Svømmeundervisning har blitt kjønnsdelt etter religiøst begrunnede fritakssøknader ved flere skoler. Hvor mange skoler dette gjelder eller om det finnes alternative løsninger er ikke kjent. Foto: Scanpix / Microstock

Ingen vet hvor mange som søker fritak på religiøst grunnlag

Foreldre søker om fritak fra undervisning i homofili, svømming og dans. Uklart om de får det, eller hva alternativene er.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 30.04.2015 kl 15:46

I Ryfylke venter en elev svar på ankebehandling av søknad om fritak for undervisning om homofili og surrogati. I Skien, og flere andre steder, pågår det saker der det søkes om kjønnsdelt svømmeundervisning og gymnastikk. I Vennesla ble det i vinter søkt og avslått fritak for undervisning i IKT. Alle disse sakene har til felles at fritak søkes med religiøs begrunnelse.

I opplæringsloven heter det:

«Elevar skal etter skriftleg melding frå foreldra få fritak frå dei delar av undervisninga ved den enkelte skolen som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av ein annan religion eller tilslutning til eit anna livssyn, eller som dei på same grunnlag opplever som støytande eller krenkjande.»

Ingen oversikt

Etter loven er det ikke mulig å søke fritak fra kunnskapsinnholdet i læreplanen. Det finnes imidlertid i dag ingen oversikt over hvordan reglene for fritak praktiseres rundt på de ulike skolene, hverken når det kommer til innvilgelse av fritakssøknader, saksgang eller omfang.

– Det at en ikke har evaluert denne ordningen siden 2000 gjør at vi har veldig lite systematisk kunnskap om dette. Vi har ikke noen oversikt over hvilken type saker dette dreier seg om, eller hvordan saksgangen har vært ved den enkelte skole eller for den enkelte elev, forteller førsteamanuensis i religionsvitenskap Marie von der Lippe ved Universitet i Bergen.

Lokale enkeltstudier av praktiseringen av religionsfaget finnes det ifølge von der Lippe noen av i dag. Disse er imidlertid ikke omfattende eller mange nok, til å si noe generelt om fritakspraksisen rundt i landet, verken når det kommer til RLE-faget eller de øvrige fagene. Hun viser også til at mens lærere ofte er kjent med at det er fritaksmuligheter i religionsundervisningen, tyder mye på at muligheten for å søke fritak fra andre fag ikke er like godt kjent.

– Jeg vil ikke kritisere skolene, men når religionsfaget gikk ut av den obligatoriske utdanningen for lærere har jo lærere fått mindre kunnskap om religion i samfunnet, og hva religion kan bety for den enkelte. De har ikke grunnleggende kunnskap om religion.

Teoretisk svømming

Hun mener videre at reglene slik de er utformet i seg er problematiske. De gir rom for gråsoner der det ikke er tydelig hvor skillet går for hva som er kunnskapsinnhold og hva som er utøvelse av religion eller livssyn i fagene.

– Fritaksreglene forsøker å skille mellom kunnskap og aktivitet. I pedagogisk og faglig praksis vil kunnskap og aktivitet være i bevegelse, og hvor skal ferdigheter plassere inn i et slikt hierarki? Det ser helt greit ut på papiret, som en juridisk bestemmelse. Men det er i praksis problemer vil oppstå.

– Ifølge læreplanen skal du kunne utøve både svømming og dans. Da er faktisk kunnskapen en ferdighet. Da handler det om du faktisk skal kunne svømme, ikke om at du vet hva svømming er.

Ingen ny evaluering

Det er lite som tyder på at omfang eller praksis for fritaksordningen vil bli undersøkt med det første, i hvert fall fra Kunnskapsdepartementets side

- Regelen ble sist endret i 2008, det samme gjelder læreplanen i faget. Både i forbindelse med lovendringene i 2005 og 2008 ble det gjort en vurdering av fritaksretten. Den europeiske menneskerettighetsdomstol hadde også en vurdering av fritaksretten i sin dom fra 2007. Blant annet på bakgrunn av dette har ikke departementet sett det som nødvendig å få gjennomført en evaluering av ordningen ennå. Departementet har heller ingen konkrete planer for en evaluering av ordningen, skriver avdelingsdirektør Erik Saglie i Kunnskapsdepartementet i en epost til Fritanke.no

Utdanningsdirektoratet viser på sin side også til generelle vendinger og veiledere på spørsmålene: Hvordan praktiseres skillet mellom fritak og tilpasset undervisning? Kan skolen i praksis nekte å tilpasse undervisning dersom foreldre opplever denne som støtende?

– Tilpasset opplæring skal sikre at opplæringen er tilpasset elevenes evner og forutsetninger, mens fritak fra aktiviteter skal sikre at elevene ikke deltar i opplæring som foreldrene/eleven opplever som utøvelse av annen religion eller tilslutning til annet livssyn, eller som støtende eller krenkende. Ulike former for tilpasning av opplæringen kan føre til at det er mindre behov for enkelte foreldre/elever til å melde om fritak fra aktiviteter, svarer avdelingsdirektør Cathrine Børnes ved juridisk avdeling i Utdanningsdirektoratet

– Ser dere muligheten for at paragrafen kan tolkes til at en kan be seg fritatt fra det en ikke liker – og i det et mulig rom for misbruk, om det kan kalles det?

– Vi mener at det avgjørende er at fritaksretten ikke praktiseres slik at elevene ikke får ta del i det samme kunnskapsstoffet, altså kompetansemålene i de ulike læreplanene for fag. Vi legger til grunn at foreldrene og/eller eleven og skolen har en god dialog om gjennomføringen av opplæringen.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...