Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Dag Hareide kom ut med boka "Hva er humanisme" i dag.
 Foto: Even Gran

Dag Hareide kom ut med boka "Hva er humanisme" i dag. Foto: Even Gran

Har skrevet bok om humanisme:

Forstår ikke hvordan humanismen kan være et livssyn

I dag lanserte Dag Hareide boka ”Hva er humanisme”. Kristin Mile synes deler av den er provoserede. Lars Gule kaller den skandaløs.

Publisert:

Sist oppdatert: 19.10.2011 kl 15:46

I morges lanserte Universitetsforlaget en ny bok i ”Hva er”-serien. Denne gangen er det humanismen som skal til pers.

Forfatter Dag Hareide er rektor på Nansenskolen på Lillehammer. Skolen har undertittelen ”Norsk humanistisk akademi”. Det er et historisk motsetningsforhold mellom Nansenskolen og Human-Etisk Forbund når det gjelder hvordan begrepet humanisme skal forstås. Denne uenigheten slo ikke overraskende ut under dagens boklansering også.

– Jeg vet at Human-Etisk Forbund ser på humanisme som et livssyn, men jeg forstår ikke hvordan det er mulig. Tanken er forvirrende. Det som er interessant er om du er ateist eller troende, eller om du for eksempel har tro på nyttefilosofi eller pliktetikk. Humanismen gir ikke svar på dette, og da skjønner derfor ikke hvordan humanismen kan fungere som et livssyn, mente Hareide.

Provoserende

Kristin Mile, generalsekretær i Human-Etisk Forbund, åpnet med å skryte av boka. Hun synes Hareide definerer kjerneelementene i humanisme på en god måte, slik at det også passer med hennes livssyn. Likevel synes hun også deler av boka er provoserende.

– Det er provoserende når du skriver at humanismen ikke kan være et livssyn. Det er ikke bare en liten gruppe som ser på humanismen som sitt livvsyn. Vi har undersøkelser som viser at rundt 25 prosent av Norges befolkning føler seg nærmest det humanistiske livssynet slik det er definert av Human-Etisk Forbund. Du kan ikke utdefinere alle disse menneskene og si at de tar feil, mente Mile.

Hun understreket at Human-Etisk Forbund på ingen måte prøver å ta monopol på humanisme-begrepet, men at forbundet gjerne vil ha aksept for at humanisme også er et fullt gangbart livssyn.

– Dette handler om å anerkjenne livssynet til en stor gruppe mennesker i Norge. Ellers må folk selvsagt få bruke begrepet som de vil. Det er også viktig å huske at heller ikke vi i Human-Etisk Forbund er entydige på at ”humanisme” er det beste navnet på livssynet vårt, understreket hun.

Mile kommenterte videre at definisjonen på humanisme neppe blir særlig klarere med denne boka.

Skandaløst

Lars Gule, tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund, var tydeligere enn Mile. Han mente det er skandaløst at en slik begrepsdefinerende bok avviser humanisme som livssyn.

– Humanismen er ikke mer uklar som livssyn enn kristendommen, islam og jødedommen. Her synes jeg Hareide roter det til. Et livssyn består av tre deler, et virkelighetssyn, en moral og et menneskesyn. Livsynshumanismen har et klart definert syn på alle disse tre områdene, og det er merkelig at Hareide ikke anerkjenner dette. Det er også skandaløst hvordan boka underkommuniserer det humanistiske opprøret mot religiøs autoritet som kom i opplysningstiden og som fortsatte med moderniseringen og sekulariseringsprosessene. Jeg mener en bok som dette i høyeste grad bør redegjøre for denne meget sentrale historiske motsetningen, konstaterte Gule.

Han slo også fast at ledende internasjonale leksika definerer humanismen som et ikke-religiøst livssyn og at det derfor er grovt av Hareide å utdefinere dette i en slik bok.

Må definere det som skal inn i Grunnloven

Hvis statskirkeforliket blir vedtatt neste år, vil det i fremtiden stå i Grunnlovens paragraf 2 at Norge bygger på ”vår kristne og humanistiske arv”.

På grunn av dette har det oppstått et behov for å få definert det noe ulne begrepet humanisme. Dette er bakgrunnen for at Hareide satte i gang med å skrive "Hva er humanisme". Og som han tidligere har uttalt til Fritanke.no, så kan ikke denne grunnlovsparagrafen vedtas hvis det er Human-Etisk Forbunds forståelse av humanisme som skal legges til grunn.

– Kristendommen har det vært mye snakk om, men humanisme har liksom bare glidd inn. Men når vi har lagt ordet inn i loven, må vi vite hva vi snakker om. Og humanisme handler ikke bare om å være snill, sa Hareide i innledningen.

Hareide definerer humanisme til å være bygget på seks søyler; menneskeverdet, den gylne regel, dannelse, demokrati, den frie kritiske tanke og dialogen. Med dette som utgangspunkt kan man gå i ulike retninger og knytte humanismen til ulike religioner og/eller politiske ideologier, mener han.

– Om du vil kalle deg humanist, vil du fort innse at det neppe er nok om du ønsker å si hva du har som livssyn. (sitat fra boka)

– Om du vil kalle deg humanist, vil du fort innse at det neppe er nok om du ønsker å si hva du har som livssyn. Man er for eksempel kristen humanist eller humanistisk sosialist. Det blir behov for bindestreker både foran og bak for oss alle, skriver Hareide.

Tre innfallsvinkler hvorav en er best

I innledningen sin skisserte Hareide tre ulike innfallsvinkler til begrepet humanisme. For det første har vi humanisme som noe som eksplisitt avviser religion. Den mener Hareide er problematisk blant annet fordi det er mange kristne som har kalt seg humanister. Dette er også en lite samlende måte å definere begrepet på, noe som er et problem hvis begrepet skal inn i Grunnloven, mener han.

For det andre kan man definere humanisme til å være et syn på at mennesket skal være alle tings mål. Også dette synes Hareide er problematisk, fordi natur og dyreliv mister sin egenverdi i et slikt syn.

Den innfalsvinkelen Hareide har valgt, er den som tar utgangspunkt i menneskeverdet, og som utleder en etikk fra dette. Da følger den gylne regel, dannelse, demokrati og de andre tingene automatisk, mener han.

Hareide skriver også om hva humanisme ikke er, i et eget kapittel om antihumanisme. Og selv om han mener religionskritikk er viktig, så har han lite til overs for den nyateistiske religionskritikken fra folk som Sam Harris, Christopher Hitchens, Richard Dawkins og Michel Onfray.

– ”Nyateistene” skiller seg ut ved å gå til et frontalt angrep på religionen i seg selv, og ønske den all mulig tilbakegang, skriver Hareide.

Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.

Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.

blog comments powered by Disqus