Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har gitt Frankrike medhold i at forbud mot niqab og burka ikke bryter med menneskerettighetskonvensjonene. Foto: Scanpix/Microstock

Menneskerettighetsdomstolen sier niqab-forbud er greit

Neppe omkamp om burka i Norge

Fremskrittspartiet gleder seg over dommen i Strasbourg, men har ingen planer om å gjenta forslaget om å forby burka og nikab på offentlige steder i Norge.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 02.07.2014 kl 11:40

Oppdatering onsdag 2.juli: Nikab og Burka kan bli forbudt i Norge

Frankrike får beholde det omstridte forbudet mot de heldekkende religiøse plaggene i det offentlige rom. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg fastslår at forbudet ikke bryter med menneskerettskonvensjonen.

– Dommen slår fast det vi har hevdet hele tiden: Det er ikke et brudd på menneskerettighetene å forby denne ukulturen og uskikken. Det er tilbakestående tankegang å kreve av kvinner at de skal gå i heldekkende plagg for ikke å vekke begjæret hos menn, sier Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann Mazyar Keshvari til NTB.

Neppe ny debatt

I 2010 falt et forslag fra Fremskrittspartiet om å forby burka og nikab i på offentlig sted. Ingen andre støttet forslaget, heller ikke Høyre som Frp nå regjerer med.

– All undertrykking skal bekjempes, men med åpen debatt, ikke med sanksjoner som bare rammer ofrene, sa Høyres Jan Tore Sanner i stortingsdebatten 27. mai for fire år siden.

Erfaringene fra forrige runde gjør at Fremskrittspartiet ikke vil fremme forslaget på nytt med det første.

– Vi har ikke endret mening. Vårt standpunkt har vært klinkende klart hele tiden, men vi erkjenner at det ikke er flertall for det vi mener. Selv om de andre partienes stråmannsargumentasjon faller bort i og med dommen fra Strasbourg, er det ingenting som tilsier at de vil endre mening, sier Keshvari.

Hijab

Fremskrittspartiet har ingen ønsker om å forby hodeplagget hijab i det offentlige rom, men ønsker et nasjonalt forbud i barneskolen. Et forslag om dette falt i 2011, også da ble Frp stående alene på Stortinget.

– Jeg synes personlig det er ekkelt å se hijab på små barn, men jeg vil ikke forby det ved lov. En lærer må få bestemme påkledning i sin klasse i samråd med foreldrene, sa saksordfører Trine Skei Grande (V) i stortingsdebatten 15. mars det året.

– Feigheten går gjennom alle ledd i denne saken. Stortinget peker på kommunene og fylkeskommunene, som igjen peker på den enkelte rektor. Vi mener et nasjonalt regelverk er veien å gå, men erkjenner at vi ikke har flertall for dette heller, sier Frps Mazyar Keshvari til NTB.

Klaget inn

Det var en anonym 24 år gammel fransk kvinne som tok det såkalte burkaforbudet til Strasbourg. Det skjedde etter at Frankrike innførte reglene mot ansiktsslør som burka og nikab på offentlige steder i 2011.

Kvinnen mener forbudet er diskriminerende, og at det bryter med både religionsfriheten og ytringsfriheten. Advokatene hennes har i retten argumentert for at kravet om å ta av sløret i offentlige rom er nedverdigende, men domstolen konkluderte tirsdag med at forbudet kan opprettholdes.

– Forbudet mot å gå med klær som skjuler ansiktet, bryter ikke med menneskerettskonvensjonen, heter det fra Strasbourg.

Sekulær stat

Det franske forbudet ble vedtatt under den konservative presidenten Nicolas Sarkozy, men har også støtte i den sittende sosialistregjeringen. Brudd med reglene kan gi bøter på inntil 150 euro, men forsøk på å håndheve forbudet har skapt uro og konfrontasjoner.

Belgia og enkelte kantoner i Sveits har også innført burkaforbud, og det vurderes nå av Italia og Nederland.

Katolisismen står sterkt i Frankrike, men den franske stat er strengt sekulær. Tydelige religiøse symboler er ikke tillatt i statlige klasserom. (©NTB)

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

– Dette er den viktigste møteplassen for Human-Etisk Forbund i år, sier generalsekretær Trond Enger.

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Reservasjonslegen Katarzyna Jachimowicz vant i Høyesterett i forrige uke. Men retten er klar på at dommen gjelder bare henne.

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Etter å ha vært på styremøte i IHEU i London, blant annet sammen med Kristin Mile, ble Gulalai Ismail arrestert, fratatt passet og satt på en liste over folk som ikke får lov til å reise ut.

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Det ble rekordpåmelding til Humanistisk konfirmasjon i år også. Nå er andelen av årskullet nesten oppe i 20 prosent.

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Den negative utviklingen vi rapporterte om i august er snudd. Nå øker medlemstallet i Human-Etisk Forbund igjen.

Tro og livssyn får mer penger

Tro og livssyn får mer penger

Den norske kirke får mer. Økningen til de andre tros- og livssynssamfunnene er enda større.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...