- Hva?! Dette var svært overraskende. Jeg er nærmest sjokkert, utbrøt Tone Kvenild da Fritanke.no konfronterte henne med at barna hennes var tilhørige i kirken.

Ikke-døpte barn regnes som kirkemedlemmer

#Det hjelper ikke at du ikke døpes. Visste du at hvis en av foreldrene dine er medlem, regnes du som kirkemedlem uansett. Og at ingen får beskjed? T...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 19.08.2008 kl 06:50

Det hjelper ikke at du ikke døpes. Visste du at hvis en av foreldrene dine er medlem, regnes du som kirkemedlem uansett. Og at ingen får beskjed?

Tekst: Even Gran
Publisert: 19.8.2008

Alle barn som fødes i Norge legges automatisk inn i kirkeregisteret som "tilhørige" hvis minst en av foreldrene deres er medlem.

De "tilhørige" regnes som fullverdige medlemmer i all statistikk, men skal etter planen fjernes automatisk når de blir 18 år.

Selv om det bare kreves at én forelder er kirkemedlem for at barnet skal meldes automatisk inn, kreves det samtykke fra begge for å melde barnet ut igjen.

Kirken begynte å registrere tihørige i 1993. Det er mindre enn 18 år siden. Dermed er det ingen som vet om de tilhørige vil bli fjernet automatisk. Det får vi vite i 2011.

Det er pr. idag ca. 134.000 tilhørige, får vi opplyst fra Kirkens medlemsregister. Vi kan anta at drøyt 20.000 av disse er nyfødte som skal døpes. Resten blir da barn over ca. 6 måneder som ikke er døpt, og der det heller ikke foreligger noen planer om dåp.

- Skal jo døpes likevel...

Gisle Nødtvedt i Kirkens medlemsregister har tidligere forklart til Fritanke.no at årsakene til at man registrerer "tilhørige" er rent praktiske.

- De aller fleste av de som registreres som "tilhørige" skal jo døpes likevel, konstaterte han da vi snakket med ham i 2006.

HEF protesterer

HEF er sterke motstandere mot praksisen.

- Dersom foreldre ikke bærer sitt barn til dåpen, må dette være det klareste uttrykk for at de ikke ønsker noen tilhørighet til Den norske kirke for dette barnet, heter det i et brev HEF sendte til Kultur- og kirkedepartementet i 2006.

Forbundet mener tilhørig-registreringen er en krenkelse av den enkeltes religions- og organisasjonsfrihet, og tar jevnlig opp saken når de har møter med departementet.

- Bare å melde seg ut

Ifølge Kultur og kirkedepartementet er ikke ordningen noe menneskerettslig problem.

- Ifølge boka "Livssynsfrihet og menneskerettigheter" av Hans Eide Aarre er ikke ordningen med tilhørighet noe problem i forhold til menneskerettighetene siden foreldrene har full rett til å melde barnet ut av Kirkens register, heter det i svaret til HEFs brev.

At det kreves bare en forelder for å få barnet automatisk meldt inn i kirken, men aktiv utmelding og samtykke fra begge foreldrene for å melde det ut, ble ikke kommentert av departementet.

Lovfestet
Kirken registrerer tilhørige fordi Kirkelovens §3 krever det, og ikke fordi de har spesielt lyst. Kirkerådets direktør Jens Petter Johnsen liker ikke praksisen.

- Fra Kirkens side er det utelukkende dåpen som skal være grunnlag for medlemsskap. Det er kun dette som er teologisk gangbart. Derfor er det problematisk at udøpte regnes som medlemmer fram til de er 18 år. Det hadde vært mye ryddigere hvis vi utelukkende registrerte medlemskap ved dåp, har han sagt til Fritanke.no.

Johnsen forklarte at "tilhørig"-registreringen i hovedsak skyldes Kirkens tradisjonelle status som statlig forvaltningsorgan. Han synes imidlertid ikke en slik praksis har noen plass i en framtidig medlemskapsordning.

- Vi vil helst ha en medlemskapsordning som er mest mulig lik den som de andre tros- og livssynsamfunnene har, sa kirkerådsdirektør Johnsen.

Les mer:

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Prester fjernes som offentlige tjenestemenn og grunnloven skal endres.

Utnevnelsen av Kavanaugh kan føre til tap i humanistenes første sak i Høyesterett

Utnevnelsen av Kavanaugh kan føre til tap i humanistenes første sak i Høyesterett

Greier Trump å viske ut skillet mellom stat og kirke i USA? En viktig symbolsak er på vei.

To humanister men ingen ateister i Representantenes hus

Valg i USA:

To humanister men ingen ateister i Representantenes hus

Hvor mange ikke-religiøse tror du ble valgt i går, i et land der nesten 25 prosent betegner seg om ikke-religiøse?

En speider trenger ikke lenger være «åpen for Gud»

En speider trenger ikke lenger være «åpen for Gud»

– Vi vil inkludere flest mulig, sier speidersjefen. – En svært god nyhet, sier HEF-sjef og tidligere speider.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...