I boka En verden av muligheter legger Geir Winje fram resultatene fra et forskningsprosjekt der man prøvde ut ulike måter å markere religiøse høytider på i en barnehage i Tønsberg.

Hvordan lære småbarn om religion uten å forkynne?

#Geir Winje har forsket på hvordan barnehager kan markere religiøse høytider uten å forkynne. - En del prester og førskolelærere greier ikke helt denn...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 17.09.2008 kl 14:35

Geir Winje har forsket på hvordan barnehager kan markere religiøse høytider uten å forkynne. - En del prester og førskolelærere greier ikke helt denne balansegangen, sier han.

Tekst: Even Gran
Publisert: 17.9.2008

- Det er mulig å markere religiøse høytider i barnehagen uten at det virker forkynnende, men det er vanskelig, sier Geir Winje, førstelektor ved Høgskolen i Vestfold.

Hans erfaring er at mange prester, kateketer og førskolelærere sliter litt med dette skillet.

- Påskevandringer og julegudstjenester tipper i praksis ofte over i forkynnelse, sier han.

Winje har inntrykk av at mye av dette skyldes uvitenhet. Han synes nemlig det er enkelt å få prester og førskolelærere med på at det er viktig med likebehandling.

- Når jeg holder foredrag for ansatte i barnehager og lignende, opplever jeg sjelden motstand når jeg forklarer hvorfor det ikke kan være religiøs forkynnelse i institusjoner som drives av det offentlige. Det er lett å skape forståelse for at dette er problematisk i forhold til menneskerettighetene, sier han.

"Nær og allmenn" vs. "fjern og eksotisk"
Geir Winje har forsket på markering av religiøse høytider i barnehagen. Feltarbeidet gjorde han i Haugar barnehage i Tønsberg. Resultatene fra prosjektet presenteres blant annet i boka En verden av muligheter som nylig kom ut på Universitetsforlaget.

Winje viser til en teori om tre dimensjoner man kan forholde seg til når man skal formidle religiøse fortellinger:

  • Den allmennmenneskelige (fortellingen som uttrykk for allmennmenneskelige verdier)

  • Den religiøse (fortellingen som uttrykk for fellesreligiøse ideer, f.eks. at det finnes en god gud)

  • Den religionsspesifikke (fortellinger som underbygger religionsspesifikke ideer).

Winje mener løsningen ligger i å tolke fortellinger fra alle religioner og livssyn med bakgrunn i alle disse tre dimensjonene, og sørge for at det ikke blir noen skjevheter. Dette gjøres ikke alltid i dag.

- Det er et problem at det alltid er den allmennmenneskelige dimensjonen som trekkes fram når kristne høytider skal markeres, mens den religionsspesifikke vektlegges når ikke-kristne høytider står på kalenderen. En slik ulik behandling skaper en uheldig todeling mellom "oss" og "dem", mener Winje.

Han poengterer at når norske barnehager og skoler møter den kristne religionen via dens fortellinger, framstår den ofte som sterkt humanisert eller modernisert. Dette er en behandling som gjerne ikke blir de andre religionene til del.

- "De andre religionene" fremstår dermed som mindre allmenne og mer eksotiske enn kristendommen. Dette kan føre til at de blir opplevd som fremmede og uaktuelle, mens kristendommen i større grad presenteres som nær og aktuell for alle, sier han.

Konkrete forslag

Winje legger fram en rekke konkrete forslag til hvordan religiøse høytider kan markeres på en ikke-forkynnende måte.

- Den dagen høytiden markeres, kan man presentere barna for relevant fagstoff, gjerne i kombinasjon med fortellinger, bilder, musikkeksempler og så videre. I tillegg kan man legge opp til aktiviteter som fungerer utdypende, for eksempel formingsaktiviteter, leker, matlaging og annet som naturlig hører med i forbindelse med den aktuelle høytiden, sier han.

Etterpå kan barnehagepersonalet legge opp til samtaler rundt den aktuelle høytiden.

- Da gjelder det å finne balansepunktene. Barn i denne alderen skal få slippe å oppleve at alt forklares og plasseres i de voksnes kunnskapsoversikter. På den annen side skal de også skånes mot voksnes eventuelle mangel på kunnskap om religioner. Som vi vet, erstattes ofte manglende kunnskaper av fordommer, konstaterer Winje.

Må utarbeides i samråd med foreldre

Det er selvsagt en uendelighet av religiøse høytider å markere, så hvordan skal barnehagen velge ut hvilke de skal ta fatt i? Også her har Winje noen råd.

- Jeg mener man dekker feltet ganske godt hvis man markerer de kristne høytidene jul, påske og pinse, samt de to muslimske id-festene. Fra buddhismen kan man velge Buddhas fødselsdag (vesak) og "vulan" (festen for de døde). Fra hinduismen kan man velge lysfesten divali og kanskje en fest for en av de hinduistiske gudene. Med et slikt forslag som utgangspunkt, kan man utvide og innskrenke listen i samråd med de foresatte, sier han.

Les mer i Geir Winjes artikkel "Høytidsmarkering i barnehage og småskole"

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...