Per Anders Aas er leid inn som faglærer ved Teologisk fakultet. Til daglig er han førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og underviser i KRL og norsk. Han har en dr.art.-grad fra Universitetet i Oslo på klassisk humanisme i norsk mellomkrigstid. Foto: UiO

Nå kan du studere humanisme på Teologisk fakultet

#- Humanisme er en bred idétradisjon. Livssynshumanismen HEF står for er bare en del av dette, sier faglærer Per Anders Aas. Tekst: Even Gran Publis...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 24.01.2008 kl 10:11

- Humanisme er en bred idétradisjon. Livssynshumanismen HEF står for er bare en del av dette, sier faglærer Per Anders Aas.

Tekst: Even Gran
Publisert 24.1.2008

I vår holdes kurset "Humanisme: historiske og aktuelle perspektiver" på Teologisk fakultet. Det får Levi Fragell til å heve øyenbrynene. Han er tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund og mangeårig forkjemper for at humanisme først og fremst må forståes som en betegnelse på HEFs ikke-religiøse livssyn.

- Jeg har ikke bare positive erfaringer når folk fra det miljøet går inn på dette temaet. De har ofte en agenda som søker å framstille humanismen som iboende kristen, sier Fragell.

Han understreker at mange glemmer at ordet humanisme ikke ble brukt før i 1808, og at det da fikk en tilknytning til den ikke-religiøse fritenkerbevegelsen. Han poengterer også at humanismen i dag, i de fleste internasjonale oppslagsverk, defineres som et ikke-religiøst livssyn.

Når han får se pensumlista til kurset, blir han imidlertid mer positiv.

- Det er mange gode bøker her. Dette var slett ikke så verst. Vi får håpe det beste, sier han.

Blant bøkene som er lagt opp på pensum finner vi Humanisme av Richard Norman som HEF bruker som et referanseverk om sin humanismeforståelse, samt noen artikler fra antologien Verdier og verdighet som kom ut på Humanist forlag i fjor.

Humanisme handler ikke bare om tro/ikke-tro
Faglærer og kursansvarlig Per Anders Aas vil ikke gå inn i en dragkamp om humanismen har religiøse røtter eller ikke.

- Det er ikke min primære innfallsvinkel. Humanisme handler om mye mer enn det. Det handler om å sette mennesket i sentrum, og det kan du gjøre uavhengig av hvilken trostilhørighet du ellers har. Humanisme er et begrep som går på tvers av synet på det overnaturlige, sier han.

Selv om han understreker at kurset har et bredere perspektiv, sier han at hvis kurset er svak på en av de to retningene, så må det være den kristne humanismen.

- Jeg skulle gjerne ryddet mer plass til denne retningen på pensum. Finngeir Hiorth har for eksempel en instruktiv omtale av den i sin humanisme-bok, sier Aas.

Han avviser forøvrig at Teologisk fakultet har vært opptatt av at dette skal være et "kurs i kristen humanisme".

Antihumanisme kan også være bra

Aas forteller at hans eget syn på humanisme ligger nært Lars Fr. H. Svendsens artikkel i antologien Verdier og verdighet (Humanist forlag, 2007). Svendsen legger her seg på den tysk-franske antroposentriske forståelsen som også inkluderer kristen humanisme, i motsetning til den britisk/amerikanske humanismeforståelsen som i større grad definerer humanisme som et rent ikke-religiøst livssyn.

Svendsen diskuterer også en del tankeretninger som han klassifiserer som anti-humanistiske. Dette er noe også Aas er opptatt av.

- Dette med antihumanisme er en viktig del av kurset. Dette er filosofiske retninger som setter noe annet enn det autonome mennesket i sentrum. Eksempler på dette kan være strukturer, samfunn, gener, eller økologi, forteller Per Anders Aas.

Han understreker at han istedenfor å utelukkende definere humanismen som "god", ønsker å fokusere på at en kompromissløs humanisme også kan få negative følger.

- Mange har kritisert at mennesket i sentrum-tanken, hvis den føres helt ut, kan lede til elitedyrking, naturødeleggelser og overdreven individualisme. Å være opptatt av samfunn, strukturer og økologi kan logisk sett sies å være antihumanistisk, men det betyr ikke nødvendigvis at det er "feil". Det er blant de tingene jeg gjerne vil formidle på kurset, sier Aas.

Er humanismen livssynsspesifikk?

Aas legger til at han noen ganger reagerer på at HEF definerer humanisme litt for smalt.

-HEFs generalsekretær Kristin Mile uttalte en gang at hun ikke ønsket å ha med humanisme i skolens nye formålsparagraf fordi begrepet i dag er betegnelsen på ett livssyn. Dette synes jeg blir en alt for snever forståelse. Livssynshumanismen er en sterk og levende del av humanismens idetradisjon, men jeg synes det er uheldig hvis selve humanismebegrepet blir monopolisert til bare å handle om et livssyn, understreker Aas.

Levi Fragell er imidlertid enig med Kristin Mile på dette punktet.

- Det blir et praktisk problem å bruke begrepet humanisme i en slik formålsparagraf i Norge så lenge vi har ett livssynssamfunn som bruker humanisme som betegnelse på sitt livssyn. Da blir begrepet oppfattet som mer spesifikt enn det strengt tatt er i en mer filosofisk, idemessig sammenheng. Derfor blir det feil for HEF å bruke et slikt begrep i en felles formålsparagraf. HEF er for livssynslikestilling, og i Norge er humanisme i praksis noe livssynsspesifikt og ikke noe allment, sier han.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Patrik Lindenfors i HEFs svenske søsterorganisasjon Humanisterna tror vårt naboland er på bedringens vei.

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

... og én av fire mener det er hyklersk å gifte seg i kirken hvis man ikke tror.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...