Bildet til høyre er et utdrag fra filmen som også er brukt i en video av Metallica.

Lords of Chaos har premiere i USA denne uka

Hollywood-filmen er basert på en bok av Didrik Søderlind og Michael Moynihan. Den har foreløpig ikke fått norsk kinopremiere.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 24.01.2018 kl 09:13

I 1998 kom boka Lords of Chaos ut. Det er den første boka om det ekstreme og beryktede norske black metal-miljøet på 90-tallet som endte med kirkebranner, selvmord, drap og lange fengselsstraffer, men som også ble starten på en ny og suksessrik sjanger innenfor metal – kanskje den eneste musikksjangeren der norske artister kan sies å ha vært stilskapende.

Boka er skrevet av Didrik Søderlind, som i dag er livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, og den amerikanske journalisten Michael Moynihan.

Svenske Jonas Åkerlund laget film av boka, og den 23. januar hadde filmen premiere på Sundance Film Festival i USA.

Bak filmen står det amerikanske produksjonsselskapet Vice media i samarbeid med blant andre 20th Century Fox. Nettstedet Filmweb.no opplyser at filmen ennå ikke har fått norsk kinopremiere.

– De grafser i dette for å tjene penger

Både boka og filmen er omstridt. Hovedårsaken til dette er at de fremste og gjenlevende profilene i det norske black metal-miljøet fra 90-tallet tar sterkt avstand fra både boka og filmen.

– De lager ikke film om det som skjedde. De lager en sensasjonalistisk Hollywood-film basert på en dårlig, feilaktig og spekulativ bok som allerede var håpløst sensasjonalistisk, skriver Vikernes i en epost til Dagbladet.

Han har nå sonet ferdig straffen på 21 år for drapet på bandkameraten Øistein Aarseth – en viktig hendelse både i boka og i filmen. Se mer om hva Vikernes mener om filmen i denne videoen. Han hevder blant annet at både Mayhem, Darkthrone og ham selv har blitt spurt, men har sagt nei til bruk av musikk i filmen.

Jørn «Necrobutcher» Stubberud, i dag ledende medlem i bandet Mayhem som står sentralt i handlingen, la ingenting imellom da Fritanke.no intervjuet ham om boka og filmen i november 2016:

– Jeg skal fortelle deg hvorfor jeg ikke liker dette. Det er fordi dette handler om to av mine beste venner som ble revet bort i sin beste alder, og så driver folk fortsatt å grafser i dette for å tjene penger på bøker og filmer. Det er ikke greit i det hele tatt! slo Stubberud fast.

– Har gjort vårt ytterste for å gjenfortelle korrekt

Didrik Søderlind ønsker ikke å kommentere hva han tenker rundt at filmen nå er ferdig, eller hvorvidt han kommer til å se den.

Da vi intervjuet ham om saken for litt over et år siden, avviste han påstander om at boka er full av feil og slo han fast at den gir et riktig bilde av norsk black metal anno 1998.

– Vi har gjort vårt ytterste for å gjenfortelle historiene slik de ble fortalt til oss, sa han.

Søderlind antydet i intervjuet at årsaken til at Stubberud, Vikernes og andre involverte er så negative, er fordi de som voksne menn ikke liker å bli konfrontert med alle de sjokkerende tingene de sa og gjorde den gangen.

– De liker ikke at det blir rippet opp i det. De fleste blir jo klokere med årene, og jeg skjønner at boka kan bli litt pinlig for dem, sa Søderlind til Fritanke.no.

Han understreket at han ikke har hatt noe med filmen å gjøre.

Les mer om boka, filmen og reaksjonene i dette intervjuet med Didrik Søderlind fra november 2016.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Det muslimsk-dominerte landet gjør det lettere for folk å rapportere «religiøse avvik».

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Ni av ti europeiske jøder mener at det har blitt mer antisemittisme de siste fem årene, viser en EU-undersøkelse.

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Men på ett spørsmål er Finland mest religiøst.

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Dugnadsarbeidet for Brunstad Kristelige Menighet har et slikt omfang at det må regnes som ordinært arbeid, mener Arbeidstilsynet.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...