Den kristne avisa Vårt Land kan i dag melde at «Folket vil ha kristen grunnlov». Grunnlaget er en befolkningsundersøkelse de selv har bestilt, hvor folk blir spurt: «I Grunnloven heter det i dag at Norges verdigrunnlag er vår kristne og humanistiske arv. Bør det kristne verdigrunnlaget fortsatt være fastslått i Grunnloven?»

63 prosent svarer ja, 30 prosent svarer nei, resten vet ikke.

Kristne kan ikke kjøre over et så stort mindretall

Pressesjef i Human-Etisk Forbund, Jens Brun-Pedersen, er oppgitt over at dette brukes som argument for at Grunnloven fortsatt må ha en kristen forankring.

– Det er jo ingen nyhet at flertallet i Norge er kristent. Og i denne undersøkelsen er ikke flertallet særlig stort heller. 63 prosent er på ingen måte et imponerende flertall. Man kan ikke bare overkjøre et stort mindretall på 30 prosent som ikke ønsker en kristen grunnlov. Vårt Lands undersøkelse er et sterkt argument for en livssynsnøytral grunnlov, sier Brun-Pedersen.

Han slår fast at hele poenget med å sløyfe livssynsreferansene i Grunnloven, er at den skal være inkluderende for alle, også for de som er i mindretall.

– Når de kristne gang på gang kommer med dette kjøttvektargumentet om at «de er flest og derfor kan kjøre på som de vil», så viser de at de ikke har skjønt hva dette dreier seg om. Det handler om fellesskap og inkludering av alle som bor i Norge. Det handler om en grunnlov som bør favne alle. Selv om 99 prosent av Norges befolkning ønsket seg en kristen grunnlov, så burde den ha vært livssynsnøytral av hensyn til den siste prosenten, sier Brun-Pedersen.

– Når kristne gang på gang kommer med at «de er flest og derfor kan kjøre på som de vil», så viser de at de ikke har skjønt hva dette dreier seg om.

Ledende spørsmål

Jens Brun-Pedersen har også noen kommentarer til selve undersøkelsen, og viser til en tilsvarende undersøkelse gjort av TNS Gallup for Human-Etisk Forbund i november i fjor.

I denne undersøkelsens spørsmål om Grunnlovens verdiparagraf, ble også paragrafens andre del nevnt. Her nevnes om demokrati, rettsstat og menneskerettigheter.

I undersøkelsen ble folk spurt: "Statens verdigrunnlag ble i 2012 endret til: "Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske Arv. Denne Grunnlov skal sikre Demokrati, Rettstat og Menneskerettigheter". Hva synes du bør ha størst betydning som verdigrunnlag for staten?"

51 prosent svaret her at demokrati, rettsstat og menneskerettigheter bør ha størst betydning som verdigrunnlag. Ti prosent mente at den kristne og humanistiske arven bør ha størst betydning, mens 29 prosent svarte at begge deler er like viktige.

– Det er klart Vårt Land får høyere score på den kristne formuleringen når de spør på den måten de gjør, sier Brun-Pedersen.