Paneldeltagerne var enige om at bedre husdyrhold var mulig og ønskelig. Randi Oppermann Moe fra Veterinærhøgskolen (t.h.)mener dyrs liv i produksjon bør være naturlige, men ikke for naturlig. Foto: NOAH - for dyrsrettigheter/ Ingunn Mella

– Frittgående høns lever ikke nødvendigvis lykkelige liv

Er kyr, gris og høns fabrikkdyr – eller husdyr som aldri før har hatt det så bra? Det var blant spørsmålene som ble diskutert på dyreetikkonferansen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Før helga ble den årlig dyreetikkonferansen arrangert. Både politikere, forskere, dyrevernere, representanter fra bøndene, pelsdyrnæringa og veterinærer var på banen. Mange ulike tema ble debattert. Det var enighet om at bedre dyrehold er ønskelig og mulig.

– Husdyr er strengt tatt ikke i hus. I stedet for å snakke om «husdyr», er ikke «fabrikkdyr» i dag en mer riktig betegnelse?, ble det spurt innledningsvis.

Representanter for bøndene var imidlertid opptatt av å understreke at dyr aldri har hatt det bedre enn nå.

– Produksjonsdyr har det bedre enn noen gang i historien. Før ble dyr foret opp om sommeren og sultet om vinteren. Dødelighet og sykdom var mye mer utbredt. I dag imøtekommer vi dyrs behov i større og større grad, sa Ola Nafstad fra Animalia, et av fag- og utviklingsmiljøene for husdyrnæringa.

En av dem som var enig i at kunnskap om dyr er større enn tidligere var Randi Oppermann Moe fra Veterinærhøgskolen. Hun snakket om at det i dag er større bevissthet om at dyr i en viss grad må få leve ut det som kalles «motivert adferd». Høner har for eksempel biologiske behov for en pinne, en såkalt vagle, å sitte på når de sover og muligheten for å trekke seg tilbake i et rede. Å innrede bur slik at de får tilgang på dette er et tiltak for å bedre forholdene for høner. I dag er det i Norge lovpålagt at innredede bur skal inneholde vagle, rede og sandbad og klosliper.

– Hvor naturlig bør dyrs liv være i husdyrproduksjon?, spurte Oppermann Moe.

– Dyrs liv bør være naturlige, men ikke for naturlig, ifølge veterinæren.

Hun trekker fram at sult, aggresjon og sykdom også er naturlig, men at dette er negative faktorer som bør minimeres. Frittgående høner lever ikke nødvendigvis lykkelige liv, mener Oppermann Moe. Utedrift kan føre med seg en rekke problemer og har ført til at gamle sykdommer har blomstret opp. I mange europeiske land er det vanlig med nebbtrimming – altså å kutte av deler av nebbet slik at fuglene ikke skal hakke hverandre. Dette blir sett på som nødvendig for å muliggjøre utendørs løsdrift ettersom høner ellers hakker hverandre hvis de går mange sammen. Oppermann Moe er imidlertid kritisk til at vi må ty til denne type inngrep for å få driften skal fungere.

Men hvem skal overvåke dyrevelferden i Norge?

I dag er det Mattilsynet som har dette som en av sine mange oppgaver. Det var enighet på konferansen om at tilsynet/forvaltningen må styrkes og kanskje flyttes til en annen instans enn Mattilsynet. Et eget dyrepoliti underlagt justisdepartementet var ett av forslagene.

– Brannfolk må få opplæring i dyreredning, foreslo Torgeir Trædal, representant for Frp som deltok i paneldebatten, og som selv hadde vært brannmann. Han mente Mattilsynet ikke slår hardt nok ned på dårlig behandling av dyr og fikk ros fra blant andre Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne.

På tross av motsetninger foregikk debattene i dannede former. Men så helt på tampen av konferansedagen: en kvinne i salen som representerte en dyrevernorganisasjon fikk ordet og regelrett skjelte ut paneldebattanten fra Norges pelsdyralslag. Hege Gaudernack Tønnesen som representerte Norges pelsdyralslag innrømmet på sin side at pelsdyrindustrien på noen punkter kunne bli bedre på dyrevelferd.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...