Morten Holmqvist, teolog fra Menighetsfakultetet, lurte på hva som er hensikten med å bli humanist. HEF-kruset i forgrunnen var ikke medbragt. Foto: Even Gran

Hva er poenget med å være humanist?

#- Hvorfor skal man bli humanist? lurte teologen Morten Holmquist da Humanist forlag inviterte til frokostmøte i forbindelse med lanseringen av boka V...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 03.10.2007 kl 15:14

- Hvorfor skal man bli humanist? lurte teologen Morten Holmquist da Humanist forlag inviterte til frokostmøte i forbindelse med lanseringen av boka Verdier og verdighet: Tanker om et humanistisk livssyn.

Tekst: Helene Lindqvist
Publisert 3.10.2007

Fjorten norske humanister har levert bidrag til antologien Verdier og verdighet: Tanker om et humanistisk livssyn som ifølge debattleder og redaktør Didrik Søderlind hadde "Humanistisk Hakkespettbok" som arbeidstittel.

Boka har som hensikt å vise humanismens mangfold snarere enn å være en "humanistisk bibel". Bidragsyterne har alle hatt ulike innfallsvinkler inn til begrepet humanisme, og er slett ikke enige om alt. Politikk, religion, kultur, filosofi, vitenskap, tro og tvil er alle stikkord som kan gi en pekepinn om hva boka tar for seg.

- Hvordan kan man egentlig presentere et livssyn som det humanistiske, som ikke har noen fasit? Det finnes ikke ett humanistisk livssyn, og mangfoldet innen humanismen gjør meg glad, sa Arnfinn Pettersen i et innlegg før paneldiskusjonen satte i gang.

Eksisterer Det humanistiske livssyn?

- Det humanistiske livssyn finnes, og jeg tilhører det selv, sa HEFs tidligere generalsekretær Lars Gule. Han vedgikk at det i visse sammenhenger må poengteres at humanismen finnes i mange ulike varianter, og at den kjennetegnes av sitt mangfold. Men man trenger som regel ikke være mer nyansert enn situasjonen og konteksten krever, så ofte passer det best å si det humanistisk livssyn, mente han.

- En definisjon er nemlig verken gal eller sann, men snarere hensiktsmessig eller uhensiktsmessig, understreket Gule.

Teologen Oddbjørn Leirvik var glad for at flere av bokas bidragsytere anerkjenner at det også finnes religiøse varianter av humanismen. Han sa seg enig med artikkelforfatter Kjartan Selnes som skriver at det går et skille mellom et humanistisk livssyn og humanistiske verdier. For å illustrere verdiaspektet trakk Leirvik også fram Even Grans kapittel, hvor blant annet en Frp-politiker med humanistisk livssyn (Peter N. Myhre) er intervjuet.

- Etter min mening foregår verdikampen i norsk politikk mellom Frp og alle de andre partiene. Det er et direkte motsetningsforhold mellom HEFs verdier og konsekvensene av mye av Frps politikk, hevdet teologen.

Da brøt debattleder Søderlind inn, og sa at han personlig har minst like store problemer med ytterste venstre fløy når det gjelder praktiseringen av de humanistiske verdiene.
Gule var enig i at dette er en viktig diskusjon, men støttet Leirvik.

- I praktisk politikk er det mye viktigere å gjøre opprør mot Frp, enn med RVs manglende oppgjør med Pol Pot, sa han.

Skille mellom religion og humanisme?

- Forskjellene mellom kristendom og humanisme handler ikke om etikken, sa Gule, men gjorde et unntak for abortspørsmålet. Å knytte det humanistiske og det teosentriske sammen hevdet han er selvmotsigende.

Morten Holmquist fra Menighetsfakultetet sa seg enig.

- Man kan være enig om mye, men til syvende og sist er det en forskjell på humanisme og religion, sa Holmquist, som syns det er viktig at kirken er tydelig på hva den står for, for eksempel i møte med konfirmanter.

- Det er blitt en trend å fokusere på likhetene, men de overordnede strukturene i kristendom og humanisme er ulike, sa styremedlem i HEF, Sara Azmeh Rasmussen.

- Man kan ikke bare være snille med hverandre og samarbeide, sa hun videre, og påpekte at humanismen så vel som religionene trenger kritikk for å utvikle seg. Rasmussen var dessuten opptatt av viktigheten av å trekke humanismedebatten ut av det forholdsvis sekulære Norge.

Religionskritikk
Shoaib Mohammad Sultan, generalsekretær i Islamsk Råd Norge, roste samarbeidet mellom ulike religioner og livssyn gjennom Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. Han understreket også at han er positiv til religionskritikk, så lenge den finner sted i ryddige former.

- De siste årene er det kommet en flom av såkalte islamkritiske bøker. Disse har ikke kommet med relevant kritikk, men har i stedet virket hetsende og mobbende, sa Sultan. Som en mer positiv islam-bok fra de siste årene trakk han fram Lars Gules bok Islam og det moderne.

- Selv om jeg er uenig i mye av det som står i den, synes jeg boka er god, skarp, og respektfull, sa Sultan.

De store spørsmål

Debattleder Søderlind poengterte spøkefullt at det meste av kritikk som finnes av det humanistiske livssyn ligger på nivå med den usaklige islam-kritikken Sultan trakk fram.

Statsviteren Bernt Hagtvet var klar på hva han mener er det humanistiske livssynets største svakhet.

- Det gir ingen svar på de "store spørsmålene", noe som gjør at humanister får ekstra store problemer under kriser, mente han.

Filosofen Kaia Melsom understreket det ville være galt om humanismen ga svar på slikt.

- Kjernen i en rasjonell holdning er at konfrontasjon driver vår kunnskap videre. Vi humanister kan ikke være skråsikre, ettersom vi mener at kunnskap kommer fra mennesket. Mennesket har ingen absolutt viten, konstaterte hun.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...