Kirkeminister Trond Giske fikk forslagene til styrket kirkedemokrati den 13. mai. HEF er sterkt skeptisk til en rekke av forslagene. Utvalgsleder Trond Bakkevig til høyre. Foto: KKD

HEF varsler kamp: - Hvis kirken får, må alle få

#Staten vurderer frikjøp for å stimulere folk til å ta på seg verv i kirken. - Da må også alle andre få, skriver HEF i sin høringsuttalelse til demokr...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 03.09.2008 kl 10:26

Staten vurderer frikjøp for å stimulere folk til å ta på seg verv i kirken. - Da må også alle andre få, skriver HEF i sin høringsuttalelse til demokratireformen i kirken.

Tekst: Even Gran
Publisert: 3.9.2008

Hvis ikke demokratiet i kirken er betydelig styrket innen utgangen av 2014, kan Arbeiderpartiet og Senterpartiet komme til å stemme mot hele det enstemmige statskirkeforliket partiene på Stortinget la fram 10. april i år.

For å komme de to partiene i møte, har Kultur- og kirkedepartementet satt ned et demokratiutvalg for å utrede en slik "styrking av demokratiet. Utvalget, som ble ledet av Trond Bakkevig, la fram sin rapport den 13. mai.

De viktigste grepene i Bakkevigs rapport er som følger:

  • Kirkevalg samtidig som offentlige valg

  • Flere direktevalgte lekrepresentanter til kirkemøtet som samlet sett får mer makt på bekostning av "de geistliges" makt (dvs. de som sitter i teologiske fagstillinger; prester, biskoper etc.).

  • Det skal sendes valgkort til alle kirkemedlemmer

  • Frikjøp og møtekompensasjon for å stimulere til å ta på seg verv.

Det har vært diskutert å støtte opprettelsen av fraksjoner, en slags politiske partier, i kirken, for å øke engasjementet. De liberale og de konservative i kirken kunne for eksempel ha dannet hver sin fraksjon. Bakkevig foreslår ikke dette. Isteden skal alle kandidater til valg settes opp alfabetisk på en liste.

Problematisk å stille statlige krav

Høringsfristen for disse forslagene går ut denne uka. HEF retter skarp kritikk mot hele prosessen i sin uttalelse.

Forbundet er først og fremst bekymret for at staten overhodet ser det som sin oppgave å "styrke demokratiet i kirken". HEF mener dette er en ren indrekirkelig utfordring som staten ikke har noe med.

- Det er menneskerettslig problematisk at staten stiller spesifikke krav til indre forhold i kirken som betingelse for å gi kirken selvstendighet, slår forbundet fast og minner om at Den norske kirke har samme krav på selvstyre som alle andre tros- og livssynssamfunn.

HEF er også bekymret for uklarheten rundt hvilke krav som stilles til demokratiet i kirken for at staten, og da spesielt Ap og Sp, skal gå for statskirkeforliket også i 2014.

- Det er uklart om kravet er at nye valgordninger skal være etablert, eller om det er den reelle oppslutningen om valgene som skal være kriteriet, konstaterer HEF.

Statlig frikjøp må gjelde alle

Ett av Bakkevigs forslag er at staten frikjøper og kompenserer for tapt arbeidsfortjeneste for folk som tar på seg kirkelige verv.

HEF minner om at staten ikke kan innvilge et slikt gode til kirken, uten å samtidig å innføre dette også for alle andre tros- og livssynssamfunn.

- Dersom en slik ordning blir innført for Den norske kirke og ikke for andre som påtar seg tilsvarende verv i andre tros- og livssynssamfunn, vil det være en klart diskriminerende ordning i strid med § 16 og Menneskerettsloven. Vi vil anta at flere tros- og livssynssamfunn sliter med å rekruttere tillitsvalgte, og at en statlig finansiert ordning ville være velkommen for flere, skriver HEF.

Diskriminerende med samtidige valg

Bakkevig foreslår videre at kirkevalg skal arrangeres i "tilknytning til" offentlige politiske valg, enten i samme lokale i et tilstøtende rom, eller i umiddelbar nærhet på samme tid. Dette er en løsning HEF fraråder på det sterkeste.

- Dette er ikke et spørsmål om hva som er praktisk, men om hva som hører hjemme hvor i et moderne samfunn. Skillet mellom statsborgerskap og kirkemedlemskap er historisk hardt tilkjempet og fortjener respekt. En slik løsning vil være en svært betenkelig sammenblanding av sivile, allmenne anliggender som angår alle borgere i landet og indre kirkelige forhold som bare angår medlemmer av et bestemt trossamfunn, konstaterer HEF.

Forbundet mener en slik sammenblanding er enda mer uheldig i en tid da båndene mellom stat og kirke er i ferd med å oppløses.

For å bøte på dette sier Bakkevig at også andre tros- og livssynssamfunn kan gjøre det samme. Dette sukrer ikke pillen for HEF.

- Det er opplagt at de færreste vil ha noen reell mulighet til å benytte seg av en slik ordning. Dermed diskriminerer man indirekte, konstaterer HEF og varsler at de vil be Likestillings- og diskrimineringsombudet vurdere om en slik ordning er lovstridig, hvis den blir realisert.

HEF reagerer også på ordbruken i innstillingen der kirkelige valg stadig omtales som parallelle til "andre offentlige valg", som om kirkevalgene på en eller annen måte også er "offentlige".

- Denne sammenblandingen er med på å utydeliggjøre forskjellen på allmenne og indrekirkelige forhold, skriver forbundet.

Alle bør først få brev om medlemskap

Til sist trekker HEF fram Bakkevigs forslag om å sende ut valgkort til alle kirkemedlemmer.

Forbundet ser at det er en mulighet for at man på denne måten kan få gjort flere folk oppmerksom på at de faktisk er registrert som kirkemedlemmer, og at dette kan bidra til å rydde opp ytterligere i kirkeregisteret.

HEF har imidlertid et forslag til hvordan dette kan gjøres på en bedre måte.

- Vi anmoder om at det primært sendes et brev til alle husstander i Norge med opplysninger om oppføring i Den norske kirkes medlemsregister. Vi er redd det ikke er tilstrekkelig å bare sende ut valgkort. Med den lave oppslutningen det så langt har vært om kirkelige valg, regner vi med at mange bare vil kaste et slikt valgkort uten å sjekke opplysningene om sin egen oppføring nærmere, antar HEF.

Forbundet slår likevel fast at hvis man bestemmer seg for å sende ut valgkort, er det en forutsetning at mottakeren gjøres uttrykkelig oppmerksom på hvordan man skal forholde seg dersom man er feilaktig oppført som medlem.

- Det må tilbys en enkel og kostnadsfri metode for den enkelte til å rette eventuelle feiloppføringer, skriver HEF.

Statskirkeforliket er ingen fristilling

Forbundet minner også om at selv om denne demokratireformen lykkes, og statskirkeforliket med tilhørende grunnlovsendringer blir vedtatt i 2014, så er det fortsatt langt igjen til noe reelt skille mellom stat og kirke i Norge.

- Det skal fortsatt være en egen kirkelov som er hjemlet i Grunnloven. Kirken får heller ikke oppfylt sitt menneskerettslige krav på å bli eget rettsubjekt. Videre er det opplagt ikke snakk om noen reell selvstendighet for Den norske kirke så lenge geistlig ansatte fortsatt skal være statstjenestemenn og arbeidsgiveransvaret ligger hos staten, konstaterer forbundet.

Udemokratisk demokratihøring
Mange av de andre høringssvarene til demokratireformen klager over at det har vært svært kort høringsfrist. Dermed er det også svært få av 1700 høringsinstansene som har svart.

Da Fritanke.no sjekket lista over høringssvar i dag, hadde det kommet inn 114 uttalelser. Det er ca. 6,7 prosent oppslutning.

Les mer:

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil bruke 70 mill. på ny kirke selv om stadig færre i kommunen går i kirken

Vil bruke 70 mill. på ny kirke selv om stadig færre i kommunen går i kirken

Prioriterer kirke over ungdomsskole.

Skammens marsj i Warszawa

Skammens marsj i Warszawa

11. november marsjerte de polske statslederne gjennom Warszawa, i spissen for et tog der en stor del av deltagerne var åpenlyse høyreekstremister.

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...