Brittany Maynard måtte flytte fra California til Oregon for å få hjelp til å dø i fjor. Hun ble 29 år.

Har tro på eutanasi-ja i California

California kan bli den sjette delstaten i USA som legaliserer assistert selvmord. Forslagsstillerne tror saken til 29 år gamle Brittany Maynard har gitt dem vind i seilene.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 23.01.2015 kl 19:10

Det er i dag fem delstater i USA som tillater legeassistert selvmord; Oregon, Washington, Vermont, Montana og New Mexico.

Onsdag meldte San Francisco Chronicle at California kan bli neste stat ut. Delstatspolitikerne Lois Wolk og Bill Monning (D) føler seg sikre på at saken til 29 år gamle Brittany Maynard har gitt dem så mye vind i seilene at de kan få flertall denne gangen, heter det i avisas papirutgave.

I begynnelsen av 2014 fikk Maynard beskjed om at hun hadde uhelbredelig hjernekreft, og ville dø i løpet av året. Hennes kamp for å få hjelp til å få dø før kreften gradvis spiste henne opp fikk internasjonal oppmerksomhet, også i Norge.

Saken hennes skapte mye sympati for de som ønsker å legalisere eutanasi. Til slutt måtte Maynard, som bodde i California, flytte nordover til Oregon for å få den hjelpen hun ønsket.

Oregon-modellen

Forslaget som Wolk og Monning nå legger fram for politikerne i USAs mest folkerike delstat, er basert på løsningen som er valgt i nabostaten Oregon. Den såkalte «Oregon-modellen», som også vår hjemlige Foreningen Retten til en verdig død går for, krever at to leger bekrefter at pasienten ikke har mer enn seks måneder igjen å leve, og er mentalt tilregnelig.

Alle behandlingsformer, samt lindrende behandling og smertekontoll, må være drøftet inngående med pasienten. Etter at pasienten har fått de dødelige medisinene, må han/hun selv bestemme når og om de skal tas. Pasienten kan ikke være avhengig av hjelp fra andre for å ta den dødelige dosen. Ingen leger kan tvinges til å bistå på noen måte.

Vil kjempe hardt mot det

Velgere i California har vendt tommelen ned for tilsvarende forslag fem ganger tidligere. Første gang i 1992, og deretter fire ganger mellom 1995 og 2008.

Motstanderne av også dette forslaget har allerede meldt seg.

– Vi er forberedt på å kjempe hardt mot dette, sier Tim Rosales til San Francisco Chronicle. Han er talsperson for organisasjonen Californians Against Assisted Suicide.

Rosales er blant annet bekymret for at folk skal presses til å begå assistert selvmord av for eksempel arvinger eller forsikringsselskaper fordi det er billigere å hjelpe noen til å dø enn å gi dem behandling. Også den katolske kirke har meldt seg på blant kritikerne.

California Medical Association, den ledende legeforeningen i delstaten, har ikke gitt lyd fra seg ennå, men har tidligere gått imot tilsvarende forslag.

Vurderer folkeavstemning

Organisasjonen Compassion & Choices, som jobber for å legalisere legeassistert selvmord, vurderer å få lagt ut saken til folkeavstemning hvis den ikke går gjennom i delstatskongressen i Sacramento. Meningsmålinger viser sterk støtte til retten til legeassistert selvmord, melder San Francisco Chronicle.

Selv om de skulle tape avstemningen, ser de for seg at en politisk prosess vil hjelpe til med å avdekke hvor svakhetene i forslaget ligger, slik at forslaget kan forbedres det før det går til en eventuell folkeavstemning.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Men på ett spørsmål er Finland mest religiøst.

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Dugnadsarbeidet for Brunstad Kristelige Menighet har et slikt omfang at det må regnes som ordinært arbeid, mener Arbeidstilsynet.

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Presenterer sitt forslag til ny GMO-regulering i dag.

Reaksjon mot muslimsk lærer som nektet å håndhilse, er ikke diskriminering

Reaksjon mot muslimsk lærer som nektet å håndhilse, er ikke diskriminering

Diskrimineringsnemnda slår fast at vikarlæreren ble forskjellsbehandlet på grunn av religion, men deler seg i vurderingen av om det er diskriminering.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...