De to ekstra versene på Din tanke er fri blir neppe sunget i Humanistisk konfirmasjon med det første. Foto: Fotograf Løtvedt, Bergen

Har du hørt de ukjente versene i Din tanke er fri?

-Piker vin og sang

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 10.05.2016 kl 19:08

«Din tanke er fri» synges over hele landet i disse dager i forbindelse med Humanistisk konfirmasjon. Sangen er opprinnelig tysk og opphavet er ukjent. Den eldste versjonen dukket opp i et notehefte tidlig på 1800-tallet, og sangen er oversatt fra tysk til mange språk, inkludert norsk.

I Norge blir sangen som oftest brukt for å markere den frie tankens kraft i møtet med det totalitære og undertrykkende. Sammen med Til Ungdommen er Din tanke er fri kanskje den mest brukte sangen i Humanistisk konfirmasjon.

Det er bare tre vers av sangen som er oversatt til norsk, og som brukes. Orginalversjonen på tysk har imidlertid fem vers, i enkelte versjoner seks. De siste versene har aldri blitt oversatt til norsk i noen kjent versjon, men de er enkle å finne både i den tyske, engelske og norske Wikipedia-artikkelen om sangen.

«For jenta mi står meg bi»

Lokallagsleder for Human-Etisk Forbund i Molde, Arild Waagbø, oppdaget de to ekstra versene i den tyske orginalversjonen, og fikk lyst til å prøve seg på en norsk oversettelse.

Waagbø forteller at det var en utfordring å få verserytmen, rimene og innholdet til å stemme, men synes selv han fikk bra sving på det. Her er forslaget:

4. vers:
For alltid vil jeg
la sorgene fare
Og aldri skal jeg
for tungsinnet svare
For latter kan lindre
alt trist i mitt indre
:/: Og tenke på samme tid:
Min tanke er fri :/:

5. vers
Jeg elsker denne vin
men jenta mi mere
I lag er tida fin
det blir ikke bedre
Alene og drikke
det gjør jeg jo ikke
:/: For jenta mi står meg bi:
Vår tanke er fri :/:

Piker, vin og sang

Det er spesielt femte vers som kan få folk til å rynke på nesen, skrevet som det jo er fra et mannlig perspektiv som en hyllest til vindrikking, glede og «jenta mi».

– Kommer dere til å legge inn de ekstra versene i Humanistisk konfirmasjon i Molde, Waagbø?

– Nei, absolutt ikke. De tre versene vi har brukt i årevis er slik Alf Cranner gjendiktet dem på 80-tallet. Det er en egen sang som er et ferdig verk, og som mange er glad i. Jeg håper vel igrunnen at ingen kommer til å bruke de to ekstra versene i noen Humanistisk konfirmasjon.

– Hva synes du om de to siste versene?

– De er morsomme, men sangen blir jo mye mer av en drikkevise når man legger dem til. Da passer det ikke lenger så godt i konfirmasjon, men på et julebord eller i annet festlig lag kan de kanskje legges inn, sier han.

Alf Cranner tror de to siste versene er et påheng

De tre versene av Din tanke er fri, slik den blir sunget i Humanistisk konfirmasjon og i andre sammenhenger, er gjendiktet til norsk av Alf Cranner. Sangen ble første gang utgitt på norsk av Cranner på ei plate med samme navn som kom ut i 1985.

Cranner forteller til Fritanke.no at han først framførte sangen under et jubileum for Amnesty International i 1981. Utgangspunktet for oversettelsen hans var viseboka «Flere viser» av Lillebjørn Nilsen som ble gitt ut i 1971. Her hadde Nilsen tatt inn de tre første versene av «Die Gedanken sind frei» på orginalspråket.

– Jeg baserte meg på de tre versene på tysk som stod i Lillebjørns sangbok. Det stod i viseboka at sangen ble brukt som en protestvise under religionskrigene på Martin Luthers tid – at det var noen som hadde blitt fengslet for sin tro, og som skrev sangen i protest for å formidle at «tankene mine får du aldri». Det handlet om protest mot en overmakt. Det var først senere jeg fikk greie på at det var to ekstra tyske vers, sier Cranner.

Han synes ikke de to siste versene passer inn i sangen, og føler seg ganske sikker på at de har blitt lagt til senere.

– Det er et tydelig stilskifte mellom de tre første versene, og de to siste. De tre første er seriøse, alvorstunge og politiske, mens de to siste minner mer om en drikkevise. De svekker kraften i sangen. Derfor tror jeg de har blitt lagt til senere. Det ville uansett aldri vært aktuelt for meg å ta dem med. De bryter helt med det jeg ønsker å formidle, sier han.

Cranner håper ikke de to siste versene blir lagt til i den norske versjonen.

– Nei, jeg håper sangen får beholde den verdigheten den har, og at den ikke havner på kroa, sier han.

Ingen copyright i gamle dager

Alf Cranner forklarer at det som kjennetegner den frie tradisjonelle folkediktningen, som «Die Gedanken sind frei» er en del av, er at folk la til og trakk fra som de ville. Og så levde de mest populære versjonene videre.

– Det var ikke noe som het copyright. Det var en muntlig tradisjon. Alle stjal og lånte fra hverandre. Sangene ble sunget rundt på barer og vertshus, og akkurat denne sangen har jo en fengende melodi og en gripende tekst så jeg kan tenke meg at den var populær. Og så var det kanskje noen som synes den ble litt for dyster og alvorlig, og gjerne ville muntre den opp litt slik at den passet bedre på vertshuset. Det trenger ikke være mer komplisert enn det, sier han.

Cranner forteller ellers at Johannes Gjerdåker har oversatt alle de fem versene av «Die Gedanken sind frei» til nynorsk.

Enig med Cranner - versene passer ikke inn

Lokallagsleder i Molde, Arild Waagbø, er enig med Alf Cranner. De siste to versene passer ikke inn. Han forteller at han ønsket å skille de to versene i form fra Cranners versjon ved å ta bort verselinjen «og slik vil det alltid bli», som gjentas i alle Cranners tre vers, og erstatte det med noe annet.

– Da blir det et formmessig skille mellom Cranners verdige tekst, til disse mer drikkevisepregede sisteversene, sier han.

Waagbø presiserer ellers at han har gjendiktet sangen på norsk mest for moro skyld, og at folk gjerne må sette igang, dikte og være kreative selv hvis de har noen bedre forslag.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Patrik Lindenfors i HEFs svenske søsterorganisasjon Humanisterna tror vårt naboland er på bedringens vei.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...