Samme dag som 21 stortingsrepresentanter for Ap står fram og sier at de vil bevare statskirkeordningen, ble boka "Stat, kirke og menneskerettigheter" lagt fram. - Hvor er de prinsipielle holdningene til disse folkene? var hjertesukket fra flere på lanseringsseminaret.

Tekst og foto: Even Gran
Publisert 26.9.2006

Det var Dag Nygård fra Frikirkerådet som mest presist fanget stemningen på lanseringsseminaret av boka "Stat, kirke og menneskerettigheter" i Oslo på mandag. Les mer om boka her.

- Denne boka bør sendes til alle Aps stortingsrepresentanter sammen med en pakke angstdempende medisiner, mente Nygård og høstet latter og bekreftende smil fra salen.

Det var ikke plagsomt mange statskirketilhengere på lanseringsseminaret. Det ene innlegget for skille av stat og kirke avløste det andre, og den saken som opptok mange, var den dagsferske nyheten om at 21 Ap-representanter sier at de ønsker å bevare statskirken uansett.

Samling av seminarinnlegg

Den nyutgitte boka er en artikkelsamling skrevet av representanter fra de fleste leire i stat/kirke-debatten. Både folk som ser med blide øyne på statskirkeordningen, og motstandere av ordningen, er representert. Blant de førstnevnte finner vi Dag Thorkildsen og Halvor Moxnes fra Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Blant motstanderne finner vi Bente Sandvig fra HEF, Njål Høstmælingen og Ingvill Thorson Plesner fra Senter for menneskerettigheter (SMR), samt jusprofessor Eivind Smith. Artiklene er bearbeidede versjoner av seminarinnlegg bidragsyterne holdt på et seminar om statskirkeordningen i januar i år. Utgiver er SMR og Abstrakt forlag.

På lanseringsseminaret hadde bokutgiverne invitert professor i statsvitenskap Janne Haaland Matlary. Hun var den første i rekka som beklaget seg over statskirketilhengernes tilsynelatende mangel på prinsippiell tenkning.

- Denne boka er obligatorisk lesning for alle de Ap-representantene som har bestemt seg lenge før både den interne Ap-høringen og den store offentlige høringen er ferdig, sa Matlary. Som eksempel på dette trakk Matlary fram Marit Nybakks enkle uttalelse til Vårt Land samme dag om at "statskirken må beholdes, kort og godt".

- Denne "lukke øyne og ører"-holdningen er urovekkende, mente Matlary.

Hun foreslo at boka sendes til alle representantene til Ap, hvis de da orker å lese noe som er prinisipielt. - Men et later dessverre til at prinsipielle argumenter preller av som vann på gåsa, la hun til.

Ikke en eneste statskirketilhenger tok ordet i debatten, og det er vel også tvilsomt om noen var tilstede. Dermed ble debatten vel så mye preget av problemstillinger som "hvordan skal i forholde oss til disse prinsippløse statskirketilhengerne", som argumentasjon for hvorfor det er riktig å skille stat og kirke.

- Mellomløsningen er verre

Ingvill Thorson Plesner påpekte i sitt innlegg at den foreslåtte mellomløsningen på mange måter er mer problematisk enn dagens statskirkeløsning. Hun kritiserte Kirkerådet i Den norske kirke (Dnk), som nylig har gått inn for dette.

- I mellomløsningen er det meningen at et konfesjonsløst Storting skal bestemme over en "selvstendig" kirke, gjennom en ny kirkelov. Dette er et paradoks at Dnk selv kan gå inn for noe sånt. Her skal altså humanetikere og ateister sitte på Stortinget og bestemme over kirken, poengterte hun oppgitt.

- Det later til at Dnk ikke stoler på seg selv og ønsker seg staten som "barnepike", sa Plesner.

Hun kritiserte samtidig flertallet i Gjønnes-utvalget som mener at det fortatt skal være en kristen verdiforankring i grunnloven.

Tore Lindholm fulgte opp Plesners innlegg og viste til Eivind Smith som også mener at mellomløsningen bare er en "ny" statskirkeordning, med nye problemer.

Hvordan overvinne frykten for mørkemennene?

Statskirketilhengernes frykt for at "mørkemennene" vil overta kirken etter et skille mellom stat og kirke, ble stadig trukket fram.

Spesielt ble det pekt på frykten for at menighetsrådene kan få mer makt i en fristilt kirke. De aktive kristne i menighetsrådene blir av mange statskirketilhengere sett på som mer konservative enn den store hopen som ikke engasjerer seg. Frykt for at disse aktive kan få mer makt har gjort at mange statskirketilhengere ønsker seg direkte valg av representanter til Kirkemøtet - Kirkens øverste organ.

- Her kan det være en kime til et kompromiss mellom de steile frontene, trodde Ingvill Thorson Plesner. Hun hadde selv ikke noe problem med å kunne gå med på en løsning der deler av Kirkemøtet velges fra menighetsrådene, mens andre deler igjen velges direkte.

- Jeg tror det kunne være mulig å få ihuga statskirketilhengere som Erik Hillestad og Gunnar Stålsett med på en slik løsning, sa Plesner.

Frykter sekularistisk samfunn

Shoaib Mohammad Sultan, en muslimsk bidragsyter til boka, var også tilstede på seminaret. Sultan støtter mellomløsningen, og Tore Lindholm ville vite hvorfor.

- Jeg støtter mellomløsningen fordi jeg er bekymret for at en full fristilling kan lede til et sekularistisk samfunn, der man "forbyr" religiøse ytringer, sa han.

Sultan innrømmet imidlertid at mellomløsningen kun er et stopp på veien for ham, og at han ikke ville ha noe i imot en fristilling hvis han kunne være sikker på at staten fortsatt ville føre en aktivt støttende religionspolitikk.

- Det er ingen grunn til å være redd dette, repliserte Ingvill Thorson Plesner mot slutten.

Hun understreket at alle modellene er forholdsvis moderate og inkluderer en "aktivt støttende religionspolitikk". Det er altså ingen frykt for "franske tilstander" der all religion henvises til det private rom, og man har strenge regler mot å støtte religiøs aktivitet med offentlige midler.

Plesner understreket at når dette poenget ikke taes med i debatten, og alternativet med "fullt skille" presenteres som et "radikalt ytterpunkt", kan fristillingsmodellen virke skumlere og skape mer frykt enn det egentlig er grunnlag for. Dette er for øvrig poenger Plesner utdyper i sitt bidrag til den nye boka.

Hva er prinsippene til statskirketilhengerne?

Flere debattanter etterlyste den prinsipielle begrunnelsen for å støtte en fortsatt ordning med statskirke.

- En slik begrunnelse kan være vanskelig å få has på, men det har kanskje noe å gjøre med at ethvert folk trenger noe å bygge samhold på, og at statskirken blir sett på som en del av dette limet, var det en som foreslo.

HEFs Bente Sandvig sa at det kan synes vanskelig å få Ap til å forstå hva en moderne stat skal være, og hvilke prinsipper den skal bygge på. Sandvig pekte på at det heller ikke for Ap kan være noen god prinsipiell holdning at det er den "til enhver tid sittende statsråd" som er best egnet til å styre kirken.

Hun sammenlignet også likestilling mellom livssyn med likestilling mellom kjønn.

- Ingen i Ap ville finne på å støtte fortsatt kvinneundertrykking i dagens samfunn fordi det er "tradisjon for det". Men når det gjelder livssyn kan visstnok slike hårreisende argumenter brukes uten blygsel, poengterte hun.