Hvor klimavennlig er det egentlig å spise kjøtt? spør Andreas Wahl i den nye sesongen av Folkeopplysningen. Foto: TeddyTV

Ny sesong av Folkeopplysningen tar opp klima, kjøtt og kjernekraft

Andreas Wahl &co fortsetter myteknusingen den 5. september.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Gjennom tre sesonger på NRK har norske tv-tittere kunnet følge programmet Folkeopplysningen og programleder Andreas Wahls kritiske gjennomgang av fenomener mange tror på, og mange tjener penger på, men som kanskje ikke stemmer helt ved kritisk ettersyn.

Målet er å finne det beste svaret vitenskapen kan gi på de temaene som tas opp.

Klart for sesong fire

Den 5. september er det klart for en ny sesong. Tema denne gangen er:

  • Kjøtt
  • Sukker
  • Trening
  • Kjernekraft
  • Klimaendringer

Produsent for den nye sesongen, Tor Erik Olsen fra Teddy TV, forteller til Fri tanke at det første programmet tar for seg påstander om at det er farlig å spise kjøtt, og om at kjøttkonsumet vårt påvirker klimautslippene. I tillegg undersøkes det etiske aspektet – om er det riktig å ale opp dyr og utsette dem for lidelse for å produsere mat.

– Vi tar blant annet for oss påstander som fremmes i dokumentaren «What the health» som ligger på Netflix og Youtube og som har blitt sett av veldig mange. Og det er forresten ikke sikkert at tommelen blir vendt ned for alle påstandene vi undersøker i dette programmet, sier Olsen.

Er kjernekraft løsningen?

I programmet om sukker tar Wahl &co for seg påstandene som stadig fremmes om at sukker nærmest er en gift som man må unngå å få i seg.

– Listen over sukkerets skadevirkninger framstilles som nærmest uendelig. I programmet snakker vi med Fedon Lindberg og tar for oss hans kostholdpåstander. Deretter snakker vi med addiction-spesialist Bitten Johnsson som gir Andreas Wahl en overraskende diagnose, forteller Olsen.

I programmet om klimaendringer har redaksjonen snakket med organisasjonen Klimarealistene som avviser menneskeskapt klimapåvirkning. Så går de i gang med å teste ut påstandene og sjekke kildene.

I programmet om kjernekraft undersøkes det hvor farlig kjernekraft egentlig er sammenlignet med andre kraftformer som vind og vann.

– Kjernekraft er jo veldig ren energi. Det finnes ikke klimautslipp. Og hvis man greier å unngå ulykker og ha kontroll på avfallet, så er det kanskje ikke så farlig som mange tror? sier produsent Olsen.

I programmet om trening, tar Folkeopplysningen blant annet for seg påstander om pronasjonsstøtte i sko, proteinpulver og kompresjonstøy.

Kjendisene trakk seg

Tidligere har Folkeopplysningen kjørt en del eksperimenter. De har lurt folk til å tro på redaksjonens egne fantasifulle behandlingsmetoder eller mirakelforklarte kosttilskudd. Og så blir de konfrontert med lureriet etterpå.

Slike testopplegg blir det litt mindre av denne gangen.

– Temaene vi tar for oss nå er ikke like godt egnet for slike tester. Men noen har vi jo. I programmet om treningsmyter lanserer vi «et nytt treningsprodukt» som vi får folk til å prøve, nemlig spesiallagde steiner i skoa som vi forsøker å dokumentere at skal gi veldig god treningseffekt. Testen ble veldig morsom, og vi fikk fine resultater, forteller Olsen.

Også i programmet om kjøtt prøvde de seg med en test. Redaksjonen ville teste ut etikken i å spise kjøtt og inviterte en gruppe kjendiser til et slags «fire stjernes middag»-opplegg der de første skulle slakte en sau og så lage middag av den, med kyndig veiledning fra en slakter.

– Det gikk ikke så bra. Det å slakte et dyr ble en så sterk opplevelse at den som gjorde det trakk seg etterpå. Personen ville ikke knytte navnet sitt til noe slikt på tv.

– Hva gjorde dere da?

– Vi prøvde på nytt, med en ny gruppe kjendiser. Vi brifet dem veldig på forhånd om hva dette handlet om, og alle ville være med. Vi forsikret oss også om at alle var glade kjøttspisere. Men etter slaktescenen trakk alle seg nok en gang, forteller Olsen.

– Var det en spesielt brutal slakting?

– Nei, det var en helt standard avlivingsmetode. Ikke noe utenom det vanlige, forteller han.

Olsen synes det er dumt at kjendisene trakk seg, men forsikrer om at hendelsen likevel vil bli omtalt i programmet om kjøtt.

– Når man ikke vil assosieres med vanlig saueslakting som offentlig person, sier jo dette noe om en viss grad av fornekting i samfunnet – at vi ikke vil vite hvordan maten som havner på fatet vårt er produsert. Og da er det kanskje grunn til å tenke seg litt om? Vi intervjuer for øvrig filosof Ole Martin Moen i programmet som sier noe om det etiske med kjøttspising, sier Olsen.

Fem småprogrammer om andre tema

I tillegg til de fem hovedprogrammene, har redaksjonen også laget fem småprogrammer om følgende tema:

  • El-biler og klimaeffekt
  • Amming og alkohol
  • Biodynamisk jordbruk
  • Kosttilskudd
  • Plastposer

– Også her går vi gjennom vanlige påstander og sjekker om de stemmer, sier Olsen.

– Hvorfor har dere ikke laget fulle programmer om disse temaene også?

– Vi vurderte det, men kom til at dette er tema der det er enklere å komme fram til en tydelig konklusjon, uten for lange resonnement. Derfor laget vi bare korte fem-minutters bolker på dette, sier Olsen.

De korte programmene blir lagt på nett og publiseres etter at hele serien er ferdigsendt på NRK 1 i oktober.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Prester fjernes som offentlige tjenestemenn og grunnloven skal endres.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...