Trond Enger mener det er urimelig at dette skal overstyre bevisste valg barnet gjør senere, som voksen. Foto: Pxhere

HEF taper tre millioner i året på urimelig prinsipp

– Dette kan vi ikke finne oss i, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger. Han vil ta saken opp med myndighetene.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Human-Etisk Forbund har rundt 3000 medlemmer som også er medlemmer i et annet tros- og livssynssamfunn, for det meste Den norske kirke.

Disse medlemmene får forbundet ikke offentlig støtte for. Loven sier at tilskudd bare kan kreves for medlemmer som ikke samtidig hører til Den norske kirke, eller et annet tros- og livssynssamfunn.

Ved dobbeltmedlemskap har medlemskap i Den norske kirke alltid forrang.

Ved dobbeltmedlemskap mot tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke, er det tros- eller livssynssamfunnet man først tilhørte som har forrangen. Dette prinsippet er ikke slått fast i lov eller forskrift, men er bestemt av Kulturdepartementet og går fram av veilederen «Forstandere i trossamfunn» (side 19), utgitt av departementet i 2012.

Vanlig logikk snudd på hodet

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger, reagerer på at Den norske kirke og/eller tros- eller livssynssamfunnet som man først ble medlem i, skal ha forrangen.

– Årlig får vi lister fra staten som viser at vi har rundt 3000 dobbeltmedlemmer. Dette er folk som har meldt seg aktivt inn hos oss som voksne, men som vi ikke får støtte for. Årsaken er at de fleste, sannsynligvis, ble båret inn i kirken som spedbarn og døpt. I rene kroner utgjør dette rundt tre millioner i tap for oss hvert år, sier han.

Enger mener det er urimelig at en kirkedåp som man ikke hadde noen råderett over som spedbarn skal overstyre et bevisst valg man gjør som voksen.

– Dette er å snu vanlig logikk på hodet. Det er selvsagt det bevisste og mest oppdaterte valget man har gjort som voksen som må veie tyngst, sier han.

– Er det ikke enklere å oppfordre folk til å melde seg ut de andre stedene, slik at de blir stående igjen som medlem bare ett sted?

– Det oppfordrer vi selvsagt til, og de fleste gjør jo det. Men fortsatt står vi igjen med rundt 3000 dobbeltmedlemmer årlig. Det er her vi mener vanlig logikk burde tilsi at det siste valget disse folkene tok, bør veie tyngst, sier han.

Enger legger til at rundt 25 prosent av de 3000 årlige dobbeltmedlemmene er folk som faktisk har meldt seg ut av Den norske kirke, men som likevel kommer opp som dobbeltmedlemmer på grunn av treghet i oppdateringen av kirkeregisteret.

Vil ikke finne seg i det

Enger vil nå ta saken opp med myndighetene.

– Vi kan ikke finne oss i å tape millionbeløp årlig på en slik urimelighet. Så her kommer vi til å gjøre noe.

– Hvordan vil du løfte saken?

– Det er mange måter å gå fram på, men en måte man kan få oppmerksomhet rundt dette på er snakke med folk på Stortinget for å få stilt et spørsmål spørretimen, sier han.
 
 

 
 
Undersak:

3000 DOBBELTMEDLEMMER ÅRLIG

I juni fikk Human-Etisk Forbund det årlige brevet fra staten om hvor mange av forbundets medlemmer som også står oppført i et annet tros- og livssynssamfunn. Årets tall er 3096 av nær 90.000 medlemmer.

Det er på ingen måte forbudt å være medlem i flere tros- og livssynssamfunn, men det offentlige betaler bare ut støtte for én person til ett tros- og livssynssamfunn. Innrapporteres personen som medlem i flere enn ett tros- og livssynssamfunn, er regelen at støtten skal gå til det første tros- og livssynssamfunnet vedkommende ble medlem av.

Staten gir ikke Human-Etisk Forbund beskjed om hvilket annet tros- og livssynssamfunn den enkelte er medlem av i tillegg til HEF, men trolig er de fleste dobbeltmedlemmer mot Den norske kirke.

Forbundet får imidlertid vite hvem dobbeltmedlemmene er. På grunnlag av dette sender forbundet hvert år ut et brev til alle dobbeltregistrerte med oppfordring om å klargjøre hvilket tros- og livssynssamfunn de ønsker å være medlem av.

Human-Etisk Forbund har årlig ca. 3000 dobbeltmedlemmer. For hvert av disse, taper forbundet rundt 1000 kroner i offentlig støtte. Til sammen blir det ca. 3 millioner kroner hvert år.

Rundt 2000 har stått dobbelt lenge

Medlemsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Per Hansen, forteller at rundt 25 prosent av de som innrapporteres som dobbeltregistrerte forsvinner etter ett år.

Dette er folk som nettopp har meldt seg inn i Human-Etisk Forbund og ut av kirken, men som på grunn av treghet i kirkeregisteret fortsatt står oppført der teknisk sett. Året etter, når kirkeregisteret har blitt oppdatert, forsvinner de fra listen over dobbeltregistrerte.

Enkelte foreldre melder seg også inn i forbundet for å få redusert pris på Humanistisk konfirmasjon. Noen av disse melder seg fort ut igjen etter at konfirmasjonen er overstått. Dette utgjør ca. 200 dobbeltregistrerte årlig.

Etter at disse gruppene er trukket fra, gjenstår det rundt 2000 som har vært dobbeltmedlemmer i mange år, og som hvert år har blitt informert om dette, men likevel velger å bli stående som dobbeltmedlemmer.

– Noen skriver at de gjerne vil være medlemmer både i Human-Etisk Forbund og i Den norske kirke, mens andre hører vi aldri noe fra, forteller medlemsrådgiver Per Hansen.

Han sier at HEFs landsmøte har vedtatt en høy kontingentsats på 1050 kroner for dobbeltmedlemmer, ettersom forbundet ikke får offentlig støtte for disse.

– Hvor mange betaler denne forhøyede satsen?

– Det er svært få. Jeg tror de kan telles på en hånd, sier Hansen.

Klager ikke i år

Økonomisjef i Human-Etisk Forbund, Harald Masst, sier til Fri tanke at forbundet har valgt ikke å klage på avkorting av offentlig støtte på grunn av dobbeltmedlemskap i år.

– Det har vi gjort i mange år. Der veldig ressurskrevende, og har aldri ført til noen endringer. Så i år bestemte vi oss for at det er bortkastet arbeid, sier han.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...