IKT-direktør mener Kirken er ansvarlig for håndteringen av alle epostene fra folk som i godt tro har meldt seg ut av Kirken

– Ikke kall epostene spam

IKT-Norge-direktør reagerer kraftig på Kirkerådets omtale av utmeldingene som sendes gjennom utmelding.no. Kirken bør være spesielt imøtekommende når folk tar kontakt, mener Torgeir Waterhouse.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 30.09.2014 kl 14:20

IKT-Norge-direktør reagerer kraftig på Kirkerådets omtale av utmeldingene som sendes gjennom utmelding.no.

I helgen ble nettsiden utmelding.no opprettet. Her kan du fylle inn dine personopplysninger i et skjema som lover utmelding av Den norske kirke. Det utfylte skjemaet sendes via nettsiden på epost til Kirkerådet. Kirken godtar imidlertid ikke epost som utmelding, fordi dette ikke regnes som gyldig signatur.

På Fritanke.no i går omtalte kommunikasjonsdirektør Trude Evenshaug epostene slik:

– Vi har registrert rundt 2000. Men disse sendes altså flere steder, og det bør opphøre snarest (dette ble endret i løpet av mandag. Journ. anm.). Det er veldig ugreit at informasjon om folk spres og at noen genererer spam.

– Dette er ikke måten å gjøre det på. Man kan ikke melde seg ut på epost, selv om han hevder det. Og da er det jo spam. Vi forhører oss imidlertid nå med departementet om hvordan vi skal forholde oss til de som i god tro har «meldt seg ut» av kirken. Vi ønsker å ta disse på alvor.»

Misbruker spam-begrepet

Dette har fått direktør for internett og nye medier i IKT-Norge, Torgeir Waterhouse, til å reagere:

– Jeg oppfatter dette som å misbruke spam-begrepet for å vri seg unna en jobb de ikke vil ha. Dette er stikk motsatt av hvordan offentlig sektor skal møte innbyggerne i overgangen til digitale plattformer, sier Waterhouse.

– Ser du hvordan de kan oppleve dette som spam?

– Egentlig ikke. Jeg skjønner hvordan de tenker, men jeg er ikke enig. Jeg mener de ikke kan ta seg friheten til å tenke slik. Særlig om du ser bakteppet her, om det NRK sier er riktig, om at mange mennesker er oppført som medlemmer i en organisasjon som de ikke ønsker å være medlem av. Med det bakteppet burde de være spesielt imøtekommende når folk tar kontakt.

Vellykket digitalisering

Waterhouse er tydelig på at det ikke er heldig at epostene har gått til flere adresser. Han mener imidlertid at dette ikke fritar kirken for ansvar i håndteringen av epostene.

– De må forsikre seg om at alle som tar kontakt får svar, og at disse behandles ryddig og likt. Dette handler om en vellykket digitalisering av samfunnet, og her må offentlig sektor ta ansvar for at denne overgangen til det digitale samfunnet lykkes.

– Det er ikke spamming å sende ting to steder. Men om det er en del av løsningen å sende to steder er det uklokt av utvikleren. Det gir imidlertid ikke mottakeren, som her er en offentlig etat, mulighet til å se bort fra henvendelsene og klassifisere det som spam.

Opprettholder spam-begrepet

Trude Evenshaug mener fortsatt at det var riktig å omtale epostene Kirkerådet mottok i går som spam.

– Stikkprøver viser at en stor andel av epostene kommer fra ikke-medlemmer og fiktive personas. I tillegg ble det generert eposter til flere kirkelige kontorer samtidig. Da må dette kunne karakteriseres som spam. Det er misbruk av offentlige ressurser å behandle tullehenvendelser og samme henvendelse flere stedet. Det mest alvorlige er imidlertid at folk er blitt villedet til å tro at det går an å melde seg ut av kirken via dette nettstedet, sier Evenshaug.

Beskjed etter hvert

– Dere sendte i går ettermiddag brev til Kulturdepartementet med spørsmål om hvordan dere skal håndtere henvendelsene. Har dere fått svar?

– Vi har ikke fått skriftlig svar ennå. Men vi har fått et helt entydig muntlig svar: Vi kan ikke betrakte dette som utmeldinger.

– Gir dere også beskjed til dem som har sendt epostene?

– Vi vil komme til å måtte bruke noe tid på dette. Det er forholdsvis mange som har brukt skjema. Vi må jo svare dem at dette ikke er måten å melde seg ut på.

– Det betyr at alle som har sendt inn utmeldelse vil få svar?

– Ja. Men jeg synes det er litt viktig at han slutter å feilinformere folk, for det er ganske tullete bruk av offentlige ressurser når han fortsetter å generere mange henvendelser fra folk som tror de melder seg ut, men som altså ikke gjør det. Det er veldig ugreit.

– Vanskeligere enn å trykke «liker»

Evenshaug understreker igjen at kirken er avhengig av å få ressurser slik at de selv kan utvikle løsninger som gjør det enklere å melde seg ut av kirken.

– Kirkerådet er fortsatt et statlig forvaltningsorgan og vi har mål og ambisjoner fullt på høyde med statens uttalte ikt-politikk. Men det står ikke på oss, egentlig. Det er ikke det at vi ikke vil. Jeg tror ellers at dette er litt overdrevet også. Det er ikke så vanskelig å melde seg ut av Den norske kirke. De får det til, de som vil.

– Terskelen her er åpenbart for lav. Det å ta et livssynsvalg tenker vi at bør være litt mer vanskelig en å trykke «liker» på Facebook.

Skjemaet er midlertidig fjernet

Tirsdag formiddag melder utmelding.no at de foreløpig har tatt ned skjemaet med denne begrunnelsen:

«Vi fikk i dag tilbakemelding fra Kirken sentralt om at Kunnskapsdepartementet mente at utmeldingene ikke var gyldige, og for å ikke skape forvirring har vi foreløpig tatt ned utmeldingsskjemaet (vi har ikke fått bekreftet disse opplysningene fra sentralt hold i Kunnskapsdepartementet).»

Det står også at de jobber med en ny løsning som inkluderer digital signatur.

Det er for øvrig Kulturdepartementet som er ansvarlig departement. Det har ikke lykkes Fritanke.no å få en kommentar derfra ennå.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Men på ett spørsmål er Finland mest religiøst.

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Dugnadsarbeidet for Brunstad Kristelige Menighet har et slikt omfang at det må regnes som ordinært arbeid, mener Arbeidstilsynet.

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Presenterer sitt forslag til ny GMO-regulering i dag.

Reaksjon mot muslimsk lærer som nektet å håndhilse, er ikke diskriminering

Reaksjon mot muslimsk lærer som nektet å håndhilse, er ikke diskriminering

Diskrimineringsnemnda slår fast at vikarlæreren ble forskjellsbehandlet på grunn av religion, men deler seg i vurderingen av om det er diskriminering.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...