Muslimske familier håndterer heller konflikter innad i familien enn å søke lavterskeltilbud om hjelp fra det offentlige. Frykt og mangel på informasjon er hovedårsakene. Foto: ZouZou / Shutterstock / NTB scanpix

Mange muslimske familier er redde for å søke råd hos det offentlige

Nå vil familievernkontoret i Rogaland senke terskelen for rådgivning, i håp om å unngå at konflikter låser seg og tvinger fram offentlig inngripen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

En ny rapport om konflikter i muslimske familier og miljøer i Rogaland bekrefter konklusjoner fra eksisterende litteratur: Konflikter blir holdt innenfor familien, selv om det finnes offentlige tilbud.

– Vi hadde en teori om at mange familier går til imamene med sine konflikter, men det er ikke tilfellet. De holder det i familien, sier leder Jon Aarsland ved Familievernkontoret Sør-Rogaland til NTB.

Rapporten «Minoritetsfamiliers tanker om og erfaringer med familierådgivning innad i og utenfor familien» ble presentert mandag. Prosjektet har tatt for seg muslimer fordi dette er den største gruppa innvandrere i Rogaland, men Aarsland kunne også tenkt seg å se nærmere på dynamikken i familier med bakgrunn fra Øst-Europa og i blandingsekteskap.

Kulturkonflikt

Aarsland trekker fram to eksempler på situasjoner som kan utløse konflikter i tokulturelle familier:

– Det kan oppstå gnisninger når barna vokser opp med to kulturer, foreldrenes og den norske. Det kan også være konflikter ved familiegjenforeninger når den ene delen av familien har blitt mer integrert enn den andre som kommer etter, sier Aarsland.

Prosjektet konkluderer med at de muslimske familiene har tradisjon for å løse problemer internt. I tillegg vet de lite om hva det offentlige kan tilby, spesielt når det gjelder familievern, og dette bidrar også til at de ikke søker hjelp.

En viktig årsak er at tilsvarende tjenester ikke finnes i landet de opprinnelig kommer fra. Flere frykter også å ikke bli forstått på grunn av kulturforskjeller, mens mange uttrykker skepsis og frykt overfor offentlige tjenester generelt og barnevernet spesielt.

Forskjell på familievern og barnevern

I forbindelse med rapporten lanseres også en informasjonsfilm om hva familievernkontoret kan tilby.

– Når terskelen er høy for å oppsøke det offentlige kan det bli slik at instansene ikke trekkes inn før konfliktnivået er høyt og det er blitt så galt at det må gripes inn. Dermed forsterkes de negative oppfatningene. Vi ser at flere muslimer er livredde for det offentlige og barnevernet. De ser heller ikke helt forskjellen mellom familievernkontoret og barnevernet, sier Aarsland.

Rapporten anbefaler å styrke den formelle interkulturelle kompetansen hos ansatte, styrke informasjonsarbeidet rettet mot minoritetsfamilier og etablere et lavterskeltilbud for nyankomne flyktninger.

– Vi trenger mer ressurser så vi kan nå ut til disse gruppene med korrekt informasjon. Vi må møte dem på deres samlingsplasser og kanskje også øremerke midler til den gruppa som ikke selv tar kontakt. (©NTB)

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...