Etter Norges første ikke-religiøse navnefest på Gjøvik den 6. august 1988 var det fellesfotografering på trappa.

Humanistisk navnefest fyller 20 år

Denne høsten er det 20 år siden noen nybakte foreldre på Gjøvik fant ut at de ville ha en alternativ navnefest for sine barn. - HEF var med, men det kom nok litt overraskende på dem, sier en av initiativtakerne. (10.9.2008)

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 18.01.2012 kl 15:51

Humanistisk navnefest fyller 20 år denne høsten. Norgeshistoriens første ikke-religiøse navnefest ble holdt i Gjøvik rådhus 6. august 1988. I dag arrangeres det Humanistiske navnefester over hele landet for nær 2000 barn i året.

Tradisjonen ble startet på Gjøvik i 1988 av et vennepar som alle var HEF-medlemmer og nettopp hadde fått barn. De ville gjerne markere sine nyankomne på en alternativ, ikke-religiøs måte. HEF hadde ikke et slikt tilbud, og det var venneparet litt forundet over.

- Ja, vi trodde egentlig HEF hadde et tilbud, men da vi undersøkte fant vi ut at det ikke var tilfellet. Så da måtte vi finne på noe selv, sier Anne Grete Garlimo, en av initiativtakerne.

Litt avventende HEF

Ifølge Bjørn Sivesind, en annen av initiativtakerne, var det slett ingen selvfølge at HEF ville ta ansvar for seremonien.

- Jeg tror det kom litt overrumplende på dem. Forbundet stilte seg bak oss, men tok ikke noe praktisk ansvar for gjennomføringen. Det var nok en del skepsis sentralt i forbundet til om dette var noe man burde begynne med, tror han.

Venneparet gikk så ut i lokalavisa og etterlyste andre som ønsket et slikt tilbud. Til slutt var det åtte foreldrepar med hvert sitt barn som stilte til seremoni.

- Vi lånte en sal i Gjøvik rådhus som passet fint for anledningen. HEF hjalp oss blant annet med å få den kjente fysikeren Helmut Ormestad som seremonimester, forteller Sivesind.

Han synes det er morsomt å tenke på at det de to venneparene tok initiativet til i 1988 nå har vokst seg til å bli et nasjonalt tilbud med 2000 navnebarn i året.

Sivesind er ikke selv lenger med i HEF, men kona hans Astrid Råbakk er fortsatt aktiv. Sønnen Andreas Råbakk Sivesind, som var ett av navnefestbarna i 1988, har også engasjert seg. Han var med på å stifte Humanistisk Ungdom på Tjøme i august 2007.

Anne Grete Garlimo forteller at initiativet også ble hilst velkommen av mange kristne menigheter den gangen.

- Det var mange som tok kontakt og sa det var fint at de mange som bare døper barna sine uten verken å tro på Gud eller mene noe særlig med det, nå har fått et alternativ, forteller hun.

Sterk økning etter 2002

20-årsjubileet ble markert på Gjøvik sist lørdag, under en navnefestseremoni i byen. Ett av navnebarna fra 1988, Oda Garlimo Toresen, ble overrakt blomster og generalsekretær Kristin Mile holdt tale.

HEFs seremonisjef Yngvild Kvaale gratulerer Gjøvik og forbundet med jubileet.

- Navnefest er en av de fire pilarene i HEFs seremonitilbud. Det dreier seg om å feire at et barn er født og har fått sitt eget navn og å ønske barnet velkommen til verden. Vi har stor tro på at denne seremonien vil vokse videre, sier hun.

Humanistisk navnefest øker forøvrig jevnt i popularitet. Mens tallet på navnebarn lå på drøye 1000 i året på starten av 90-tallet, har dette nærmest fordoblet seg fram til 2007. Den sterkeste økningen har vært fra 2002 og fram til i dag.

Se programmet for seremonien samt en rekke avisutklipp fra 1988 (pdf, 1,8Mb)

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Det muslimsk-dominerte landet gjør det lettere for folk å rapportere «religiøse avvik».

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Ni av ti europeiske jøder mener at det har blitt mer antisemittisme de siste fem årene, viser en EU-undersøkelse.

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Men på ett spørsmål er Finland mest religiøst.

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Dugnadsarbeidet for Brunstad Kristelige Menighet har et slikt omfang at det må regnes som ordinært arbeid, mener Arbeidstilsynet.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...