Barack Obama er den første amerikanske presidenten som har inkludert ikke-troende i sin tiltredelsestale.

Historisk tale: Obama nevnte de ikke-troende

Amerikanske ateister er begeistret over å ha blitt nevnt og anerkjent i president Barack Obamas tiltredelsestale.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 21.01.2009 kl 14:03

- Det burde være en selvfølge at vi blir anerkjent som fullverdige borgere av dette landet, men slik har det vanligvis ikke vært. I sin tiltredelsestale gjorde president Barack Obama det mange burde ha gjort før ham, nemlig å framheve det store mangfoldet i dette landet som en styrke, og inkludere ikke-troende i denne miksen, sier presidenten i American Atheist, Dr. Ed Buckner i en pressemelding.

Det var i Barack Obamas tiltredelsestale i går at de ikke-troende for første gang ble inkludert og anerkjent i tiltredelsestalen til en amerikansk president.

- Vi vet at vår mangfoldige arv er en styrke, ikke en svakhet. Vi er en nasjon av kristne og muslimer, jøder og hinduer - og ikke-troende, sa Obama.

Secular coalition of America er også begeistret for at ikke-troende for første gang er blitt nevnt i en presidents tiltredelsestale. På sin hjemmeside har koallisjonen lagt ut et stort bilde av Obama, med overskriften "and nonbelievers", og lover å komme tilbake med en kommentar senere.

Historisk anerkjennelse i religiøst land

Kristendommen står sterkt i USA, og ateister har vært sterkt mistrodd i brede lag av befolkningen. Ikke minst derfor anses president-anerkjennelsen av de ikke-troende å være historisk.

George Bush senior, som var president fra 1989 til 1993, var for eksempel ikke like vennligsinnet overfor ateister. Da han ble spurt om han anerkjente "ateister som likeverdige borgere" under presidentvalgkampen i 1987, svarte han som følger:

- Nei, jeg vet ikke om ateister bør sees på som borgere. Heller ikke bør de sees på som patrioter. Dette er en nasjon under Gud, sa Bush senior.

Det er også betegnende for situasjonen i landet at det var først i 2007 USA fikk sin første ikke- troende kongressrepresentant, Pete Stark. Han vil imidlertid ikke kalle seg "ateist" offentlig, men aksepterer betegnelsen "ikke-teist". En person som står fram som ateist har fortsatt små sjanser til å bli valgt til politiske verv i USA.

Sterkt religiøs seremoni likevel

Anerkjennelse av ikke-troende til tross; Obamas tale og hele arrangementet i går bar sterkt preg av kristendommens sterke stilling i landet. Tiltredelsestalen inneholdt mange referanser til Gud og Bibelen, samt de obligatoriske "God bless..."-velsignelsene på slutten.

Og det var ikke slutt med det. Etter Obama kom lederen av en av USA "megachurches", Rick Warren, opp på scenen og holdt en felles bønn.

Deretter fulgte pastor Joseph Lowery med nok en bønn og velsignelse. Denne ble avsluttet med at alle tilhørerne, inkludert president Obama, ropte "amen" i kor gjentatte ganger.

Blandede følelser

Nettopp dette gjør at mange ateister i USA også rynker litt på nesa over innsettelsesseremonien.

- Han slengte ut et bein til oss, men hvor mye betyr dette når Rick Warren kom med en kristen bønn rett etterpå. Det var fint at han nevnte oss, men vi burde kanskje vente med den store applausen til det kommer noe som virkelig betyr noe, skriver Hemant Mehta på bloggen Friendly Atheist.

Også de kristne har lagt merke til at de ikke-troende ble nevnt.

- Det er ganske vanlig å inkludere ulike trosretninger i tiltredelsestalen, men dette er første gang de ikke-troende blir nevnt. Det er jo grunn til å notere seg, sier Steve Waldman fra Beliefnet.com til New York Times.

David Domke, professor i kommunikasjon ved Universitetet i Washington, Seattle, har forsket på religiøst språk i ulike presidenters tiltredelsestaler og er begeistret over Obamas inkludering av de ikke-troende.

- Denne inkluderende holdningen er et historisk vendepunkt når det gjelder amerikanske presidentinnsettelser, sier Domke til USA Today.

Han anser ellers Obamas tale for å være "midt på treet" når det gjelder religiøst innhold. - Det var litt mer religion enn hos Ronald Reagan, men litt mindre enn hos George Bush senior, sier han.

Obama vil også "gjenreise vitenskapen"

Det er ikke bare inkluderingen av de "ikke-troende" som vekker begeistring. Obama slo også fast at han vil "gjenreise vitenskapen til den status den fortjener".

- Denne anerkjennelsen av vitenskap er svært velkommen når man tenker på den politiske og ideologiske innblandingen fra hans forgjenger, som både hindret forskning på stamceller og bare motvillig aksepterte at klimaendringene er menneskeskapte, skriver Andy Coghlan i New Scientist.

- Presidentens tale var overraskende humanistisk, så det er håp, konstaterer president i den internasjonale humanistunionen IHEU, Sonja Eggerickx.

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Men på ett spørsmål er Finland mest religiøst.

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Dugnadsarbeidet for Brunstad Kristelige Menighet har et slikt omfang at det må regnes som ordinært arbeid, mener Arbeidstilsynet.

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Presenterer sitt forslag til ny GMO-regulering i dag.

Reaksjon mot muslimsk lærer som nektet å håndhilse, er ikke diskriminering

Reaksjon mot muslimsk lærer som nektet å håndhilse, er ikke diskriminering

Diskrimineringsnemnda slår fast at vikarlæreren ble forskjellsbehandlet på grunn av religion, men deler seg i vurderingen av om det er diskriminering.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...