Pakistanske Malala Yousafzai og indiske Kailash Satyarthi får Nobels fredspris for 2014. Foto: scanpix

Fredspris for kamp mot slaveri og undertrykking

Årets fredspris hyller alle barn som lider under slaveri, tvangsarbeid og menneskehandel, understreker prisvinner Kailash Satyarthi. Han deler prisen med Malala Yousafzai.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

En 17-årig muslimsk jente fra Pakistan, og en 60 år gammel mann og hindu fra India. Den verdenskjente prisfavoritten Malala Yousafzai, som nær ble drept av Taliban i 2012, fikk prisen sammen med den langt mindre kjente aktivistveteranen Kailash Satyarthi.

Prisen får de for sin kamp mot undertrykkelse av barn og ungdom og for alle barns rett til utdannelse.

Pris mot ekstremisme

Satyarthi har kjempet mot barnearbeid hele sitt liv og gledet seg fredag stort over pristildelingen.

– Dette er en hyllest til alle de barna som fortsatt lider under slaveri, tvangsarbeid og menneskehandel, sier han til TV-kanalen CNN-IBN.

– Jeg er takknemlig overfor Nobelkomiteen for at den erkjenner at millioner av barn lider i våre dager, i disse moderne tider, påpeker han.

Malala Yousafzai ville ikke avbryte skoledagen i Birmingham i England for å kommentere tildelingen, men varslet en pressekonferanse senere fredag.

Etter noen år med omstridte fredspristildelinger til Barack Obama, EU og den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo, beskrives årets pris om ukontroversiell, fortjent og fornuftig.

Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland la i sin begrunnelse vekt på at noe av det viktigste i kampen mot ekstremisme er å la barn få håp og gå på skole.

Unison jubel

Både fra norske organisasjoner og politikere var det unison jubel for tildelingen. Mange fremhevet at dette er en pris til verdens barn, og at de to vinnerne er fantastiske forbilder.

– Prisvinnernes engasjement for å sikre barns rettigheter og skolegang har inspirert en hel verden, sier statsminister Erna Solberg (H).

Redd Barnas Tove Wang viser til at Satyarthi arbeider for de barna som er mest kynisk utnyttet i barnearbeid og menneskehandel.

– Modige Malala er et symbol – ikke bare på jenters rett til utdanning, men også på barn og unge verden over som får sin utdanning ødelagt av krig og konflikt, sier Redd Barnas Tove Wang.

Det er beregnet at det i dag finnes 168 millioner barnearbeidere rundt om i verden. Mange av dem lever nærmest som slaver. Kristelig Folkepartis Kjell Ingolf Ropstad mener kampen mot slaveri er et viktig aspekt ved tildelingen.

– Dette er egentlig en anerkjennelse av en enormt viktig kamp mot slaveri, sier han.

Ropstad viser til at mennesker i nød selger barn til tvangsarbeid eller prostitusjon, mens andre utsettes for kynisme og utnyttelse under uverdige forhold.

Erkerivaler

Fredsprisen har også en storpolitisk dimensjon. De to vinnerne kommer fra atommaktene og de historiske erkefiendene India og Pakistan, som har utkjempet tre kriger mot hverandre siden 1947.

Fortsatt har ikke det hindudominerte India og det overveiende muslimske Pakistan klart å løse grensekonflikten i Kashmir.

I tillegg til denne konflikten sliter Pakistan med ekstremisme i form av fundamentalistiske islamistgrupper, hvor Taliban er den mest kjente.

– Dette er først og fremst en pris til ungdom og retten til utdanning, men kampen mot ekstremisme ligger der i bakgrunnen, sier direktør Kristian Berg Harpviken ved Institutt for fredsforskning.

Både Pakistan og India hilste fredag imidlertid den delte tildelingen velkommen.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...