Angrepene 22. juli var et angrep på det mangfoldige Norge – det viser bildene av ofrene, og det viser også gravferdene i etterkant, som har vært spredt over nesten hele livssynsspekteret.

Noen av ofrene var medlemmer i Human-Etisk Forbund, blant dem Monica Elisabeth Bøsei, mangeårig leder for Utøya, og også kjent som Mor Utøya. Hun var et av de første ofrene for drapsmannen, og i dag holdes det humanistisk gravferdsseremoni for henne på Sundsvollen hotell. Statsminister Jens Stoltenberg vil være til stede. Human-Etisk Forbunds gravferdstaler Knut V. Engeland holder minnetalen, mens statsminister Jens Stoltenberg og Mari Aaby West fra AUF skal holde minneord. Etter seremonien følger den nærmeste familien kisten til Hole kirke, hvor Monica Elisabeth Bøsei vil bli gravlagt.

På VG-nett kan du se Stoltenbergs minneord.

I Kristiansand var det humanistisk gravferd i Oddernes kapell for Torjus J. Blattmann, som bare ble 17 år gammel. Fvn.no forteller hvordan ikke alle fikk plass i kapellet med 200 sitteplasser, flerfoldige fulgte gravferden over høytalerne i regnet utenfor. Gravferdstaler Olav Henriksbø fra Human-Etisk Forbund holdt i seremonien, men det var faren, Trond Blattmann, som selv holdt minnetalen for sønnen.

– Kjære, vidunderlige Torjus. I dag skal jeg holde min vanskeligste tale. Ingen foreldre skal overleve sine egne barn, Torjus, og miste de på denne måten. Det er så grusomt, det føles så urettferdig, og det er så fullstendig meningsløst. Torjus, du var en snill, kjærlig, omtenksom, høflig, og en gutt som var full av humor, innledet han minnetalen.

I går var det humanistisk gravferd på Rjukan for Silje Merete Fjellbu, som også ble bare 17 år gammel. Gravferden her ble holdt utendørs, familie, venner og bekjente tok avskjed med henne i Adminiparken, fordi den betydde mye for henne.

I sin tale beskrev Human-Etisk Forbunds gravferdstaler Erik Hofsten Silje Merete Fjellbu slik:

– Silje var lett å huske. Hun var synlig i bybildet, den glade jenta som hopper nedover gata og smiler til alt og alle. Mammas vimsehue og familiens gledesspreder. Fra Utøya kjent som Pink Panther etter sitt nyfargede neonrosa hår. Hun var jenta som ikke nøyde seg med å hilse og si hei der ute, hun skulle gi alle en klem, og da ble køen av nye bekjente straks lang.

Ifølge NRK stod folk musestille og lyttet til gravferdstaleren. Parken var fylt med samhold og stillhet.

– Ta med dere Silje videre inn i hverdagen, da får dere ikke sjokk når dere husker hva som har skjedd, sa Hofsten fra talerstolen.

Både Torjus J. Blatter og Silje Merete Fjellbu hadde vært humanistiske konfirmanter for få år siden.

– Medmennesker med samme verktøy som presten

Nestleder i Human-Etisk Forbunds hovedstyre og gravferdstaler, Tom Hedalen, har – sammen med gravferdstaler Knut V. Engeland – hånd om den humanistiske gravferdsseremonien for Monica Elisabeth Bøsei. Han kjenner på at det er en veldig spesiell situasjon.

– Dette er en brutal hendelse hvor mange er drept, og særlig det at det er så mange unge som er rammet. I tillegg er det store, til dels offisielle gravferder med mange mennesker, der pressen dekker det godt utover det som er normalt.

– Er det annerledes for dere som gravferdstalere fra Human-Etisk Forbund enn for kirkens prester, tror du?

– Vi møter de pårørende og deres venner som medmennesker. Det er ikke en veldig annen rolle enn den prestene har, selv om de kaller seg sjelesørgere. Det vi bidrar med er å gi familie og pårørende en verdig seremoni, som en verdig avslutning.

– Kan prester gi mer trøst?

– Jeg tror ikke det. Vi er der som medmennesker, med de samme verktøyene som en prest har. Vi lytter, viser empati og forståelse for den sorgen og den smerte de etterlatte har. Kanskje prester er mer trente, men vi har også rutinerte gravferdstalere som er dyktige medmennesker.

– Prestene har en fordel på at de har tilgang på verdige seremonilokaler, det sliter vi med å finne. Gårsdagens seremoni på Rjukan var en utendørsseremoni i en park – det er et godt eksempel på en kreativ løsning. I dag holder vi seremonien på et hotell.

– Fri tanke er kjent med at i et av tilfellene hindret mangelen på verdige seremonilokaler at humanistisk gravferd ble valgt, hva tenker du om det?

– Jeg synes det er veldige synd, men jeg har full forståelse for at en familie velger slik. Samfunnet er litt i startfasen med å tenke disse tankene. Og det er samfunnet som har en utfordring i forhold til å gi disse familiene et reelt valg. Jeg tror kanskje at vi i etterkant av det som har skjedd i Oslo og på Utøya kanskje vil få mer fokus på dette med tro og livssyn, og respekt for at andre tror og mener annerledes enn oss selv. Og for at vi skal få en reell tros- og livssynslikestilling – særlig når det gjelder livsfaseriter – må det legges fysisk til rette for det, sier Tom Hedalen.