Vømmøl Spelemannslag var tett forbundet med ML-bevegelsen, og Hans Rotmo gjorde seg på 1970-tallet bemerket med tekster som inngikk i kampen mot det daværende EF/EEC (EU) og som var preget av by mot land-retorikk. Han mener hans nye utgivelse, «Eurotrua», står i samme tradisjon. Foto: Faksimile

– Knytter seg opp til tvilsom idétradisjon

Hans Rotmos sangtekster og uttalelser knytter seg opp til en nasjonalistisk og fremmedfiendtlig tradisjon med lange røtter, mener historikere.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.02.2014 kl 11:39

Visesanger Hans Rotmo har vært i hardt vær etter at han 20. januar utgav CDen «Eurotrua». Platen inneholder blant annet den sterkt innvandringskritiske sangen «Svarte telt», der asylsøkere sammenlignes med «lopper og lus» samtidig som Rotmo kritiserer bygging av moskeer og bønnerom.

I intervju i Morgenbladet og Aftenposten 24.januar har Rotmo forsvart teksten. Samtidig har han omtalt politikere som har «åpnet for Schengen-systemet» og som vil «slippe inn en helsikes masse folk med fremmede kulturer» som «landsforrædere».

Rotmo har fortid i gruppen Vømmøl Spelemannslag, som var tett forbundet med ML-bevegelsen og som på 1970-tallet gjorde seg bemerket med tekster som inngikk i kampen mot det daværende EF/EEC (EU).

Samtidig var tekstene preget av bygderomantikk, der han satte det idealiserte bondesamfunnet og landbruket opp mot bylivet som ofte ble fremstilt som synonymt med fremmedgjøring og spekulantkapitalisme. I Aftenposten 24.januar i år fremhever Rotmo kampen mot fraflytting som det viktigste budskapet til Vømmøl, og sier at han i dag ser få spor av kommunisme i tekstene. Etter hans mening er tekstene snarere preget av en tankegang som tilsvarer senterungdommen.

Likheter med ideer hos bondebevegelsen på 30-tallet

Kombinasjonen av innvandringsmotstand, antikapitalisme og synet på bondesamfunnet som «det ekte» har fått historiker Kjetil Simonsen til å peke på klare likheter mellom Rotmos uttalelser og enkelte ideer som gjorde seg gjeldende i mellomkrigstidens bondebevegelse, slik man blant annet møtte den i Bondepartiet og ulike bondeaviser:

– Jeg kjenner ikke til Rotmos nåværende verdensbilde i detalj. Men så vidt jeg forstår det utfra intervjuet i Aftenposten, påberoper han seg en antimoderne og tilbakeskuende politisk oppfatning, i tillegg til at han opplyser at det viktigste for Vømmøl Spelemannslag på 1970-tallet var kampen mot den moderne kulturens fremmedgjøring og oppløsningen av det norske bondesamfunnet. Mellom linjene leser jeg en søken etter autensitet, sier Simonsen, som er stipendiat ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter.

«Svarte telt» er en modernisering av sangen «Dæven han ta» fra 1974. I originalteksten kontrasterer Rotmo bygda og landbruket opp mot byen, som sees som unaturlig og nedbrytende. Blant annet heter det at «Odelsguten min har flytta inn te by'n/Og fått allergi imot ky'n/Han studere og sei han ska bli disponent /Han skulla vel aldri ha vørti sendt».

Flere andre vømmøltekster fra 1970-tallet tar opp fraflytting fra bygdene og inn til byen som et problem.

Simonsen forklarer at dette også var et viktig tema i mellomkrigstiden:

– Fraflytting og kampen mot fraflytting – og for nydyrking – var et sentralt ideologisk element langt utenfor bondebevegelsen. For eksempel kan Hamsuns Markens Grøde, som ble utgitt i 1917, leses som et uttrykk for den bondeideologiske mobiliseringen rundt første verdenskrig. Her møter vi både nydyrkerestetikken, nydyrkeren som ideal, og tanken om at Norge bør bygges på bondegrunn.

Opphav i høyreradikal åndsstrømning i Tyskland

Simonsen forklarer at opphavet til det negative synet på byen – der denne ikke minst ble sett på som unasjonal, ligger i tysk völkisch-tenkning fra sent 1800-tall.

– Völkisch-tenkningen var en høyreradikal åndsstrømning som fremmet antiurbanisme og motstand mot kosmopolitisme i kombinasjon med raseideologi. Man romantiserte den rotfestede bonden og det førkapitalistiske fellesskapet på landsbygda. Dette ble sett på som noe rotfast og autentisk, og til dels som en bærer av nasjonal og etter hvert også rasemessig identitet, i motsetning til den atomiserte, sjelløse og materialistiske urbaniteten.

I tysk völkisch-tenkning var det vanlig å koble byene til «jøden», for eksempel var «det jødiske Berlin» et vanlig uttrykk fra 1890-tallet. Man satte «Gemeinschaft» – altså fellesskap – opp mot «Gesellschaft», der man først og fremst ser andre som handelspartnere. Fra et raseperspektiv snakket man både om urbanitet, modernitet og byene som smeltedigler som uttrykk for «den jødiske ånden». Man trakk et skille mellom den jordbundne germanske rasen og den rotløse jødiske, forklarer Simonsen, som presiserer at likhetene i synet på bygd og by ikke betyr at Rotmos uttalelser er antisemittiske.

Simonsen ser også likheter mellom Rotmos uttalelser om innvandring – der han blant annet hevder at det tar flere generasjoner å bli norsk – og tanker fra mellomkrigstiden:

– Bondebevegelsen var vel den bevegelsen innenfor datidens norske mainstream som i sterkest grad adopterte raseforestillinger. Allerede bondepartiets første program hadde en paragraf om å verne den norske folkestammen både mot skadelig innvandring og utvandring, der man betraktet utvandringen av sunn norsk bondeungdom som skadelig for rasen.

ML-bevegelsen ble inspirert av maoismens negative syn på bylivet

Hans Petter Sjøli, historiker og forfatter av boken Mao min Mao – Historien om AKPs vekst og fall, er enig med Simonsen at det er klare paralleller hos Rotmo til strømninger i bondebevegelsen og det gamle Bondepartiet.

Sjøli mener at disse ble videreført i deler av ML-bevegelsen i den mest nasjonalistiske perioden midt på 1970-tallet, der de ble blandet med maoistisk ideologi inspirert av regimene i Kina og Kambodsja. Spesielt sistnevnte var preget av et sterkt negativt syn på det «dekadente» bylivet som blant annet førte til den brutale tvangsevakueringen av Phomh Penh etter Røde Khmers maktovertagelse.

– Det var en sterk nasjonal strømning i bevegelsen i tiden rundt og etter EF-avstemningen. Man romantiserte livet på bygda, og mente at Arbeiderpartiet var svikere som hadde ført en politikk som hadde ført til sentralisering og avfolking. Dersom AKP-ml klarte å få makt, ville folk flytte hjem til nedlagte småbruk og få bygdene til å blomstre igjen. Du finner dette spesielt tydelig hos dikteren Bjørn Nilsen, som var tilknyttet ml-bevegelsen og som skrev om hvordan folk skulle vende tilbake til forblåste hjemtrakter og gjenopprette ordenen. Man kontrasterte det syndige bylivet med en «Gemeinschaftsromantikk» med trygge og tette samfunn der alle kjente hverandre.

I likhet med Simonsen ser Sjøli også paralleller til Rotmos senere uttalelser om innvandring.

– AKP lanserte parolen «Steng grensene» i 1971, altså lenge før den norske innvandringsstoppen. Jeg vil understreke at jeg mener det er feil å omtale AKP som et rasistisk parti, men i motstanden mot «fremmedarbeidere» ligger det også en tanke om Gemeinschaft eller fellesskap, og en romantisk forestilling om en felles, ekte norsk kultur og motstand mot ekstern innblanding i denne. Hos Rotmo er dette fortsatt del av samme prosjekt – å bevare bygdesamfunnet mot storbyens kosmopolitisme og multikulturalisme, avslutter Sjøli.

Vi har forsøkt å få tak i Hans Rotmo for en kommentar uten å lykkes.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...