Hele denne uka sitter representanter fra alle verdens land i København og forsøker å redusere verdens utslipp av klimagasser.

Forhandlingene er basert på en bred vitenskapelig enighet om at hovedårsaken til global oppvarming er økt utslipp av CO2 og andre klimagasser. Det er også bred vitenskapelig enighet om at vi mennesker har skylda.

Når det er vitenskapelig enighet om noe, bruker skeptikerbevegelsen vanligvis hard lut mot de som nekter å ta enigheten inn over seg. De parkeres gjerne som irrasjonelle ønsketenkere og konspirasjonsteoretikere. Gjerne begge deler. Alternativmedisinere, folk som tviler på den offisielle 9/11-versjonen, vaksinemotstandere og kreasjonister får jevnlig smake pisken.

Men hva med de som trekker den brede vitenskapelige konsensusen om global oppvarming i tvil? Eller hva med de som, strid med FNs klimapanel, mener vi bare kan kjøre på som før fordi oppvarmingen har naturlige årsaker som vi uansett ikke kan gjøre noe med. Hvorfor får ikke de mer pes?

- Politisk irrelevant sprøyt

Joda, litt får de. Men det er merkelig lite, sammenlignet med hvor utbredt slike holdninger er.

Redaktøren for det amerikanske skeptikertidsskriftet Sceptic, Michael Shermer, har blant annet beskyldt klimaendringsfornekterne for å være uvitenskapelige og ha en politisk agenda. Det samme mener spaltist i Skeptical Inquirer og rasjonalistforfatter Chris Mooney.

- Når internasjonale ordninger for å få ned klimagassutslipp er på plass, vil fornektelse av klimaendringene miste mye av sin tiltrekningskraft og gå inn i historien som politisk irrelevant sprøyt, sier Mooney til Discover magazine.

Men ut over dette og andre spredte eksempler, er det påfallende lite kritikk mot de som fornekter klimaendringene.

Hvorfor er det slik? Vi spurte to kjente norske skeptikere.

Ikke like enkelt å avvise

- Mange av de som fornekter menneskeskapte klimaendringer er like sprø som andre typer fornektere og konspirasjonsteoretikere. Mye av det framstår som uvitenskapelig sprøyt, fullt av logiske brister, sier Asbjørn Dyrendal. Han er en av Norges mest kjente skeptikere, og hovedbidragsyter på nettstedet Skepsis Blog.

- Hvorfor er da ikke du og andre norske skeptikere mer opptatt av temaet?

- For min egen del så har jeg nedprioritert å sette meg inn i det. I tillegg er det ikke like enkelt å avvise alt som sprøyt. Når en oppegående fagperson som solforsker Pål Brekke stiller seg skeptisk til om CO2 spiller en like stor rolle for global oppvarming som FNs klimapanel hevder, så er det ikke greit for en ikke-fagperson som meg å avvise det som oppspinn, sier Dyrendal.

Han tror også at deler av skeptikerbevegelsen reagerer på det sterke konformitetspresset som finnes i fagmiljøene.

- Helt uavhengig av hva som er riktig eller ikke, er det ingen tvil om at det er et sterkt moralsk press for å være enig med FNs klimapanel og forskningskonsensusen. Avvikende stemmer blir sterkt fordømt, sier han.

Dyrendal legger til at mye av retorikken rundt klimaproblemene har paralleller til Bibelens fortellinger om endetiden. Dette kan være noe som får en del skeptikere til å holde avstand også til konsensuslinja i dette spørsmålet, tror han.

- Mange i våre rekker er jo ganske religionskritiske, og ser parallellene til klassisk religiøs endetidsretorikk i deler av miljøbevegelsen. Hvis jeg skal spekulere litt, kan kanskje dette være litt av årsaken til at enkelte skeptikere har problemer med å alliere seg med miljøalarmistene, tror han.

Ikke så stort behov for engasjement

Kjemiprofessor ved NTNU, Martin Ystenes, er en av de norske skeptikerene som faktisk har tatt opp temaet. I et innlegg på bloggen sin, Sprøytvarsleren, tar Ystenes et oppgjør med et foredrag holdt av sivilingeniør Kjell Danielsen i 2008. Her hevder Danielsen at CO2 ikke spiller så stor rolle for global oppvarming som mange vil ha det til.

Ystenes mener Danielsen har misforstått kjemien han legger til grunn. Denne misforståelsen mener han slår beina under Danielsens konklusjoner.

Ystenes tror skeptikerbevegelsen i Norge ikke helt ser behovet for å engasjere seg i spørsmålet.

- Her er flertallet på riktig side. Det er bred enighet, både vitenskapelig og folkelig, om at dette er et viktig problem som må løses. Dermed ser kanskje ikke skeptikere helt behovet for å gjøre noe stort nummer ut av saken, sier han.

Han legger til at dette kompleks materie, som det er vanskelig å ha full oversikt over.

- Jo mer komplekst et problemområde er, jo vanskeligere er det å være skråsikker. I tillegg er det jo en del tunge fagfolk som stiller spørsmål ved konsensuslinja. Mye av denne fornektelsen er åpenbart tøvete og lett å avvise, mens andre argumenter er mer seriøse, sier han.

Ystenes legger til at han selv også var skeptisk til påstandene om global oppvarming i starten, men at han etter hvert har blitt overbevist.

- Jeg har gått nøye gjennom alle argumenter, og jeg er ikke i tvil om at det er riktig å jobbe for å redusere klimagassutslipp. Økt CO2-mengde i atmosfæren gjør at temperaturen går opp. Det er en ren naturlov og kan ikke bestrides. Så kan man selvsagt ha flaks og få inn andre faktorer som motvirker denne oppvarmingseffekten. Dette er et kompekst samspill. Men uansett bør man jo prøve å redusere CO2-utslippene, så lenge man vet at dette drar tyngdepunktet i feil retning, sier han.