Oppdatering onsdag 2.juli: Nikab og Burka kan bli forbudt i Norge

Frankrike får beholde det omstridte forbudet mot de heldekkende religiøse plaggene i det offentlige rom. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg fastslår at forbudet ikke bryter med menneskerettskonvensjonen.

– Dommen slår fast det vi har hevdet hele tiden: Det er ikke et brudd på menneskerettighetene å forby denne ukulturen og uskikken. Det er tilbakestående tankegang å kreve av kvinner at de skal gå i heldekkende plagg for ikke å vekke begjæret hos menn, sier Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann Mazyar Keshvari til NTB.

Neppe ny debatt

I 2010 falt et forslag fra Fremskrittspartiet om å forby burka og nikab i på offentlig sted. Ingen andre støttet forslaget, heller ikke Høyre som Frp nå regjerer med.

– All undertrykking skal bekjempes, men med åpen debatt, ikke med sanksjoner som bare rammer ofrene, sa Høyres Jan Tore Sanner i stortingsdebatten 27. mai for fire år siden.

Erfaringene fra forrige runde gjør at Fremskrittspartiet ikke vil fremme forslaget på nytt med det første.

– Vi har ikke endret mening. Vårt standpunkt har vært klinkende klart hele tiden, men vi erkjenner at det ikke er flertall for det vi mener. Selv om de andre partienes stråmannsargumentasjon faller bort i og med dommen fra Strasbourg, er det ingenting som tilsier at de vil endre mening, sier Keshvari.

Hijab

Fremskrittspartiet har ingen ønsker om å forby hodeplagget hijab i det offentlige rom, men ønsker et nasjonalt forbud i barneskolen. Et forslag om dette falt i 2011, også da ble Frp stående alene på Stortinget.

– Jeg synes personlig det er ekkelt å se hijab på små barn, men jeg vil ikke forby det ved lov. En lærer må få bestemme påkledning i sin klasse i samråd med foreldrene, sa saksordfører Trine Skei Grande (V) i stortingsdebatten 15. mars det året.

– Feigheten går gjennom alle ledd i denne saken. Stortinget peker på kommunene og fylkeskommunene, som igjen peker på den enkelte rektor. Vi mener et nasjonalt regelverk er veien å gå, men erkjenner at vi ikke har flertall for dette heller, sier Frps Mazyar Keshvari til NTB.

Klaget inn

Det var en anonym 24 år gammel fransk kvinne som tok det såkalte burkaforbudet til Strasbourg. Det skjedde etter at Frankrike innførte reglene mot ansiktsslør som burka og nikab på offentlige steder i 2011.

Kvinnen mener forbudet er diskriminerende, og at det bryter med både religionsfriheten og ytringsfriheten. Advokatene hennes har i retten argumentert for at kravet om å ta av sløret i offentlige rom er nedverdigende, men domstolen konkluderte tirsdag med at forbudet kan opprettholdes.

– Forbudet mot å gå med klær som skjuler ansiktet, bryter ikke med menneskerettskonvensjonen, heter det fra Strasbourg.

Sekulær stat

Det franske forbudet ble vedtatt under den konservative presidenten Nicolas Sarkozy, men har også støtte i den sittende sosialistregjeringen. Brudd med reglene kan gi bøter på inntil 150 euro, men forsøk på å håndheve forbudet har skapt uro og konfrontasjoner.

Belgia og enkelte kantoner i Sveits har også innført burkaforbud, og det vurderes nå av Italia og Nederland.

Katolisismen står sterkt i Frankrike, men den franske stat er strengt sekulær. Tydelige religiøse symboler er ikke tillatt i statlige klasserom. (©NTB)