Human-Etisk Forbund-gruppa på Facebook er i sterk vekst. - Jeg tror dette kan bli en viktig kanal for å knytte kontakt mellom humanister, sier Mari-Marthe Apenæs.
Humanister møtes på Facebook
Nettsamfunnet Facebook brukes til å bygge nettverk blant norske humanister. Flere humanistiske Facebook-grupper vokser raskt. - Dette er en fin måte å bygge nettverk på, sier Mari-Marthe Apenæs som administrerer gruppa "Human-Etisk Forbund"
Det er under en måned siden Mari-Marthe Apenæs registrerte seg på Facebook, og nå er hun administrator for de to raskt voksende gruppene "Human-Etisk Forbund" og "Unge humanister i Oslo". Apenæs er aktiv i det humanistiske ungdomsarbeidet i hovedstaden, og er begeistret for det nye verktøyet.
- Dette er veldig morsomt. Vi hadde et treff for unge humanister i Oslo sist helg, og da var det mye snakk om det. Jeg bruker Facebook til å informere om arrangementer, noe som har vist seg å være ganske effektivt, forteller Apenæs.
Som administrator for en gruppe kan Apenæs sende meldinger til alle medlemmer i gruppen. Meldingene sendes til de e-postadressene som brukerne har registrert. De trenger altså ikke å logge seg på webløsningen for å få informasjon.
Kontakt med gamle venner
Mesteparten av aktiviteten på Facebook skjer likevel mellom brukerne. Alle kan melde seg inn i en hvilken som helst gruppe, og man kan se hvem som er medlemmer av alle åpne grupper. I tillegg kan man knytte til seg andre brukere som venner og dermed bygge opp ei venneliste. Det er også mulig for enhver bruker legge inn bilder, kommentarer og starte diskusjoner med mer.
På denne måten dannes det nettverk av mennesker som har listet opp hverandre som venner og meldt seg inn i ulike grupper. Det som oftest nevnes som tiltrekkende ved slike systemer, er at det gjø det lettere å komme i kontakt med gamle venner.
- Jeg tror dette kan bli en viktig kanal for å knytte kontakt mellom humanister, sier Mari-Marthe Apenæs. Hun legger til at det også er en humanistgruppe i Bergen som har opprettet en Facebook-gruppe, samt at HUM-koret bruker Facebook til lukket intern kommunikasjon.
- Hvordan ser du på Facebook sammenlignet med tilsvarende nettsamfunn som for eksempel Myspace?
- Jeg har prøvd Myspace, men det likte jeg dårligere. Jeg fikk en masse spam-mail og en haug med folk som jeg ikke kjenner la meg inn i vennelista si. Det ble bare mas. Jeg liker Facebook mye bedre. Sidene er ryddige og har nesten ikke reklame, sier Apenæs.
En annen fordel med Facebook, er ifølge Apenæs at de aller fleste registrerer seg med sitt virkelige navn, og ikke bare anonyme "nicks". På denne måten blir det lettere å finne igjen gamle venner og lignende.
Apenæs forteller videre at mange av gruppene på Facebook er rene sympatigrupper, hvor man bare melder seg på for å "støtte saken". Gruppa "Vi støtter Kadra", er et eksempel på dette, sier hun
- Det kan nok også tenkes at noen melder seg inn i "Human-Etisk Forbund"-gruppa for å støtte saken og fortelle andre brukerne hvor de står livssynsmessig.
- Registrer deg
Apenæs oppfordrer alle humanister til å registrere seg på Facebook.
En liten teknisk finurlighet vil hun imidlertid forklare:
For å bli medlem av gruppa "Human-Etisk Forbund" må du først melde deg inn i nettverket "Norway", som er en slags samlegruppe for Norge. HEF-gruppa er ordnet inn under denne. Systemet er inndelt i to nivå; nettverk og grupper. For å få tilgang på ei gruppe, må du være medlem av det overliggende nettverket.
En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.
Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.
Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.
To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme nettleser som du bruker nå.
Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.
Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.
Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.
Dette nettstedet lagrer informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:
Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, noen personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.
Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskapsler
levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.
Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.
Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.
Teknisk info
Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster
en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.
Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.
Brukerinformasjon
Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen
vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.
Hvem lagrer vi data om?
Vanlige besøkende/lesere:
Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:
Noe teknisk informasjon som IP-adresse og nettleser lagres i webserveren sine logger. Denne tekniske informasjonen spares i 180 dager, og er nødvendig for at tjenesten skal fungere og for å ivareta sikkerheten.
Disse dataene utleveres aldri til hverken avisens ansatte eller tredjeparter.
Google Analytics teller sidevisninger for å opprettholde en besøksstatistikk. Denne informasjonen er anonymisert og kan ikke brukes for å spore deg.
Enkelte tredjepartstjenester som nedlastede skrifttyper og script kan logge din IP-adresse og annen informasjon på eksterne servere.
En informasjonskapsel settes for å identifisere deg som bruker mens du surfer på nettsidene. Denne slettes når du lukker nettleseren din, eller senest etter 360 minutter med inaktivitet.
Innloggede brukere og abonnenter:
Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:
Navn, adresse og annen kontaktinformasjon du selv oppgir i registreringsprosessen. Disse data er lagret frem til du sletter din brukerkonto.
Informasjon om abonnementet ditt, f.eks. når det ble kjøpt, hvordan det ble betalt, noen få sifre fra ditt kredittkort, abonnementets varighet og hvilket abonnement du har. Disse data lagres i 90 dager etter at abonnementet er utløpt eller til brukerontoen slettes.
NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive
feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.
Dine rettigheter:
Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.
Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.
Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.
Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg,
samt lese mange gode tips til hvordan du kan tilpasse hvilke annonser som vises. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.
NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.
Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke,
slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.
Vi tar ditt personvern på alvor
Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.
Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.
