gud enn før. Riktignok er det fortsatt slik at gudstro øker med alder, men ikke nok til å kompensere for bortfallet de som er sterkest i troen - de eldste. Derfor synker den generelle gudstroen, sier Hellevik.

Han legger til at man ville ha forventet en mye sterkere og bråere nedgang hvis det var en trend at enkeltpersoner "mister troen" og blir ateister.

-Nedgangen er svak og jevn. Her er det ingen kraftige endringer. Det tyder på generasjonsutskiftning, sier han.

Polarisering

Samtidig som andelen ateister stiger fra 21 til 34 prosent, øker også andelen som betegner seg som "personlig kristne" i Norsk monitor-undersøkelsen. Dette har økt fra 20 prosent i 1985 til 26 prosent nå.

- Det betyr at ytterfløyene styrker seg. Det er flere som ikke tror på Gud, og det er flere som har en sterk tro, sier Hellevik til NTB.

Undersøkelsen finner også, i strid med mediebildet som ofte skapes, at nordmenn har blitt mer tolerante og mindre redd for innvandring siden 1985.

Samsvarer med andre undersøkelser

En rekke andre undersøkelser viser at flertallet av nordmenn ikke tror på Gud, og at gudstroen er synkende.

I 2008 spurte Norstat om "Gud eller noen annen guddommelig skaperkraft" står bak livet på jorda. 54 prosent svarte at de var helt eller delvis uenige i denne påstanden, mens 39 prosent sa seg helt eller delvis enig.

I en undersøkelse Aftenposten offentliggjorde i februar 2006 svarte kun 29 prosent av Norges voksne befolkning at de "tror på Gud". Aftenposten viste i denne sammenhengen til to eldre undersøkelser for å sannsynliggjøre at gudstroen er på nedadgående kurs. I 1986 svarte 57 prosent at de tror på Gud, mens 50 prosent svarte ja på det samme spørsmålet i 1992. Det var Norges markedsdata (1986) og Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (1992) som stod for de to sistnevnte undersøkelsene.

I 2007 offentliggjorde Morten Holmqvist fra Menighetsfakultetet en undersøkelse blant ungdommer i Oslo. Han fikk 43 prosent ja-svar da han våren 2006 spurte norske ungdomsskolelever om de "tror på Gud". Samtidig fant Holmqvist et svært fragmentert og delvis selvmotsigende bilde. Flere av ungdommene mente at det var mulig å tro på flere religioner samtidig og til og med være ateist på toppen av det hele.

Mer gudstro hos KIFO
Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) har også nylig undersøkt saken. Også de fant en nedgang i gudstro. Likevel ser de rene tallene langt bedre ut for gudstroen hos KIFO enn i de andre undersøkelsene.

KIFO-resultatene viser at andelen som har en eller annen form for gudstro sank fra 78 prosent i 1991 til 68 prosent i 2008. Tilsvarende økte KIFOs tall for andelen som kaller seg ikke-troende fra 10 prosent i 1991 til 18 prosent i 2008.

Ottar Hellevik tror de sprikende tallene kan skyldes intervjumetoden.

- Jeg vet ikke hvordan KIFO har samlet inn dataene sine, men det er en kjent effekt at hvis man samler inn data gjennom personlige intervju, så svarer folk gjerne mer bekreftende på om de tror på Gud, enn hvis de bare krysser av et upersonlig spørreskjema, slik de gjør hos oss. Slike spørreskjema rydder unna den feilkilden som forventninger og reaksjoner fra et annet menneske kan utgjøre, sier han.

- Flere tror hvis de får svare nyansert

Da Fritanke.no omtalte KIFO-undersøkelsen i mai 2009, forklarte Pål Ketil Botvar fra KIFO de høye gudstro-tallene på følgende måte:

- Hvis man gir folk få svaralternativer, som for eksempel "tror du på Gud, ja eller nei?" så vil langt flere plassere seg som ikke-troende, enn hvis man gir folk anledning til å nyansere bildet, sa han.

Botvar tror ikke folk liker å bli plassert i bås.

- Hvis man ganske enkelt spør "tror du på Gud", så tolker mange dette til å være tro på den statskirkelige kristne guden, og svarer nei. Men hvis man isteden åpner for ikke-tradisjonelle måter å tro på, som vår undersøkelsen gjør, og stiller samme spørsmål på litt ulike måter, vil langt flere havne i kategorien "troende", fortalte Botvar til Fritanke.no i mai 2009.

Han mener ellers det er mer spennende å sammenligne resultater fra samme forskningsopplegg over tid, enn å henge seg opp i absolutte tall.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Reservasjonslegen Katarzyna Jachimowicz vant i Høyesterett i forrige uke. Men retten er klar på at dommen gjelder bare henne.

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Etter å ha vært på styremøte i IHEU i London, blant annet sammen med Kristin Mile, ble Gulalai Ismail arrestert, fratatt passet og satt på en liste over folk som ikke får lov til å reise ut.

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Det ble rekordpåmelding til Humanistisk konfirmasjon i år også. Nå er andelen av årskullet nesten oppe i 20 prosent.

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Den negative utviklingen vi rapporterte om i august er snudd. Nå øker medlemstallet i Human-Etisk Forbund igjen.

Tro og livssyn får mer penger

Tro og livssyn får mer penger

Den norske kirke får mer. Økningen til de andre tros- og livssynssamfunnene er enda større.

Dømt til døden for ateisme i Saudi-Arabia – i dag protesterte Human-Etisk Forbund utenfor ambassaden

Dømt til døden for ateisme i Saudi-Arabia – i dag protesterte Human-Etisk Forbund utenfor ambassaden

HEFs generalsekretær Trond Enger holdt appell utenfor den saudiarabiske ambassaden i Oslo i dag, til støtte for den dødsdømte Ahmad Al Shamri.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...