Førsteamanuensis Kari Vigeland har publisert flere vitenskapelige artikler om holdninger til aktiv dødshjelp.

- Ingen tvil om at flertallet er for aktiv dødshjelp

- Aktiv dødshjelp er ikke blant de sakene som "opinionen ikke har tenkt på". Den folkelige støtten er godt dokumentert, og øker faktisk når temaet kommer på agendaen, sier Kari Vigeland.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.06.2009 kl 13:36

Styremedlem i Foreningen Retten til en verdig død, og førsteamanuensis emerita ved Psykologisk institutt UiO, Kari Vigeland, reagerer på statsviter Anders Todal Jenssens uttalelser i Fritanke.no på tirsdag.

Todal Jenssen uttaler her at meningsmålingsresultater som viser et flertall for aktiv dødshjelp kan skyldes at opinionen er uforberedt på saken. Det er nemlig en tendens til at folk svarer positivt når de ikke er helt sikker på hva de skal svare, sier han.

- Jeg tviler ikke på at dette er et generelt metodisk problem som man må være oppmerksom på. Men jeg mener aktiv dødshjelp er et dårlig eksempel på en sak "opinionen ikke har tenkt på", sier Vigeland til Fritanke.no.

Klar og tydelig støtte

I et leserbrev lagt ut på Fritanke.no i dag forteller hun at Synovate, som utførte den siste undersøkelsen på området for Foreningen Retten til en verdig død, kan berette om uvanlig lav andel med folk som ikke ville ta stilling til saken. Bare fire prosent havnet i denne gruppen, mens 70 prosent svarte at de er helt eller delvis enig i legalisering av legeassistert selvmord.

- Det var lov til å svare "vet ikke", men svært få gjorde det. Synovate mener dette avspeiler at spørsmålene er godt forstått og at respondentene har en mening om dem, understreker Vigeland.

Hun avviser Todal Jenssens uttalelse om at denne saken "knapt har vært diskutert i offentligheten på 30 år".

- Aktiv dødshjelp ble for eksempel heftig debattert i forbindelse med at Christian Sandsdalen ble dømt for aktiv dødshjelp i 1997. I etterkant av denne debatten registrerte man en økt støtte til aktiv dødshjelp, noe som styrker antagelsen om at det faktisk er et flertall i befolkningen som støtter dette, konstaterer Vigeland.

Flertall også i Sverige

Hun viser til samme effekt i Sverige. Der økte støtten til aktiv dødshjelp fra 68 til 75 prosent etter at saken hadde vært debattert i offentligheten i to år, tidlig på 90-tallet. Og nå har støtten økt til 78 prosent, legger hun til.

Vigeland forteller om en generell økning i dødshjelpstøtten opp gjennom 80- og 90-tallet,

- Aktiv dødshjelp støttes i grove trekk av mellom 70-85 prosent i vestlige land. Undersøkelser i Norge har tidligere ligget under dette, men nærmer seg nå dette nivået. Selv om det kan finnes metodiske svakheter, noe som forøvrig gjelder alle områder av samfunnsforskningen, så er hovedtensen klar og pålitelig: Folket støtter aktiv dødshjelp, poengterer Vigeland.

Ingen lettvint prosess
Vigeland reagerer videre på uttalelser fra overlege og HEF-medlem Morten Horn i Fritanke.no. Han har i det siste meldt seg på debatten om saken fra motsatt side.

Horn ønsker å beholde dagens forbud mot aktiv dødshjelp, og er bekymret for at det skal bli for lett å ta livet av folk. Han tror mange som ytrer et ønske om å dø egentlig ikke mener det, eller bare sier det for "ikke å være til bry for andre" med sin sykdom.

- Det er urimelig av Horn å bekymre seg så mye for dette. Det skal ikke være noen lettvint sak å få dødshjelp. I Nederland, der aktiv dødshjelp er tillatt, er det rundt 40-50 prosent som får avslag på sine ønsker om dødshjelp, såvidt jeg husker, sier Vigeland.

Hun forteller at ønsket om dødshjelp må underlegges en lang saksbehandling der pasientens ønske vurderes over lengre tid, og der de pårørende alltid blir lyttet til, mens det er to leger som tar avgjørelsen om å avslå eller imøtekomme en slik anmodning.

- Målet er å skille de som "bare sier det", fra de som virkelig mener det. Fagpersoner med erfaring på dette området vil kunne skille mellom de som har gode grunner til å ville slippe fra livet og som seriøst ønsker aktiv dødshjelp, og de
som for eksempel har et ønske om å bli tatt bedre vare på, eller er redd
for å være til bry. Jeg er psykolog, så dette kan jeg litt om. Det mest avgjørende kriteriet for legene skal imidlertid være hvorvidt pasienten har "uutholdelig lidelse", sier hun.

- Hvis en pasient på et tidspunkt sier at dødsønsket skyldes at "man ikke ønsker å være til bry", bør dette automatisk diskvalifisere fra å få dødshjelp?

- Hvis dette er den eneste begrunnelsen, må søknaden avslås. Grunnene til at man ønsker dødshjelp er vanligvis mange og sammensatte. Det er den totale og håpløse lidelse den syke opplever, som legges til grunn i Nederland, sier Vigeland.

Les også:

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...