Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Obama var de fleste ateisters foretrukne kandidat, men vil han inkludere dem i sitt Amerikas Forente Stater?

Obama var de fleste ateisters foretrukne kandidat, men vil han inkludere dem i sitt Amerikas Forente Stater?

Forsiktig optimisme blant ateister i USA

Sønnen til en fritenkende liberal humanist som ikke bekjente seg til noen religion blir 20. januar innsatt som president i USA. Amerikanske ateister uttrykker forsiktig optimisme, men ikke alle er like overbeviste.

Publisert:

Sist oppdatert: 07.11.2008 kl 15:57

- God bless you, and God bless the United States of America, avsluttet Barack Obama sin tale på valgvaken i Chicago etter at det var klart at han er den neste presidenten i USA. I amerikansk politikk kommer man ikke utenom Gud.

Likevel har årets valg vært oppløftende for amerikanske ateister, som har fått tro på at de også kan utgjøre en forskjell.

Fritanke.no skrev forut for valget at antallet amerikanske ikke-religiøse er fordoblet siden 1990 og nå utgjør omkring 15 % av befolkningen, og at denne gruppen var tilbøyelig til å stemme på Obama. Det var en rekke ateistgrupper for Obama under valgkampen, og kanskje har ateister spilt en avgjørende rolle på vektskålen flere steder.

Kommentarer på amerikanske skepsis- og ateistnettsted og -blogger viser en enorm lettelse over å ha sluppet kristenkonservative Sarah Palin, men siden svært mange i disse bevegelsene også er tilbøyelige til å tilhøre de politisk liberale, er det også mye genuin glede over Obamas seier.

Tror på konkret forandring

Ateistbloggeren "Friendly Atheist" Hemant Mehta i Secular Student Alliance i USA var blant Obamas tidligste tilhengere og oppsummerer for Humanist Network News (HNN) hva slags Obama-politikk man kan forvente på stridsspørsmål ateister og humanister har vært opptatt av.

Tre stater - California, Arizona og Florida - stemte for lovgivning mot homofile ekteskap på valgdagen. Mehta skriver at homofile ekteskap nok ikke vil bli innført på statlig nivå. Obama støtter partnerskap, men "tror på det "tradisjonelle" ekteskapet". Spørsmålet om homofile ekteskap mener han bør avgjøres på delstatsnivå.

- På grunn av denne hands-off-innstillingen tror jeg vi vil se flere stater tillate homofilt ekteskap. Ikke alle stater vil støtte like rettigheter ved slutten av Obamas periode, men flere vil være på vei i den retningen, skriver Mehta.

De såkalte "trosbaserte initiativ" - statsstøttede veldedige og sosiale program i regi av trossamfunn - som ateister og humanister er sterkt skeptiske til, vil ikke forsvinne, men vil i stedet bli utvidet. Mehta ser likevel positivt på det:

- Midlene vil bli overvåket nøye og vil bare kunne brukes på sekulære program. Med andre ord vil ikke misjonering være tillatt med statlige midler, og diskriminering basert på religion vil være forbudt både i forhold til de som får hjelp og de som blir ansatt, skriver Mehta og siterer Obama:

- La det være helt klart, som en som har undervist i konstitusjonell lov, er jeg en sterk tilhenger av skillet mellom stat og kirke, men jeg tror ikke et slikt samarbeid vil underminere denne ideen - så lenge vi følger noen grunnleggende prinsipper.

Derfor er Mehta også sikker på at respekten for skillet mellom stat og kirke nå styrkes, selv om Obama vil komme med stadige referanser til sin egen religiøse tro i sine taler. Noe som selvsagt vil irritere ateister.

Han mener videre avholdenhet fra sex-programmene vil forsvinne fra skolen, og at man heller vil se en satsning på alderstilrettelagt seksualundervisning.

Dessuten avslutter Mehta med flere optimistiske forutsigelser: som at stamcelleforskning på embryo vil bli statsfinansiert etter hvert, utnevnelse av rasjonelle høyesterettsdommere, mer støtte til vitenskapsutdanning og sikring av kvinners rett til abort.

Dessuten tror han antallet ikke-teister i offentlige posisjoner vil dobles eller tredobles i løpet av to år. Det vil ikke innebære en så voldsom økning som det kan høres ut: per i dag er det bare én åpen ikke-religiøs representant i Kongressen, Demokraten Pete Stark, mens det er ingen i Representantenes hus.

Kandidatene distanserte seg fra ikke-troende

Talspersoner for de ulike organisasjonene er mer avmålt i sin begeistring. Det har vært misnøye med at også kandidatene ved dette valget - både presidentkandidatene og de fleste av kandidatene til Senatet og Representantenes hus - har holdt armlengdes avstand til humanist- og ateistgrupper.

Ifølge Lori Lipman Brown i Secular Coalition for American, en lobbyistgruppe som arbeider for ikke-religiøses interesser overfor offentlige myndigheter, var det nytt at også Demokratene så tydelig distanserte seg fra sekulært innstilte og forsøkte å appellere til evangelisk kristne. Det siste uten egentlig å lykkes med det. Blant annet begynte det demokratiske landsmøtet med en økumenisk samling.

- Det ville vært så enkelt å inkludere en "humanistisk kapellan" (amerikansk begrep), men vi ble fullstendig ignorert.

Likevel er hun optimistisk og tror det vil bli forbedringer i forhold til de siste åtte års religiøst påvirkede administrasjon, selv om hun er bekymret for de "trosbaserte initiativene".

Det samme mener Ronald Aronson, professor ved Wayne State-universitetet og forfatter av boka Living without God: New Directions for Atheists, Agnostics, Secularists, and the Undecided:

- Tilværelsen vil bli bedre for sekularister - og nesten alle andre - under Obamas presidentskap, men pietismen vil fortsatt leve i Amerika, og vi sekularister vil i det store og hele forbli et fragmentert, uorganisert ikke-fellesskap.

Roy Speckhardt i American Humanist Association uttrykker glede over valget av Barack Obama, som han karakteriserer som "en mann som er oppdratt som humanist og nå befinner seg i den liberale enden av det kristne spektrumet". For som det framkom i primærvalgkampen da Obamas familiebakgrunn var i medias søkelys: Obamas amerikanske mor, Ann Dunham, var ifølge venner "en liberal og en humanist" som "var interessert i religion, men ikke fulgte noen selv. Hun var en fritenker".

Positive hendelser i valgkampen

I tillegg trekker Speckhardt spesielt fram to hendelser fra valgkampen som et uttrykk for sekulære seire. For det første at den eneste åpne ikke-religiøse representanten, Pete Stark, ble gjenvalgt med klar margin. Han fikk mer enn 76 % av stemmene i sitt distrikt. For det andre at republikanske Elisabeth Doles mislyktes i sitt forsøk på å sverte sin demokratiske motstander Kay Hagen som "gudløs" etter at det var arrangert støttemøter for henne med ateister til stede. North Carolina ga sitt mandat til Kay Hagen.

Herb Silverman, presidenten i Secular Coalition for America, istemmer:

- I år har vi sett en sittende US-senator ikke bare bli beseiret, men tydelig kritisert etter å ha forsøkt å skape et bilde av sin motstander som gudløs, og nå ser vi et åpent gudløst medlem av Representantenes hus bli gjenvalgt med klar margin. Dette framstår for oss som framskritt.

I tillegg er det en seier for humanister og ateister i USA at et flertall i staten Washington stemte for å tillate aktiv dødshjelp etter Oregon-modellen.

Nå håper amerikanske ateister at de etter hvert om ikke annet også skal oppleve å bli "paid lip service to" fra sine politikere. Vil de en gang få høre president Barack Obama også nevner ateister, humanister eller ikke-teister i samme åndedrag som homofile, hispanics, asiater, demokrater og republikanere når han snakker om sitt Amerikas Forente Stater?

html .fb_share_link { padding:2px 0 0 20px; height:16px; background:url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat top left; }Del på Facebook