Sommeren 2010 ble Christopher Hitchens diagnostisert med kreft i spiserøret. Det gikk raskt nedover med ham, og i går, 15. desember 2011, døde han på MD Anderson Cancer Center i Houston, Texas.

Hitchens har siden rundt 2006, sammen med Richard Dawkins, Sam Harris og Daniel Dennett, blitt kjent som en av de mest prominente nyateistene. Det var spesielt boka med den utvetydige tittelen ”God is not great: How religions poisons everything” som etablerte ham i dette selskapet. Han ble gjerne oppfattet som den mest hardtslående av de fire, og opererte for eksempel med overskrifter som “The nightmare of the old testament” og “The "new" testament exceeds the evil of the "old" one”.

Engasjementet hans bunnet i et en sterk og konsekvent protest mot alle former for totalitær tankegang, noe han så religion som en del av. Dette ga seg også utslag i klare politiske holdninger. En av hans mer kontroversielle standpunkter var en støtte til USAs invasjon av Irak. Han fulgte imidlertid ikke de oppgåtte løypene, og var samtidig en svært tydelig Israel-kritiker og motstander av sionismen – ideologien som ligger til grunn for staten Israel.

– Jeg er en av de få personene med jødisk bakgrunn som mener at sionismen ville ha vært en elendig ide selv om det ikke fantes noen palestinere, skal Hitchens ha sagt.

Patetisk å vende seg mot gud når man skal dø

Hitchens var aktiv til det siste. Den siste artikkelen for magasinet Slate ble publisert så sent som den 28. november. Høsten 2010 debatterte mot sin egen bror, den kristne Peter Hitchens, om sivilisasjonen kan overleve uten Gud.

Etter at han fikk kreftdiagnosen, har han i en rekke intervjuer blitt spurt om han ikke føler behov for å vende seg mot en gud nå som han står for overfor tilintetgjørelsen, noe han klart og tydelig har avvist.

– Hvis det blir noen historier etter min død om at jeg ba om å bli frelst og ropte etter gud eller noe, så må dere ikke tro det. De kristne elsker å spre slike historier, men hvis det skjer så er det fordi jeg er veldig syk og delirisk. Du vil aldri høre meg si noe så patetisk mens jeg er ved mine fulle fem. Jeg forteller dette nå, slik at dere vet hvordan dere skal forholde dere til disse historiene hvis de kommer, sa Hichens i et intervju med CNN i august 2010.

I denne debatten fra høsten 2010, etter at han fikk kreftdiagnosen, går han hardt til angrep mot de som anser det som en høflig og vennlig ting å oppfordre døende mennesker til omvendelse.

– Tenk om jeg skulle gå bort til en døende katolikk å si at "alt du har stått for gjennom livet ditt er bullshit, prestene har lurt deg". Det hadde ikke vært en god ting å gjøre. Så "fuck that", utbryter han.

Den mest interessante av dem

Rådgiver i Human-Etisk Forbund, Didrik Søderlind, er kritisk til hele den nyateistiske bevegelsen. Men Hitchens var likevel hans favoritt blant de nyateistiske forgrunnsfigurene.

– Jeg synes han var den mest interessante av i gruppa Hitchens, Dawkins, Harris og Dennett. Han er ikke så opptatt av at religion er uvitenskapelig og slikt. Hitchens gikk mer inn på de religiøse påstandene om at religionen gjør oss til bedre mennesker, gir oss en bedre moral og slikt. Det synes jeg er en mer interessant dimensjon enn en diskusjon om det er rasjonelt å tro på gud eller ikke, sier Søderlind.

Han synes også det er grunn til å nevne det politiske engasjementet hans.

– Det som egentlig drev Hitchens var en kamp mot totalitær tankegang og undertrykking. Det ga seg utslag i en tydelig religionskritikk, men det er egentlig hans politiske engasjement som imponerer meg mest. Hitchens’ uttalelser om at Nord-Korea er det mest religiøse landet i verden er et godt eksempel på det. Hans støtte til invasjonen i Irak var motivert ut fra ønsket om å frigjøre mennesker fra tyranni. Så det er en tydelig linje her, sier Søderlind.

Han oppfordrer alle til å høre Hitchens snakke om ”The axis of evil” i dette foredraget.

– Her forklarer Hitchens på en veldig god måte hva det totalitære egentlig er. Jeg synes dette bildet av Hitchens som en hauk som unnskylder alle eksessene til det amerikanske militærvesenet er helt feil. Han lot seg for eksempel frivillig waterboarde, og konkluderte deretter med at det er tortur, noe amerikanske myndigheter inntil da hadde nektet for, sier Søderlind.

Han berømmer også Hitchens avsløring av Mor Teresa i boka ”The missionary position”.

– Her avslørte han en myte om Mor Teresa som også mange humanister og ateister han svelget, sier HEF-rådgiveren.

Søderlind mener verden blir et fattigere og kjedeligere sted uten Christopher Hitchens.

– Som hos de andre nyateistene, synes jeg religionskritikken hans er for unyansert og enkel, men han løftet også fram veldig spennende ting. Først og fremst var han en polemiker som elsket konfrontasjon. Som sagt, verden blir kjedeligere uten han, sier Didrik Søderlind.