Domstolbygningen i Strasbourg. Foto: Scanpix

KRL: - Dommerne opptatt av fagets praksis

#Høringen om KRL-saken i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg er nettopp avsluttet, og saksøkerforeldrenes advokat, Lorentz Stavrum, er optimistis...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 06.12.2006 kl 14:09

Høringen om KRL-saken i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg er nettopp avsluttet, og saksøkerforeldrenes advokat, Lorentz Stavrum, er optimistisk:

- Dommerne var opptatt av om fritaksordningen fungerte i praksis. Det viser at de går inn i saken slik den egentlig var, sier han.
Men staten sjokkerte med en total avvisning av FN-komiteens kjennelse.

Tekst: Kirsti Bergh
Publisert 6.12.2006

Etter to timers høring overfor "storkammeret" i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg, puster advokat Lorentz Stavrum, saksøkerforeldre og barn, samt representanter fra Human-Etisk Forbund ut på kafé.

Klokken 11 marsjerte 17 dommere med sløyfe inn i høringssalen. Saksøkerforelder Carolyn Midsem beskriver det som en veldig spesiell og høytidelig opplevelse å være tilstede under behandlingen.

Prosedyren var slik at først holdt Stavrum sitt innlegg, deretter holdt regjeringsadvokaten sitt innlegg. Etterpå stilte dommerne spørsmål, så var det en pause. Etterpå fikk partene 20 minutter hver til å svare på spørsmålene.

- Dommerne var opptatt av veldig konkrete spørsmål, som hvordan fritaksordningen fungerte i praksis og hva som faktisk skjedde. Det viser at de går inn i saken slik den egentlig var, sier Stavrum.

I sin prosedyre og i sine svar viste han til foreldrenes erfaringer og til de to uavhengige KRL-evalueringene.

Tok fullstendig avstand fra FN-komiteen

Carolyn Midsem sier seg strålende fornøyd med Stavrums innsats, men er desto mer sjokkert over statens innlegg.

- Jeg og de andre foreldrene er sjokkerte over at staten i sin prosedyre var så veldig klar og unyanserte på at KRL-faget var i samsvar med menneskerettighetskonvensjonene, ja, at det strengt tatt ikke var nødvendig med fritak. At man hadde delvis fritak var nærmest av politiske årsaker, som en gest, forteller Midsem.

Ifølge Midsem forklarte statens advokat at Norge etter FN-komiteens uttalelse foretok noen endringer i faget, men at dette ikke ble gjort for å innrømme feil, Det lå bare politiske vurderinger bak endringene, ifølge advokaten.

- Statens advokat tok fullstendig avstand fra FN-komiteens avgjørelse. Den var feil, basert på en feil forståelse av rettslige spørsmål, misforståelser av hva som lå i norsk lovverk og dessuten full av faktafeil. FN-komiteen hadde bare tatt foreldrenes framstilling for god fisk, uten å undersøke saken nærmere.

- Her var statsadvokaten mye mer firkanta enn jeg hadde tenkt meg var mulig, sier Midsem.

For saksøkerforeldrene ble det etter dette enda mer tydelig at den norske staten stiller seg helt uforstående til problemene ved faget og til foreldrene og barnas opplevelser.

- Dette var reprise på gamledager. De lever i en annen verden og erkjente overhodet ikke at det kunne være personlige, metodiske eller faglige problemer med faget, forteller Midsem.

14 dager til ettersending av dokumentasjon
- Slik prosedyreformen er her, er det ikke mulig å imøtegå det staten sa i sitt siste innlegg, men begge parter har fått lov til å ettersende dokumenter og redegjøre nærmere for dommernes spørsmål, sier Stavrum.

Han forteller at det ikke er uvanlig at partene får 14 dager til å ettersende dokumentasjon, enten som utdypende svar på dommernes spørsmål eller fordi partene selv ønsker det.

Stavrum synes det var positivt med så mange relevante spørsmål, og det at dommerne fokuserte på spørsmål knyttet til kjernepunktet i saksøkerforeldrenes argumentasjon: at praksis var en helt annen en de beskrivelsene som ble gjort på forhånd.

- Det tar jeg som et godt tegn, avslutter Stavrum.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Kommunestyret opprettet en ren omsorgsstilling isteden.

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Juridisk utredning:

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Human-Etisk Forbund har bedt en advokat vurdere om Kongsberg kommune har lov til å ansette en kommuneprest.

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Det muslimsk-dominerte landet gjør det lettere for folk å rapportere «religiøse avvik».

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Ni av ti europeiske jøder mener at det har blitt mer antisemittisme de siste fem årene, viser en EU-undersøkelse.

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...