Når man hver søndag møter mennesker man kjenner, overværer et show, hører foredrag, synger sanger, spiser kake og drikker kaffe, dekkes et grunnleggende behov i mange av oss. Menighetslivet et et viktig suksesskriterium for religionene.

Mange ex-religiøse opplever et savn når de mister troen, og må bryte med dette sosiale fellesskapet.

Det gjør komikeren Sanderson Jones og hans ateistkirke The Sunday Assembly noe med.

– Vi vil tilby noe til hele mennesket! «Fellesskapet var jo det beste med det» sier mange tidligere kristne jeg snakker med. Folk har behov for fellesskap. Derfor har vi laget en menighet for ateister, og ideen har spredt seg ut over alle våre forventninger, sier han i et intervju med den amerikanske humanistiske podcasten Humanist Hour.

Vokser av seg selv

Sammen med medkomiker Pippa Evans startet han The Sunday Assembly i bydelen Islington i London for et drøyt år siden, og siden har det hele eksplodert. I dag er det over 30 «Sunday assemblies» i Storbritannia, Irland og USA, og stadig flere kommer til.

Overfor The Humanist Hour, som er podcasten til American Humanist Association, Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon i USA, forklarer Jones at de i starten ikke hadde store ambisjoner ut over å samle noen venner i lokalmiljøet for et sosialt treff med sang, foredrag, kaker og kaffe.

Han er overrasket over for fort det har vokst.

– Vi har plutselig blitt kjernen i en verdensomspennende bevegelse. Det hadde vi ikke trodd. Det vokser av seg selv. Vi har truffet en nerve. Vi er støvkornet i østersen, sier en entusiastisk Jones til podcasten.

Høvlet det ned til "atheist church".

Overraskelsen til tross; Jones og Evans har etterhvert blitt ganske bevisste på å bygge opp et konsept som andre kan plukke opp. På nettsida deres finner vi oppskrifter og retningslinjer for folk som vil lage nye "Sunday assemblies".

På The Humanist Hour forteller Jones hvordan de kom fram til begrepet «atheist church», og deretter slagordet «live better, help often, wonder more».

– Jeg ville egentlig kalle det en «rasjonell, ateistisk, sekulær og humanistisk» kirke, men Pippa likte ikke det. De ordene betydde ikke noe for henne. Så vi høvlet det ned til «atheist church». Det gjør folk nysgjerrige. Det pirrer dem.

Man får ikke nødvendigvis sagt mer når man bruker flere ord, understeker han.

– Folk ramler av. Noen liker kanskje ikke ordet «humanist» for eksempel, fordi de opplever at det setter mennesker over dyr. Det er best med færrest mulig ord. Vi endte opp med «atheist church». Det er vanskelig å si «uten gud» uten å bruke ordet ateist, så vi valgte det. Du kan si «sekulær» men det setter ikke akkurat fyr på ting, sier han.

Ingen rolige, ukjente sanger

Å fyre opp stemningen ser nettopp ut til å være er mye av hensikten med The Sunday Assembly. Sanderson Jones forteller hvordan de bruker musikk for å gi folk den gode, entusiastiske følelsen.

– Vi sier til folk at de kan legge igjen kulheten sin utenfor. Vi spiller ikke den ukjente indielåta som betyr veldig mye for deg og fire andre. Vi spiller ikke sanger som Imagine, for den går for sakte. Vi spiller Eye of the Tiger og I’m so exited. Vi vil få folk oppstemte. Slik musikk gjør noe med hjernen din. Den setter deg i bra stemning og gjør at du får lyst til å komme tilbake, sier Jones.

Det er ikke noe galt med fellesskap

Det er en splittelse blant ateister i synet på om det er riktig å bygge fellesskap. Noen er sterkt imot å bygge «kirkekopier». Sanderson Jones er definitivt ikke en del av den gruppa.

– Det er noen som har opplevd negative ting i religiøse fellesskap, og så er de plutselig «imot fellesskap». Det må de gjerne være, men da trenger de jo heller ikke å komme. Det blir som navnet Adolf. Det har gått veldig av moten, men det er jo ikke noe iboende galt med navnet i seg selv. På samme måte er det ikke noe iboende galt med å samles for å synge og spise kaker. Ateister må også få lov til å ha fellesskap, sier han.

– Hvorfor kommer folk? spør Humanist Hour.

– De kommer for underholdningen, men blir for fellesskapet. Det er akkurat som i menighetene. Suksessen til religionene skyldes at de har tilbud til hele mennesket. Det er noe magisk som skjer når du snakker til den delen av oss som de religiøse kaller sjelen. Da skaper du en følelse av å være del av noe større enn deg selv. Vi er sosiale vesener. Jo mer ansvar vi får, jo mer involverte blir vi. Det er akkurat denne følelsen vi bygger på, sier han.

Jones forteller at de har begynt å tilby barnepass under møtene.

– Igjen, akkurat som i menighetene. Dette skal være en familiehappening, og da må det gå an å ta med seg barn. Folk som klager på bråk fra barna må bare finne seg i det. De hører med, sier han.

Jones forteller at han også personlig inviterer folk på middager og lunsjer hjemme hos seg selv flere ganger i uka.

– De jeg deler leilighet med begynner å bli litt lei, men dette er en viktig del av fellesskapsbyggingen. Vi trenger å knytte bånd og da er det veldig verdifullt å spise sammen, slår han fast.

Hør hele intervjuet med Sanderson Jones på The Humanist Hour.